Askholt om ressurssituasjonen i Agder: – Sover dårlig om natten

Det kom fram under Politiets Fellesforbunds (PF) debatt under Arendalsuka i dag, hvor politimesteren innledet med å bruke Arendalsuka som eksempel.

– Det er et stort løft for oss. Det påvirker oss og vår beredskap i åtte uker etterpå. Da er det den daglige driften vi må redusere kapasiteten på, sier Askholt.

– Som en blekksprut

Politimesteren pekte på at hun er bedt om å gjøre adekvate prioriteringer.

– Og jeg bruker en del tid på å finne ut hva det skal være? Jeg føler meg som en blekksprut som prøver å strekke til i alle retninger, uten å helt få det til. Prioriteringene er veldig tøffe, sier Askholt.

Hun pekte på at restansene skyter i været i Agder.

– Jeg sover dårlig om natten når jeg ser hvordan utviklingen på straffesakstallene er, sier politimesteren.

– Pilene går i feil retning

PF-leder Unn Alma Skatvold viste til at fagforeningen har gjort en undersøkelse rett i forkant av Arendalsuka, for å kartlegge ressurssituasjonen i alle politidistriktene.

– Det viser seg at i omtrent alle politidistrikter er situasjonen kritisk. Pilene går i feil retning. Saksbehandlingstiden går opp og oppklaringsprosenten går ned. Politiet kommer ikke når folk trenger oss, sier Skatvold.

Temaet for debatten var «Den blå sonen - politiets oppgaver i en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon», hvor hybride hendelser, sammensatte trusler og andre kriminalitetsformer som sabotasje, spionasje, ulovlig etterretning og digitale angrep setter politiet under press.

– Dette utfordrer politiet hver eneste dag, sier Skatvold.

– Ingen ekstra ressurser

Som en del av undersøkelsen har PF spurt politidistriktene om de har blitt styrket for å håndtere denne nye virkeligheten.

Kun Finnmark, og til dels Troms politidistrikt, sier at de har fått tilført ekstra ressurser.

– Ellers har det ikke kommet noen satsing sett opp mot den sikkerhetspolitiske situasjonen, sier Skatvold, og pekte på at Totalberedskapsmeldingen bare nevner politiet med én setning.

– Alvoret er faktisk ikke forstått, slår hun fast.

– Absurd høyt beløp

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen understreket under debatten at det er hun som statsråd som er øverste ansvarlig for hvordan situasjonen er i norsk politi.

– Politiet har hatt en krevende ressurssituasjon over tid, sier hun.

– Så er det også bevilget mye penger til politiet. Virkelig mye penger. Politiet og PST har fått seks milliarder kroner, som er et absurd høyt beløp. Men så ser en jo at det er en del underliggende drivere her som gjør at effekten ikke blir tilsvarende seks milliarder, fortsetter Aas-Hansen.

Har gjort beregninger

PF-leder Skatvold peker på ressursfordelingsmodellen til politiet som et stort problem for politimestrenes handlingsrom og mulighet til å tenke langsiktig.

– Politimestrene blir i liten grad spurt om hva som skal til for å levere tilfredsstillende polititjenester basert på publikum sine forventninger og lovnader fra politikere. Kjerstin får bare en pott og må gjøre det beste ut av det. Ingen har spurt henne, sier Skatvold, med henvisning til Agder-politimesteren.

Dette har fått PF til å gjøre sine egne beregninger for hva de mener må til for å levere et tilfredsstillende politi ut ifra det som loves.

– Trenger 20 milliarder

Beregningen tar blant annet utgangspunkt i hvor mye andre europeiske land bruker på politiet i forhold til brutto nasjonalprodukt.

– Det er kun Litauen som bruker mindre penger på politi enn Norge. Skulle vi ha økt budsjettene for å komme opp på snittet av det man bruker i EU, må politibudsjettet økes med 80 prosent, sier Skatvold, og legger til:

– Det høres voldsomt ut, men helt ærlig, når vi har gjort våre beregninger, så mener jeg at vi trenger 20 milliarder kroner ekstra for å levere det politiet som forventes av folk. Det høres helt sikkert også ut som absurde tall.

Handler om å trygge

Fremskrittspartiets Helge André Njåstad sa at han ikke ble slått i bakken av tallet fra PF.

– Vi trenger en solid satsing på politiet. Det handler om en sikkerhetspolitikk som trygger innbyggerne. Utviklingen vi ser nå, går i feil retning, og politiet trenger en kraftig opptrapping, sier lederen av justiskomiteen.

På spørsmål fra debattleder Trude Teige om en opptrapping på fem milliarder kroner årlig i den neste stortingsperioden er innenfor rimelighetenes grenser, ble han litt avventende.

– Vi sa for inneværende år at vi kunne øke budsjettene slik at vi hadde 800 politifolk flere enn det regjeringen har, fordi vi ønsker å styrke politiet, men vi må finne ut av hva vi tenker å gjøre i en langtidsplan, sier Njåstad.

Peker på kraftsatsing

Heller ikke Høyres stortingsrepresentant Ingunn Foss ville love penger over bordet.

– Men både Høyre og Frp har jo sagt at det skal være en kraftsatsing på politiet, så det må en jo absolutt levere på. Jeg syns det er veldig bra at politiet gjør den jobben for oss og opplyser oss om hva politiet trenger for å løse samfunnsoppdraget. Så jeg tenker at det er et godt utgangspunkt, sier hun.

Justis- og beredskapsministeren kom med et stikk til Njåstad i sin kommentar.

– Han skal ha for at han til tross for dine (Trude Teige, red.anm.) iherdige forsøk på å få ham som Frp-er til å skrive ut en blankosjekk eller si at dette skal være en langtidsplan med penger, så gjør han ikke det allikevel, sa Aas-Hansen.

Lover fortsatt styrking

Justis- og beredskapsministeren sa videre at de fleste nok forutsatte at ikke hun kom til å gi noen slik lovnad heller.

– Men vi har klart en økning på 26 prosent i løpet av disse fire årene, med denne økningen til politiet og PST på seks milliarder, bemerker hun, og understreker igjen at hun ikke vil si ja til fem årlige milliarder til politiet de neste fire årene.

– Men en fortsatt satsing på politiet, ja, sier Aas-Hansen.

Er ikke beroliget

Politimester Kjerstin Askholt mente det var en god og konstruktiv debatt, og var fornøyd med politikernes imøtekommenhet. På spørsmål fra Teige om hun ble beroliget av det hun hørte, svarte hun imidlertid:

– Jeg er ikke beroliget. Men jeg håper at vi har fått lagt igjen noen klare meldinger til hva vi håper politikerne skal ta tak i, hvis vi skal kunne levere skikkelig dersom den store krisen treffer oss.

– Hva ville gjort deg roligere? fulgte Teige opp.

– Da måtte jeg kjent ordentlig på at vi har en felles forståelse av at vi klarer ikke å levere i det øvre krisespekteret. Det vil treffe oss først. Og vi har et felles ansvar for at Norge er forberedt hvis det skulle skje.