Politiforum-redaktør Erik Inderhaug.
Politiforum-redaktør Erik Inderhaug.

En gyllen anledning

Snart skal politiet få oppimot 400 nye medarbeidere. Det bør bli en permanent ordning - og staten må ta regninga.

Publisert

Koronautbruddet er nå i ferd med å sette politiet på prøve. I skrivende stund er det kjent at over 1700 ansatte i politiet er i karantene. Det tilsvarer 10 prosent av alle ansatte.

Hvor mange av disse som er politi, sivile eller jurister, vil ikke Politidirektoratet si noe om. Men med utgangspunkt i at snaut 60 prosent av alle ansatte i etaten er ansatt i politistillinger, er det ikke utenkelig å anslå at 1000 polititjenestemenn og -kvinner nå sitter i karantene.

Foreløpig har Politidirektoratet kontroll på situasjonen. Beredskapen lider ikke under frafallet av politifolk. Og karantene er - tross alt - en midlertidig ordning.

Men koronaviruset brer om seg. Og for operative politifolk spesielt, er det ikke alltid så lett å holde en til to meters avstand til publikum. Det ligger i jobbens natur.

For operative politifolk spesielt, er det ikke alltid så lett å holde en til to meters avstand til publikum.

«Det er en reel risiko for at flere av våre medarbeidere vil bli smittet eller pålagt karantene i tiden som kommer. Vi har kontinuitetsplaner for hvordan vi skal bemanne kritiske funksjoner også i en situasjon med enda flere fraværende», understreket politidirektør Benedicte Bjørnland i en pressemelding 19. mars.

Hvor går grensa for når det er for mange politiansatte i karantene? 2000 ansatte? 3000? 4000?

Når du leser dette, er det allerede to dager siden 1700 politiansatte var i karantene. To dager før det igjen, var tallet 1000. Det er lite som tyder på at antallet vil synke med det første.

Derfor er det så viktig at også politiet blir en prioritert gruppe for testing for koronasmitte. Forskjellen mellom å få sjekket ut en polititjenestemann for mulig smitte etter to dagers karantene kontra to uker, er som natt og dag.

Vi har selvsagt stor forståelse for at det er andre grupper som må og skal ha prioritet foran politiet - deiblant helseansatte.

Likevel er det smått ubegripelig at testkapasiteten fortsatt ikke er stor nok til at også politiansatte får prioritet - snart en måned etter at det første smittetilfellet ble bekreftet i Norge.

Sannsynligvis kommer den daglige politiberedskapen uansett til å bli godt ivaretatt under smitteutbruddet. Bekymringen for politiet er ringvirkningene av å få den beredskapsmessige kabalen til å gå opp.

Jo flere som er i karantene, jo større blir arbeidspresset på de gjenværende. Sannsynligheten for store utgifter til overtid, er overhengende.

Fokuset på beredskap vil få konsekvenser for andre deler av politiets virksomhet. Det er lett å se for seg at for eksempel etterforskningen blir skadelidende, dersom en større andel av de som jobber med dette havner i karantene eller omdisponeres til annen tjeneste.

I verste fall kan dette skape et etterslep det vil ta år å hente inn igjen. Og det kommer til å koste penger. Mye penger.

I verste fall kan dette skape et etterslep det vil ta år å hente inn igjen. Og det kommer til å koste penger. Mye penger.

For en etat som allerede står i økonomisk knestående er dette dårlige nyheter. Spesielt ettersom politiet enda ikke har fått noen lovnad om ekstrabevilgninger som en følge av utgifter knyttet til pandemien.

Det er oppsiktsvekkende at politiet fortsatt ikke har blitt inkludert i noen av regjeringens krisepakker som følge av koronautbruddet.

Vi håper det skyldes praktiske utfordringer knyttet til det som også for regjeringen må være en enorm ekstra arbeidsbyrde, og at også politiet kommer til å bli sikret mot langsiktige økonomiske konsekvenser.

Et tips til regjeringen er å begynne med å slå fast at de vil ta regningen for alle de 300-400 politibetjentene de har bedt Politidirektoratet om å ansette.

Et tips til regjeringen er å begynne med å slå fast at de vil ta regningen for alle de 300-400 politi-betjentene de har bedt Politidirektoratet om å ansette.

400 ansatte i 12 måneder blir fort en ekstrakostnad på en halv milliard kroner, alle avgifter og utgifter inkludert. Det er ikke penger politiet har liggende og slenge. Tvert imot.

De økonomiske utsiktene, spesielt for politidistriktene, er dystre. 400 nyansatte vil være et kjærkomment tilskudd, men regningen for å ansette dem kan fort ende opp med å gå til inkasso.

Derfor må regjeringen dekke kostnaden for nyansettelsene i sin helhet.

Og ikke bare det: De bør legge nok penger på bordet til å sikre faste politistillinger til alle sammen.

Dette er en gyllen anledning for regjeringen til å vise at de tar politiet på alvor i den krisen landet nå står i. På kort sikt handler det om å opprettholde en tilstrekkelig beredskap. På lengre sikt handler det om å minimere potensielle konsekvenser fra koronautbruddet.

Ikke minst vil det være et tydelig signal til de nærmere 700 ferdigutdannede politifolkene uten politijobb om at regjeringen tar jobbsituasjonen deres på alvor.

Det er et signal de har ventet lenge på.

Nå har regjeringen muligheten. Vi håper de bruker den.