SPYTTKLYSE: Hovedverneombud Audun
Buseth i politiet, reagerer på at politiansatte
selv må betale for utgifter etter vold,
spytting eller bitt mens de er i tjeneste.
SPYTTKLYSE: Hovedverneombud Audun Buseth i politiet, reagerer på at politiansatte selv må betale for utgifter etter vold, spytting eller bitt mens de er i tjeneste.

Reagerer på at politiansatte selv må dekke utgifter etter vold, spytting og bitt

Politifolk må selv legge ut for behandling for mulige yrkesskader, bitt eller spytting mot dem på jobb, mener Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.

Publisert Sist oppdatert

En ny praksis hos Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) fører til at fl ere behandlinger politifolk tidligere har fått dekket, som behandling for mulige yrkesskader eller å ha blitt spyttet på mens man er på jobb, nå må dekkes av dem selv.

Det får hovedverneombud Audun Buseth til å reagere.

– Jeg har hørt om tjenestepersoner som er spyttet på, bitt eller utsatt for annen vold med fare for smitte, som selv må betale for utlegg til helseoppfølging. Det er helt urimelig, og det kan ikke være slik. Det er et gjennomgående krav å gi arbeidstakerne full trygghet mot psykiske og fysiske skadevirkninger når de er på jobb, sier Buseth.

Han mener det må gjøres forebyggende og skadebegrensende HMS-tiltak, for at arbeidstakerne skal ha denne tryggheten.

– Arbeidsgiverne i politiet må sørge for at dette fungerer. En administrativ vurdering av DFØ om et økonomisk regelverk, fritar ikke politiet fra sitt arbeidsgiveransvar og krav om systematisk HMS-arbeid, sier han.

Ansattes sikkerhet og helse

Buseth forteller at DFØ mener politiet ikke kan dekke kostnader til behandling etter skader som skjer i forbindelse med politiets arbeid. Men han kjenner ikke til at det har vært noen form for prosess, som involverer HMS-funksjonen i politiet eller vernetjenesten, om hvordan endringen i regelverket kan påvirke hensynet til arbeidstakernes sikkerhet og helse når de utfører tjenestehandlinger.

– Det bør være ganske opplagt for de fl este at politiets samfunnsoppdrag medfører til dels svært krevende arbeidsoppgaver. Jeg kan ikke forstå at de administrative vurderingene DFØ har gjennomført er basert på politiet arbeidsforhold, og hva som kreves av politiets HMS-rutiner for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. En slik endring ivaretar ikke hensynet til våre ansattes sikkerhet og helse. Det må snarest gjennomføres en risikovurdering av disse forholdene, med nødvendig involvering og medvirkning fra politiet, sier Buseth.

Han legger til at Arbeidstilsynet understreker at vold og trusler ikke skal behandles bare som et problem for den enkelte arbeidstaker, men som et arbeidsmiljøproblem som angår hele virksomheten.

– Det er en selvfølge at arbeidsgiver må forsikre seg om nødvendig behandling og helsekontroll ved fare for smitte og andre forhold som kan forverres om det ikke undersøkes og behandles raskt. Politidirektoratet (POD) må umiddelbart avklare grunnlaget for, og konsekvensene av DFØ sin endrede praksis. Videre må POD sørge for å gjenopprette nødvendig oppfølging av arbeidstakere som utsettes for vold og helsefare på jobb, sier Buseth.

Gjennomgått rutinene

I et brev fra Politiets Fellestjenester (PFT) til politidistriktene i etterkant av DFØs praksisendring, pekes det på at det ikke er «rom for at arbeidsgiver refunderer utgifter tilknyttet yrkesskade, selv ikke ved akutt skade».

På listen over utgifter de politiansatte selv må legge ut for, står både kostnader til lege- og tannlegekonsultasjon, røntgenbilder, medisiner, bandasjer, etterkontroller og reiseutgifter i forbindelse med behandling. Hver enkelt må deretter først søke NAV om å få godkjent yrkesskade, og deretter sende inn et refusjonskrav til HELFO. Dersom NAV avslår søknaden om yrkesskade, må den ansatte dekke utgiften selv.

«Dette skal ikke dekkes av arbeidsgiver, Politiet», presiserer PFT.

Bjørn Sæstad, divisjonsdirektør i DFØ, skriver i en e-post til Politiforum at de over tid har sett varierende bruk av refusjonskrav knyttet til behandlingsutgifter i statlige virksomheter.

Han forklarer at det ikke er en ny regel når politiansatte selv må betale for utgifter etter vold, spytting og bitt, men at det er en praksisendring.

Sæstad skriver videre at DFØ ser at ansatte ofte sender refusjonskrav på behandlingsutgifter som kan være tilknyttet en yrkesskade.

– I henhold til hovedtariffavtalen § 24 og departementets kommentarer til denne, skal ikke arbeidsgiver selv utbetale utgifter/erstatning som følge av yrkesskade/-sykdom for ansatte i staten. Ved yrkesskade eller yrkessykdom som fører til medisinsk behandling, sykemelding i mer enn tre dager og/eller som kan gi rett til ytelser etter folketrygdloven, skal arbeidsgiver sende melding til NAV i tillegg til melding til Statens pensjonskasse. Hvorvidt en skade er å regne som en yrkesskade/yrkessykdom er ikke opp til DFØ å avgjøre, sier Sæstad.

Han forklarer videre at når NAV har godkjent skaden som yrkesskade, kan arbeidstakerne søke om refusjon fra HELFO og Pasientreiser, hvis vedkommende har hatt utgifter til behandling på grunn av skaden. Medisinske utgifter som egenandel ved legebesøk for yrkesskader skal dekkes av NAV, påpeker Sæstad.

– I enkelte tilfeller kan arbeidstakerne få erstatning fra arbeidsgiver, ved Statens Pensjonskasse, for medisinske utgifter knyttet til yrkesskaden som ikke dekkes av det offentlige. Dette gjelder utgiftene ved sykebehandling og helbredelse, samt andre utgifter forårsaket av yrkesskaden, sier han.

Sæstad påpeker at forebyggende behandlingsutgifter, som vaksine mot hepatitt og stivkrampe, kan refunderes skattefritt av arbeidsgiver, og at ansatte i politiet bruker selvbetjeningsløsningene til DFØ for å sende inn disse kravene.

Powered by Labrador CMS