Jeg er bekymret for om våre unge vil forstå at noe ikke er straffbart, men forbudt. Norge ligger i dag godt under det europeiske snittet for bruk av narkotika blant unge, skriver kronikkforfatteren. Bildet er et illustrasjonsfoto tatt i en annen sammenheng.
Jeg er bekymret for om våre unge vil forstå at noe ikke er straffbart, men forbudt. Norge ligger i dag godt under det europeiske snittet for bruk av narkotika blant unge, skriver kronikkforfatteren. Bildet er et illustrasjonsfoto tatt i en annen sammenheng.

KRONIKK

Rusreformen – Konsekvensene kan bli flere rusavhengige og større spillerom for kriminelle

Norsk narkotikapolitiforening ønsker en rusreform. En reform der vi reduserer stigmaet ved å misbruke narkotika uten å avkriminalisere kjøp, bruk og besittelse for alle.

Publisert Sist oppdatert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Vi tror avkriminalisering vil normalisere narkotikabruk ovenfor våre unge. Vi ønsker en reform hvor vi tar vare på de mest sårbare: De tyngste rusmisbrukerne og barn og unge som vi må beskytte fra rusavhengighet.

Vi ser også hvordan kyniske kriminelle utnytter sårbare ved å selge narkotika til dem og hvordan ungdom blir rekruttert inn i organisert kriminalitet.

Våre medlemmer bryr seg, og de jobber tett med alle typer folk i ulike situasjoner. Arbeidet gjør at man daglig ser konsekvensene av rusbruk i form av ødelagte liv, familier og kriminalitet. Vi ser også hvordan kyniske kriminelle utnytter sårbare ved å selge narkotika til dem og hvordan ungdom blir rekruttert inn i organisert kriminalitet.

Diskusjonen om en rusreform startet med en felles erkjennelse om at rusavhengige trenger helsehjelp og ikke straff. Ungdom, rekreasjonsbrukere og tungt rusavhengige er helt forskjellige grupper, med ulike behov.

Forebyggende arbeid krever andre virkemidler enn å sikre allerede rusavhengige et verdig liv.

I debatten ser vi at flere voksne oppfatter en avkriminalisering som det sammen som legalisering. Jeg er bekymret for om våre unge vil forstå at noe ikke er straffbart, men forbudt. Norge ligger i dag godt under det europeiske snittet for bruk av narkotika blant unge.

En endring i loven vil påvirke holdninger til narkotika. Vi må spørre oss selv, er dette en utvikling vi ønsker?

Politiet mister sentrale verktøy i det forebyggende arbeidet

Det er bred enighet om at politiet skal ha den avdekkende rollen og at kommune og helsevesen skal følge opp med tilbud om hjelp. Politiet trenger en verktøykasse med gode virkemidler både for å kunne hjelpe, forebygge og for å ta de som tjener på å utnytte andres sårbarhet.

Nå står vi i fare for å miste mange av disse verktøyene.

Bekymringssamtalen retter seg mot mindreårige både under og over 15 år. Foreldre og barn kan bli pålagt å møte hos politiet hvor det knyttes relasjon og påvirkes utenfor straffesak. Denne muligheten forsvinner for forhold som ikke lenger er straffbare.

I den foreslåtte modellen vil politiet miste sentrale verktøy til å etterforske hva som er til eget bruk, hva som er til videre salg, samt kunnskap fra kjøperes mobiltelefon og bopel.

Her ligger for eksempel informasjon om de kriminelle nettverkene som omsetter på sosiale medier til våre barn og unge.

Argumentasjonen om at politiet fortsatt kan ransake hos en kjøper som ikke har gjort noe straffbart, er et juridisk luftslott i de aller fleste tilfeller.

Selv om salg fortsatt skal være straffbart må politiet først få kjennskap til dem som selger. Argumentasjonen om at politiet fortsatt kan ransake hos en kjøper som ikke har gjort noe straffbart, er et juridisk luftslott i de aller fleste tilfeller.

Regjeringen har foreslått en overfladisk visitasjonshjemmel som på ingen måte klarer å erstatte alle disse verktøyene. Det er ifølge rusreformutvalget ikke mulig å ivareta disse verktøyene så lenge kjøp, bruk og besittelse blir straffefritt.

Videre mister politiet mulighet til å dokumentere hvilken type narkotika noen har inntatt gjennom for eksempel spytt eller urinprøver. Denne informasjonen er helt sentral for foreldre og barnevern. Hvis en ansatt i forsvaret eller annen utsatt arbeidsplass blir avdekket for bruk av narkotika vil det også være sentralt å sikre disse bevisene. Før arbeidsgiver selv kan be om en slik prøve vil sannsynligvis bevisene være borte.

Alt dette vil føre til færre bekymringsmeldinger fra politiet til andre, og kvaliteten på meldingene som blir sendt vil bli dårligere.

Dette vil for eksempel gjelde varslinger til barnevernet, arbeidsgivere med utsatte arbeidsplasser og bekymringer rundt gravide som ruser seg.

Hvis det blir kjent at alt under en gitt mengde blir straffefritt vil kriminelle som tjener stort på andres sårbarhet utnytte dette.

Politiet må først få etterforske og samle inn informasjon, så kan man konkludere med om man står ovenfor en bruker eller selger.

Skal alt være frivillig?

En ungdom på 15 år vil sjelden selv innse hvor skadelig en påbegynt ruskarriere kan være. Da må samfunnet har virkemidler som hjelper ungdommen å ta gode valg. I dag vil dette kunne være en påtaleunnlatelse med vilkår om å følge opp hjelpen kommunen tilbyr.

Det vil si at ungdommen slipper straff ved å gjennomføre den tilbudte oppfølgingen. Forskning viser at oppfølging som er juridisk betinget er minst like effektiv som for dem som kun deltar frivillig. Mindreårige får heller ikke ødelagt rullebladet sitt for mindre narkotikasaker om de ikke gjør gjentatt eller alvorlig kriminalitet; dette er en myte.

Vi mener at alle som blir tatt for bruk og besittelse bør få tilbud om hjelp som et alternativ til straff.

Med forslaget til regjeringen vil man kun trenge å møte opp til første informasjonssamtale for å slippe gebyr. Vi mener at alle som blir tatt for bruk og besittelse bør få tilbud om hjelp som et alternativ til straff. Narkotika skader ikke bare brukeren, men også dem rundt og resten av samfunnet. De som ikke velger å ta imot dette tilbudet må oppleve en merkbar konsekvens, med mindre man er rusavhengig.

Narkotikabruk rammer ikke bare den enkelte

Narkotikabruk rammer ikke bare den enkelte, men hele samfunnet. Mange forbrytelser og ulykker blir begått i ruspåvirket tilstand. Dette er et stort samfunnsproblem som vi risikerer at blir verre med dette forslaget.

Kunnskapsgrunnlaget i rusreformutvalgets rapport rundt mulighetene for økt bruk blir kraftig kritisert av seriøse aktører som Folkehelseinstituttet og Senter for rus- og avhengighetsforskning.

Vi vet at straffetrusselen ikke er tilstrekkelig til å forhindre samtlige ungdommer fra å prøve narkotika. Sosial bakgrunn, gruppepress og ungdommers iboende impulsivitet spiller også en rolle.

Men det at en handling er straffbar, beskytter fortsatt en overveldende stor del av befolkningen mot fristelsen. Fordi nordmenn, gamle som unge, er en utpreget lovlydig befolkning som simpelthen velger å la være å utføre handlinger som er straffbare.

I rusdebatten i dag spør man nesten utelukkende om hvorfor ungdommer begynner med narkotika. Det er nesten ingen som spør hvorfor ungdommer ikke begynner med narkotika.

Det gjøres mye riktig i det forebyggende arbeidet, men også her ser vi ting som vi ønsker å forbedre. Blant annet ønsker vi at alle skal få tilbud om like god oppfølging fra helsevesenet, kommunen og politiet når de ble tatt for narkotikabruk, uavhengig av hvor de bor. Slik er det dessverre ikke i dag.

Regjeringen arbeider i disse dager med en stortingsmelding om ungdomskriminalitet. Statsministeren har uttrykt bekymring for de manglende virkemidlene vi har i dette arbeidet. Da er det uforståelig at regjeringen samtidig legger frem et forslag som fjerner mange av de tiltak vi har i dag.

En rusreform der politiet mister viktige verktøy for forebygging og etterforskning vil få alvorlige konsekvenser for våre fremtidige generasjoner.

En rusreform der politiet mister viktige verktøy for forebygging og etterforskning vil få alvorlige konsekvenser for våre fremtidige generasjoner. Konsekvensene kan bli flere rusavhengige og større spillerom for kriminelle, ikke bedre forebygging og mer verdighet.

Forhaster vi rusreformen står vi i fare for å miste mye på veien, ikke minst fremtiden til dagens barn og unge.

LES OGSÅ: Medlem av rusreformutvalget: - Frykter færre ungdommer får hjelp