Justisdepartementet og PF uenige om politibil-bemanning

Påstanden om at det kreves 18 politiårsverk for å bemanne én politibil døgnet rundt i Norge, er feil, mener PF-analytiker Dag Arne Thoresen.

Publisert Sist oppdatert

I slutten av juni ble politimeldingen lagt frem. Her hevdes det blant annet dette: «Med dagens arbeidstidsavtaler krever det 18 årsverk å bemanne en patruljebil 24 timer i døgnet, hele året. I Sverige er det tilsvarende tallet 12 årsverk. Politidirektoratet vil vurdere om forskjellene kan forklares gjennom ulikheter i landenes avtaleverk.»

Dag Arne Thoresen, analytiker i Politiets Fellesforbund.
Dag Arne Thoresen, analytiker i Politiets Fellesforbund.

Kilden til opplysningen er politianalysen fra 2013. Tallene fikk analytiker Dag Arne Thoresen i Politiets Fellesforbund (PF) til å stusse. Han satte seg derfor ned for å finlese politianalysen.

– Da jeg begynte å grave litt, oppdaget jeg at tallet 18 er feil. Det stemmer ikke overens med det som ligger til grunn i politianalysen. Det utredningen viser er at døgnkontinuerlig tjeneste kan bemannes med 6,4 årsverk ifølge utvalgets beregninger, sier han.

Siden det er to i politibilene blir tallet totalt 12,8 politiårsverk.

12,8 – Ikke 18

Thoresen siterer Politianalysen: «Utvalgets analyser viser at en døgnkontinuerlig tjeneste kan bemannes med 6,4 årsverk. Dette er basert på politiets arbeidstidsbestemmelser, medregnet fravær grunnet ferie, sykdom, obligatorisk trening med videre, og er kvalitetssikret av arbeidsgiveravdelingen i Politidirektoratet 23. mars 2013.»

Analytikeren viser til at tallet 18 har sitt opphav i hva ledelsen legger til grunn ved tjenesteplanlegging. I Politianalysen står det videre: «Noen politidistrikter legger til grunn 7,5 årsverk, noen 8, mens de fleste legger 9 årsverk til grunn for å dekke én døgnkontinuerlig operativ tjenesteperson. For å bemanne en patrulje bestående av to tjenestepersoner kreves dermed mellom 15 og 18 operative årsverk.»

PFs analytiker mener
12,8 politiårsverk er nok for å drifte en politibil i et døgn. Justisdepartementet mener imidlertid at behovet er 18 politiårsverk.
PFs analytiker mener 12,8 politiårsverk er nok for å drifte en politibil i et døgn. Justisdepartementet mener imidlertid at behovet er 18 politiårsverk.

– Det Politianalysen sikter til her, er svar på spørsmål som de har stilt ledelsen ute i politidistriktene om hva de legger til grunn når de planlegger tjenesten. Men det er forskjell på å planlegge og hva som i realiteten brukes av bemanning per bil per døgn, mener han.

Det reviderte regnskapet på hvor mange årsverk som faktisk benyttes, foreligger ikke etter det Thoresen erfarer.

– Men det som er viktig å få frem er at skal man legge utvalgets beregninger fra politianalysen til grunn, som baserer seg på hva arbeidstidsbestemmelsene og andre regler for fravær i tjenesten tilsier, er bemanningsbehovet faktisk bare 12,8 årsverk og ikke 18 som er worst case for å bemanne en døgnkontinuerlig patrulje. Det er nemlig politidistrikter som har rapportert til utvalget at det planlegger med både 7,5 og 8. Da blir 9 som en opplest og vedtatt sannhet helt feil å bruke som et helt generelt bemanningstall, sier Thoresen.

Tegner et skjevt bilde

– Vi har sannsynligvis det dyreste politiet i verden, sa Høyres justispolitiske talsperson, Peter Frølich, til Nationen før sommerferien.

Også politikeren siktet til døgnbemanningstallene som kommer frem i politianalysen. At svenskene til sammenligning «bare» behøver 12 politiårsverk per døgn per patruljebil, mente Frølich skyldtes i stor grad rigide norske ordninger.

– Vi kan være mer effektive, men hvis man skal ha flere politifolk i tjeneste, så må man betale for det. Man må se om det er mulig å ha mer fleksible arbeidsbestemmelser. Dette vil i så fall gjøres i tett dialog med politiet, med forståelse for at flere tjenestepersoner i arbeid er noe som koster penger, sa han til avisen.

PF-analytikeren Thoresen mener Frølich og politimeldingen tegner et skjevt bilde.

– Det er viktig å korrigere fakta her. Vår bekymring er at med det perspektivet, vil politiet kunne få tøffere arbeidsvilkår, fordi arbeidstidsbestemmelser kan bli endret, sier han.

Thoresen avviser at det er reglene om arbeidstidsbestemmelsene det er noe i veien med, men at det er grunn til å stille spørsmål ved politiledernes planlegging av ressursbruk knyttet til døgnkontinuerlig operativ tjeneste.

PF har vært i kontakt med Svensk politiforbund, som gir tilbakemelding om at tallet 12 er teoretisk, og minnet om at det må korrigeres for både trening, sykdom og ferie.

Justisminister Monica Mæland.
Justisminister Monica Mæland.

– Det betyr at svenskene skal høyere. Så det er ikke sant at svenskene er mye mer effektive enn nordmennene. Tallet er kanskje til og med høyere i Sverige enn i Norge, avslutter han.

De lærde strides

Justisdepartementet kommenterer saken på følgende måte: «I politimeldingen har departementet pekt på enkelte viktige rammebetingelser for effektivisering av politiets arbeid. Grunnlaget for vaktplanlegging som ligger i inngåtte arbeidstidsavtaler er en slik rammebetingelse. Departementet registrerer at det er en avstand mellom en teoretisk størrelse på 6,4 årsverk for å dekke én døgnkontinuerlig, operativ tjenesteperson, og virkeligheten ute i flertallet av politidistriktene, hvor det regnes med ni årsverk for den samme ytelsen», heter det i en uttalelse fra departementet til Politiforum.

I samme e-post har justisminister Monica Mæland dette å si om saken: – Det er årsaken til at vi i politimeldingen har signalisert at vi ønsker å gå gjennom avtaleverket for å sammenlikne norske og svenske arbeidstidsregler. Det er også veldig viktig at Politidirektoratet analyserer årsakene til at politidistriktene utnytter tilgjengelige årsverk forskjellig i vaktplanleggingen, sier hun.

Avslutningsvis legger Mæland til at, fordi fire av fem kroner i politidistriktenes budsjetter går til lønn, er dette forholdstallet svært viktig for den samlede ressursutnyttelsen i politiet.

– Selv en liten forbedring vil gi betydelig mer politikraft, sier justisministeren.

Peter Frølich viser til at dette er tall som både politiledere og Justisdepartementet opererer med, og som er lagt til grunn for både politianalysen og reformen.

– De er også dobbeltsjekket med flere politimestre. Det er ikke så interessant om man kan regne seg frem til et teoretisk lavere tall. Realiteten i politi-Norge ligger på pluss/minus 18 årsverk. Det hadde blitt månelyst om politilederne begynte å kutte ned på dette, og jeg har en mistanke om hvor kritikken hadde kommet fra først, sier han.