2. Gjennom den krypterte meldingstjenesten Signal.
Last ned appen og send en melding til en av Politiforums journalister. Telefonnumrene våre finner du under.
Alle tips blir behandlet konfidensielt.
Annonse
SKYHØYT: Forventningene var store til Politidirektoratet da det ble opprettet i 2001. Senere evalueringer har pekt på at ikke alt har blitt som man håpte, og nå skal igjen direktoratet evalueres.
Slik blir POD-gjennomgangen
Politidirektoratet (POD) kan miste oppgaver til Justis- og beredskapsdepartementet, særorganene eller politidistriktene.
Det kan bli konsekvensen når Politidirektoratet nå skal gjennomgås, slik regjeringen lovet i Hurdalsplattformen. Det er Direktoratet for Forvaltning og Økonomistyring (DFØ) som skal gjennomføre evalueringen.
Annonse
I oppdraget fra Justis- og beredskapsdepartementet blir DFØ bedt om å vurdere følgende:
Om PODs organisering, virksom- hetsstyring og arbeidsmåter er hensiktsmessig.
Om enkelte av PODs oppgaver bør fordeles til Justis- og beredskaps- departementet, særorganer eller politidistrikter.
Omfanget av PODs beslutnings- myndighet.
«Vi oppfatter at gjennomgangen skal legge relativt stor vekt på å vurdere organisering og oppgavefordeling», skriver DFØ i pro- sjektplanen.
– Jeg synes mandatet er godt, og peker på veldig mange viktige punkter som skal gjennomgås. Ikke bare oppgavefordelingen, men også hvordan styringsdialogen fungerer, og ikke minst PODs beslutningsmyndighet. Det er veldig bra at det nå blir gjennomført en skikkelig evaluering av POD, noe vi har vært en pådriver for, spesielt opp mot det politiske nivået, sier Unn Alma Skatvold, leder av Politiets Fellesforbund (PF).
Kritikk i 2013
Under ett år hadde gått siden 22. juli sist gang DFØ – som den gang het Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi ) – fikk i oppdrag å evaluere POD. Målet var da å «gi en vurdering av hvordan POD fungerer i forhold til intensjonene med opprettelsen av direktoratet», og å «identifi sere og gi anbefalinger om forbedringsområder».
Blant hovedkonklusjonene i rapporten som kom i 2013, var at POD ikke hadde innfridd forventningene fra da direktoratet ble etablert i 2001. Da var tanken at POD blant annet skulle være direktoratets «sentrale, strategiske og utøvende ledelsesorgan for iverksetting og koordinering av kriminalpolitiske tiltak».
Kritikken i rapporten gikk på at Justis- og beredskapsdepartementet og POD ikke har et «tilstrekkelig tydelig og omforent bilde av hva PODs direktoratsrolle skal omfatte og hvordan den skal utøves», noe som blant annet medfører «at POD ikke har ivaretatt en faglig rolle i tilstrekkelig grad, verken overfor departementet, ut mot etaten eller som en viktig aktør i samfunnsdebatten».
Difi /DFØ anbefalte den gangen blant annet et behov for å revurdere PODs rammebetingelser og utvikle POD som organisasjon, samt å styrke PODs faglige rolle.
Vil sammenligne
Arbeidet med den nye gjennomgangen ble igangsatt i mai, og sluttrapporten med konkrete anbefalinger skal sendes departementet innen 15. februar 2023. En føring fra departementet er at gjennomgangen i så stor grad som mulig skal gjøres på samme måte som i 2013.
– Vi benytter den samme analyse- modellen som lå til grunn for evalueringen av POD som ble gjennomført i 2012/2013. Det betyr at vi vil berøre mange av de samme temaene også nå. Blant annet vil noen av spørsmålene som vi stiller i spørreundersøkelsen rettet mot alle ansatte være de samme som vi stilte i 2012/2013, sier Ingunn Botheim, DFØs prosjektleder for POD- gjennomgangen.
De samme spørsmålene ble stilt også da DFØ/Difi først evaluerte POD i 2003/2004.
Slik gjør de det
Gjennomgangen av POD skal basere seg på forskjellig data om hvordan direktoratet fungerer:
Tilgjengelig informasjon i form av offentlige dokumenter som blant annet tildelingsbrev, årsrapporter, Riksrevisjonens rapporter om politiet, Politianalysen og områdegjennomgangen som ble gjennomført i 2020.
Relevante interne dokumenter i POD som kan belyse aktuelle problemstillinger, som for eksempel ulike planer og strategier, og den nylig gjennomførte medarbeiderundersøkelsen i politiet.
Intervjuer med representanter for ledere, medarbeidere og tillitsvalgte i POD og politiet, samt politimestrene og representanter for særorganer og Politiets fellestjenester (PFT) og Politiets IKT-tjenester (PIT). Også representanter for Justis- og beredskapsdepartementet og PODs samarbeidspartnere vil bli intervjuet.
En elektronisk spørreundersøkelse til alle ansatte i POD, samt til politimestrene og lederne av særorganene, noe som skal sikre at alle ansatte i POD vil få en mulighet til å bli hørt.
– Det gir mulighet for en viss sammenligning over tid. Helt konkret dreier det seg blant annet om spørsmål knyttet til hvordan POD ivaretar ulike roller og oppgaver, og om ansvarsfordelingen mellom POD og Justis- og beredskapsdepartementet, politidistriktene og særorganene oppleves som klar og hensiktsmessig, forteller prosjektlederen.
Hun understreker at selv om DFØ «i noen grad» vil kunne sammenligne resultatene fra evalueringen med resultatene fra tidligere evalueringer, så er de opptatt av å vurdere POD ut fra dagens situasjon og dagens rammebetingelser.
– Et sentralt poeng i gjennomgangen er også å skue fremover, og belyse hvilke utfordringer POD står overfor. Eksempelvis medfører den omfattende digitaliseringen i samfunnet utfordringer knyttet til digital kriminalitet, men også muligheter for politiet til å ta i bruk nye digitale verktøy og jobbe på nye måter. Våre anbefalinger vil være knyttet til hva som bør gjøres for at POD skal møte disse og andre utfordringer, og dermed sikre at ønskede resultater oppnås også i fremtiden, sier Botheim.
For PF-leder Skatvold handler evalueringen også om å gjøre POD bedre.
– En av grunnene til at jeg synes det er viktig å evaluere POD, er at vi merker at tilliten til POD ikke er så bra ute i etaten. Det er ingen tjent med, hverken POD eller politiet i det hele. Håpet mitt er at vi gjennom en ordentlig evaluering og oppfølgingen av denne, vil kunne styrke tilliten til POD igjen, sier Skatvold.
Hun peker på at fagforeningen blant annet er opptatt av at personalpolitikken i mye større grad må forvaltes der de ansatte jobber.
– Veldig mye av det som går på tilliten til POD, handler om HR og personalpolitikk. Det er også noe som har direkte innvirkning på våre medlemmers arbeidsvilkår, og dermed er et stort fokus for oss. Vi mener HR i POD detaljstyrer for mye, og at det istedenfor må være handlingsrom for å utøve god personalpolitikk i særorganene og politidistriktene. Medarbeiderne ute i etaten, som sitter mye tettere på, vil kunne gjøre dette på en bedre og mer treffsikker måte, sier PF-lederen.
Senterpartiet har et stående vedtak om å legge ned Politidirektoratet, og overføre oppgavene til politidistriktene, særorganene og Justis- og beredskapsdepartementet. For PF-lederen er det ikke nå ønskelig å gå tilbake til ordningen før PODs opprettelse i 2001, da politiet ble styrt direkte fra Justisdepartementet.
– Vårt mål er at POD skal gjøre det et direktorat er ment å gjøre. Vi mener det er en styrke at politifolk fra distriktene beordres inn til POD, men at direktoratet har vært på feil vei. Det skaper frustrasjon i etaten. Da må vi stoppe opp, se om POD har blitt det det skulle være, og våge å endre kursen, sier Skatvold.
Skatvold er selv involvert i gjennomgangen som fagforeningens representant i en referansegruppe for prosjektet, oppnevnt av Justis- og beredskapsdepartementet. Med seg i gruppa har hun blant annet representanter fra ledelsen i POD og politimestrene.
– PF har også satt ned en egen arbeidsgruppe for å sikre et godt grunnlag fra PF direkte inn i evalueringen, og til meg som sitter i arbeidsgruppa, forteller hun.
Prosjektleder Botheim sier DFØ har svært gode erfaringer med slike referansegrupper.
– Referansegruppen skal ha en rådgivende rolle overfor prosjektet, og kan gi oss innspill underveis i prosjektet og kommentere tekstutkast. Det er svært nyttig for oss å ha en åpen og uformell diskusjon med referansegruppen om våre funn og vurderinger, sier prosjektleder Botheim i DFØ.
Politiforum har stilt spørsmål til POD blant annet om hvilke forventninger de har til gjennomgangen og om hvordan POD selv vurderer at de har lykkes med å følge opp anbefalingene fra 2013-evalueringen. I et skriftlig svar via kommunikasjonsavdelingen, sier assisterende politidirektør Håkon Skulstad dette:
– Politidirektoratet ønsker en slik gjennomgang velkommen. POD kan alltid bli bedre og mer effektive i å løse de oppdragene vi har, og da er en slik gjennomgang en naturlig del av dette. Endringer og omstillinger er en del av alle etaters arbeid med kvalitetsutvikling, og vi kan nå ikke spekulere i konklusjoner eller konsekvenser av en slik gjennomgang. POD har utviklet seg som fagdirektorat de siste ti årene, og skal fortsette å gjøre det framover. Da er det naturlig at det ses nærmere på organisering og oppgavefordeling i lys av dette. Justis- og beredskapsdepartementet har satt av 1,4 millioner til gjennomgangen. Pengene tas fra politiets eget driftsbudsjett.
Analyse i fire deler
DFØ benytter en svenskutviklet modell for analyse av statlige virksomheter i sin gjennomgang av POD. Modellen tar utgangspunkt i fire problemstillinger:
Hva er PODs oppgaver, ressurser og mål? Handler blant annet om hvordan POD ivaretar og vekter den iverksettende og den faglige direktoratrollen, hva PODs mål er, og hvordan utviklingen i budsjett og antall ansatte har vært.
Hvilke resultater oppnår POD? Handler om hva POD får ut av ressursene sine, i form av blant annet kriminalitetsbekjempelse, tillit/opplevd trygghet og kriminalitetsforebygging.
Hvordan påvirker interne og eksterne faktorer resultatene? Handler om hvilke faktorer som påvirker PODs resultatoppnåelse; herunder blant annet PODs organisering, oppgavefordelingen mellom POD, politidistrikter og særorganer, PIT og PFTs rolle, departementets styring, medieoppmerksomhet og teknologisk utvikling.
Hvilke utfordringer og utviklingsbehov vil være spesielt viktige for POD i tiden framover? Handler om å få fram hvilke områder som kommer til å være viktige for at POD skal kunne ivareta direktoratrollen og oppnå ønskede resultater i tiden framover.