Siste tirsdag i mai i fjor kjører UP-betjent Håvard Gåsbakk og hans makker i sydgående retning langs E18 nord for Drammen. De skal gjennomføre trafikkontroll fra den sivile UP-bilen denne kvelden.

Med over 22 år i operativ tjeneste og flere år som kjøreinstruktør på Politihøgskolen, har Gåsbakk tilbrakt mang en time bak rattet. Hans mangeårige erfaring fra Beredskapstroppen, og ekstra utdanning innen kjøring fra IP1- og IP3-treninger, gjør at han er en habil sjåfør.

Men det Gåsbakk ikke vet i det han blir oppmerksom på motorsykkelen som suser forbi ham i venstre kjørefelt, er at dette skal bli et oppdrag han sent vil glemme. Om kort tid skal kollegaene til den erfarne politimannen få vite, gjennom UP-sjefen Steven Hasseldals twitring, at Gåsbakk er «avskiltet» - satt som pikett.

Og i mediene kan man snart lese at han er en politimann som «vi ikke vil ha», en som utøver politivold. En cowboy.

Ordene i pressen som kanskje treffer aller hardest er at Gåsbakk angivelig «meier ned folk med vilje – og tier om det etterpå». Og at han i samme slengen ikke lar folk som har brukket ben og trenger akutt helsehjelp, få det.

Men hva var det som egentlig skjedde disse sekundene på førsommeren i fjor? Vi må spole flere måneder tilbake i tid.

Fra 0 til 100 på 3 sekunder

Klokka har passert 18.00 i det Gåsbakk svinger inn på den fire felt store motorveien. Både han og makkeren legger merke til motorsykkelen av typen Yamaha RI som nå kjører forbi dem i venstre kjørefelt.

Tungmotorsykkelen har 180 hestekrefter, og ett pådrag med full gass kan gjøre at sykkelen akselererer fra 0 til 100 på litt over tre sekunder.

Ut fra erfaring tenker UP-betjentene at motorsykkelen er interessant. De reagerer begge på at skiltet er oppbrettet, som gjør at det ikke er mulig å se registreringsnummeret. I tillegg biter de seg merke i motorsyklistens tempo og adferd i trafikken. At føreren heller ikke har på seg kjøredress, men kjører i vanlige sko, bukse og jakke, stusser de også på.

I det motorsyklisten får fri kjørebane, øker han farten. Gåsbakks makker starter derfor en gjennomsnittsfartsmåling, som viser at motorsyklisten kjører i 140 kilometer i timen i 100-sonen. Når den neste målingen tas, har motorsyklisten saknet farten. Nå kjører han i 126 kilometer i timen.

Siden motorsyklisten kjører for fort og «rykkete», bestemmer politimennene seg for å stoppe ham. De klarer å identifisere registreringsnummeret på motorsykkelen ved å zoome med et kamera. Motorsykkelen er registrert i Litauen, og politiet får dermed ikke verifisert hvor motorsyklisten bor.

Basert på tidligere erfaringer med tilsvarende situasjoner, tenker Gåsbakk at føreren kan komme til å unndra seg kontroll. Han vurderer derfor om politiet må gjennomføre en mer taktisk stans enn ved en vanlig kontroll.

Så kjører Gåsbakk opp på siden av motorsykkelen. Nå nærmer de seg avkjøringen på Tranby ved Liertoppen nord for Drammen. Gåsbakk setter først på blålys, og deretter blinklys for å signalisere at motorsyklisten skal svinge inn mot avkjøringen. I tillegg vinker makkeren til Gåsbakk til motorsyklisten.

«Der stikker’n»

Samtidig følger Gåsbakk med i sidespeilet for å forsikre seg om at politibilen ikke er kommet for tett på motorsyklisten. Så foretar Gåsbakk en kontrollert nedbremsing av motorsykkelen.

Hastigheten går fra 50 til cirka 30 kilometer i timen. Da ser han at motorsyklisten blir liggende ganske langt bak og søker posisjon ut bak politibilen. Gåsbakk besvarer forsøket med en liten korreksjon, og drar rattet mot venstre. Gåsbakk lykkes, og motorsyklisten er tilbake bak politibilen.

Så bremser Gåsbakk ytterligere opp, og nå kjører de i bare 14 kilometer i timen. Men motorsyklisten setter seg ikke opp, noe som er vanlig når man skal stoppe en motorsykkel.

Slik Gåsbakk og makkeren oppfatter det, gjør føreren seg klar til å stikke av. Så hører de et voldsomt motorbrøl.

– Der stikker’n, sier Gåsbakk til makkeren.

Polititjenestemannen reduserer hastigheten ned til 12-13 kilometer i timen, og svinger ytterligere litt inn mot høyre i kjørefeltet for å avverge at motorsyklisten stikker av. På denne måten ønsker Gåsbakk å avverge forfølgelse av motorsyklisten. Samtidig gir motorsyklisten full gass og kjører inn i høyre side på politibilen.

Motorsykkelen kommer så fort at Gåsbakk ikke klarer å avverge ulykken. Deretter går motorsykkelen inn i autovernet noen meter foran politibilen. Underveis har Gåsbakk hatt kontakt med operasjonssentralen, og har holdt dem orientert om situasjonen. Gåsbakk og makkeren går så ut for å få kontroll på motorsyklisten.

Straks etter dukker det opp én politipatrulje til og skadene blir dokumentert av en uhildet polititjenestemann. I patruljen er blant annet innsatslederen på vakt.

Motorsyklisten blir tilbudt helsehjelp flere ganger, men avstår, fordi han sier han ikke er skadet. Politimennene avhører ham på stedet. Han innrømmer hastighetsovertredelsen, at han forsøkte å stikke av fra politiet og at han kjørte uten gyldig førerkort. Siden han ikke har gyldig identitetsbevis, kjører de ham hjem for å bringe identiteten hans på det rene.

Før Gåsbakk drar fra motorsyklisten spør han en siste gang, om de ikke skal kjøre ham til legevakten. Det takker motorsyklisten nei til.

Kampen om sannheten

Samme kveld publiserer Drammens tidende et videoopptak fra hendelsen. Videoen har de fått av en bilist med dashbordkamera som lå rett bak UP-patruljen. Utsnittet på opptaket viser imidlertid en helt annen historie enn det politimennene forteller. Nå ser det ut som at politiet regelrett kjører ned motorsyklisten.

Dagen etter, den 27. mai, mottar Spesialenheten en e-post fra UP-sjef Steven Hasseldal. Han ønsker å avklare om patruljen har brutt instruksen for tvangsmessig stans av kjøretøy og/eller andre bestemmelser, og ber Spesialenheten vurdere om hendelsen bør etterforskes.

Men Hasseldal er tilsynelatende utålmodig med å få en avklaring og velger å gå ut med nyheten selv. Den 28. mai, to dager etter hendelsen, tar Hasseldal til Twitter:

Meldingen legger Hasseldal ut, uten at han har snakket med Gåsbakk eller hans makker.

I dagene som kommer lar ikke reaksjonene og fordømmelsene på videoen vente på seg. I Drammens tidende kan abonnentene lese at en trafikkadvokat gir UP-patruljen det glatte lag. Vedkommende mener at det er en bevisst manøver at patruljebilen svinger brått til høyre.

– Dette er ikke for å sperre motorsyklisten, noe det hadde vært om de hadde ligget foran. Når man ligger side om side, så må det bli en påkjørsel, sier vedkommende, og tilføyer:

– Det er litt cowboy-takter over patruljen.

En tidligere politimann i UP retter kraftig skyts mot UP. Vedkommende sier til avisen at han skjønner «at politiet ønsker å stoppe hastighetsovertredelsen, men ikke på liv og død». Vedkommende har aldri før «vært borti kjøring som ligner den i videoen».

Også en større motorsykkelinteresseforening tyr til ordet. Her blir lederen sitert på at:

«Heldigvis har UP-sjefen selv tatt affære, ellers måtte noen andre gjort det, for dette kan vi ikke akseptere. […] Dette er totalt uakseptabel og grenseløst uansvarlig atferd fra politiets side. Betjenten representerer en fare for andre, og er et eksempel på en «versting» som politiet ellers er veldig opptatt av å få bort.»

I kommentarfeltene skriver flere at de har mistet tilliten til politiet. I en lederartikkel skriver også Drammens Tidenes redaktør Espen Sandli at vi «vil ikke ha et politi som meier ned folk med vilje - og tier om det etterpå».

«I USA står gater i flere byer rundt om i landet i brann etter politiet dro George Floyd ut av en bil, og han ble drept under pågripelsen i Minnesota. På avkjøringa til Tranby på E18 ved Liertoppen gikk det ikke liv. Men det var en handling som kunne ført til varige men, uten at forbrytelsen (høy fart) sto i proporsjon til politiets maktbruk», mener redaktøren.

Sandli mener også at det kan være snakk om mulig uforstand i tjenesten at ikke lege ble tilkalt.

«Man behøver ikke å være utdannet lege for å forstå betydningen av tilsyn etter en trafikkulykke av dette formatet i 100-sonen på motorveien. Vi kan ikke ha det slik i en rettsstat at politiet selv gjør vurderingen av helsetilstanden til sitt eget offer.»

Etter hvert står også motorsyklisten frem i Drammens Tidende med sin historie om at han ble kjørt ned av politiet.

Har taushetsplikt

I fjor ble Gåsbakk blankt frifunnet av Spesialenheten. Da saken ble behandlet her ble også UP-patruljens eget videoopptak og PO-loggen gjennomgått. Men det var et videopptak fra Vegtrafikksentralen, som fastmontert rett ved avkjørselen, som ble helt avgjørende i saken. Videoopptaket bekrefter politiets forklaring av hendelsen.

«Videopptaket fra Vegtrafikksentralen viser etter Spesialenhetens syn tydelig at det er motorsykkelen som kjører inn i politibilen. Motorsykkelen kommer bakfra, den sakker først farten, men så går bremselyset av og farten økes. Deretter skjener den over til venstre, og sammenstøtet er et faktum», skriver Spesialenheten i sitt vedtak.

Videre mener Spesialenheten at Vegtrafikksentralens «videoopptak viser hendelsen på en meget god måte, og mye bedre enn det opptak som ble formidlet i Drammens Tidende da hendelsen ble referert i media».

«Opptaket fra Vegtrafikksentralen er tatt noe bak hendelsen og begge kjøretøyenes opptreden fremkommer tydelig. Opptaket er nøye gjennomgått flere ganger i forskjellig hastigheter. […] Enkelte vitneforklaringer og opptak tatt fra en sivil bil av hendelsen gir en noe annen beskrivelse enn det som fremkommer av opptaket fra Vegtrafikksentralen. Sistnevnte opptak gir likevel den beste objektive beskrivelsen av hendelsesforløpet og Spesialenheten har lagt avgjørende vekt på dette», heter det videre.

Konklusjonen er at saken mot Gåsbakk henlegges «idet intet straffbart forhold anses bevist».

Motorsyklisten påklaget vedtaket, men Riksadvokaten avviste klagen i november i fjor.

Se videoklippene av hendelsen her:

Reagerer på Twitter-melding

Han ønsker heller ikke nå å kommentere arbeidsgivers håndtering av saken eksternt, men Gåsbakk er glad han har vært i politiet så lenge som han har.

– Etter 22 år i politiet så har jeg vært med på noen hendelser, så det gjør at jeg står godt i det. Min bekymring er hvis dette hadde skjedd en ung politibetjent. Da er det enda viktigere at arbeidsgiver er bevisst sin omsorgsplikt over sine ansatte, sier han.

Gåsbakk er kritisk til måten media har håndtert saken på. Les hans uttalelser lenger ned i saken.

Gåsbakks advokatfullmektig, Gry Berger, stiller spørsmål ved måten UP-sjefen Steven Hasseldal har håndtert saken på. Berger mener innholdet i Twitter-meldingen nesten er en forskuttering av at det har skjedd noe straffbart.

Hun trekker også frem at videoen som ble publisert i Drammens Tidende var redigert/klippet, og at Hasseldal av den grunn burde ha avstått fra å kommentere Gåsbakks rolle. UP-sjefen har nemlig ikke innsyn i selve saken eller de strafferettslige dokumentene. Dermed har han ikke hele bildet av saken.

– Hasseldal har uttalt seg før saken er ferdig etterforsket av Spesialenheten. I tillegg gikk han bredt ut med informasjon, som på ingen måte vedkommer allmenheten. Så jeg lurer på hva hensikten hans med å gå så detaljert ut er, spør hun.

Berger reagerer på uttalelser som Hasseldal har gitt til Drammens Tidende.

– Sett i lys av en arbeidsgivers rolle, så stiller jeg spørsmål ved at Hasseldal går så raskt ut i avisa. Politimestere går gjerne ut i media hvis det er noe som har skjedd i politidistriktet. Det er helt vanlig, men interne forhold vedgår ikke allmennheten, utover at man av hensyn til tilliten til etaten kan vise til at saken er under etterforsking av Spesialenheten. Også av respekt for Spesialenhetens arbeid bør man overlate til denne instansen å ta stilling til eventuelle brudd. En arbeidsgiver bør verne om sine ansatte til det motsatte er bevist. Her kan det vises til arbeidsmiljølovens regler. Derfor synes jeg det er litt merkelig at man går ut i pressen, sier Berger.

Hun mener UP-sjefen fint kunne ha kommentert hendelsen på Liertoppen uten at han tok stilling til hvorvidt Gåsbakk hadde gjort noe galt. Berger understreker at taushetsplikten står sterkt hos politifolk, og at de ofte er forsvarsløse når saken havner i media.

UP-tillitsvalgt Bjørn Johansson bistod Gåsbakk under prosessen og ble koblet på en uke etter hendelsen fant sted, fordi saken hadde havnet i media og arbeidsgiver hadde begynt å se på saken.

– Min opplevelse i denne saken er at arbeidsgiver har vært en motpart for meg som tillitsvalgt og min kollega. Vi burde heller spilt på lag for å ivareta Gåsbakks beste som ansatt, sier Johansson.

Det synes Johansson har vært vanskelig å se på.

– Jeg er selv en operativ ressurs i tillegg til å være tillitsvalgt, så jeg kjenner meg veldig igjen i de tingene Gåsbakk føler på. En dag kan det være jeg som sitter der, kan jeg da være trygg på at arbeidsgiver har mine beste interesser i tankene?

Johansson understreker at når man gjør en innsats som politi, kan uhell skje. Da er det viktig at man som ansatt føler seg godt ivaretatt i etterkant. For politifolk er samfunnsoppdraget en sterk driver, det er ikke den ansatte som er ute og gjør en innsats alene, dette er personer som gjør en innsats på vegne av politiet, sier han videre.

Reagerer på «avskilting»

UP-tillitsvalgt Johansson reagerer særlig på at Gårbakk ble fratatt kjøregodkjenningen og satt til å løse pikettoppgaver i tre måneder, før han fikk gå tilbake til ordinær tjeneste.

– Saken ble vurdert av påtalemyndigheten med tanke på kjøregodkjenningen samme dag som hendelsen skjedde. Da ble det ikke funnet grunnlag for tap av førerrett. At påtalemyndigheten mener det ikke er forbundet med fare at Gåsbakk kjører bil og at hendelsen ikke er av såpass alvorlig karakter at tap av førerrett er aktuelt bør veie tungt. Derfor synes jeg det er pussig at arbeidsgiver overstyrer en jurist samme dag som videoen ble publisert i Drammens Tidende, sier han.

Johansson mener at det at tiltaket begrunnes med hensyn til trafikksikkerhet faller på sin egen urimelighet, og viser til at Gåsbakk er utdannet kjøreinstruktør og har lang erfaring som utrykningssjåfør.

Johansson er også kritisk til at Hasseldal går ut i media, og sier at en UP-ansatt er fratatt kjøretillatelsen - uten at Gåsbakk har fått det skriftlig. Han mener det kan bidra til å understreke at fremstillingen til avisa var korrekt og at Gåsbakk hadde kjørt inn i motorsykkelen med vilje.

Johansson stiller spørsmål ved om tiltaket ble gjort for å tekkes media, da tiltaket først kom etter at videoen ble publisert.

– Han fikk beskjeden først overlevert muntlig, og jeg tenker at når arbeidsgiver gjør noe som kan oppleves som en straff for den ansatte, så burde man her gitt den ansatte mulighet til å imøtegå tiltaket, sier han.

Johansson reiser også spørsmål ved om det er nødvendig at «hele Norge» skal få vite om dette, da flere riksdekkende medier siterte UP-sjefens Twitter-melding.

– UP-sjefen fattet sin beslutning uten å høre Gåsbakks eller hans makker sin versjon av saken. Etter min kjennskap oppsøkte han heller ikke annen tilgjengelig informasjon, som videoopptak fra patruljebilene, avhør tatt på stedet, eller videoopptak fra Vegtrafikksentralen, sier Johansson.

Han legger til:

– Det jeg har savnet mest i denne saken er at arbeidsgiver tydeligere ivaretar den ansatte gjennom å vise omsorg og heller ser etter læringspunkter så man kan komme styrket ut av dette. Hva med å heller plukke opp telefonen og si at «nå skjønner jeg at du har det vanskelig». Gåsbakk er en mentalt robust type, men det er like fullt viktig å vite at du har arbeidsgiver i ryggen når uhellet er ute, sier han.

Ingen beklagelse

Det har også vært tøft å være tillitsvalgt i denne saken, og Johanssen angrer særlig på én ting:

– Jeg har forsøkt å støtte Gåsbakk så godt som mulig i denne saken, men det har vært krevende å balansere informasjon i media, informasjon i saken, kommunikasjon med arbeidsgiver og samtidig prøve å ivareta Gåsbakk på best mulig måte. Jeg føler også på at jeg ikke gikk tidligere ut i media, og sa til avisa «hva er det dere driver med?». For jeg har aldri noensinne opplevd i alle de forskjellige arbeidsplassene jeg har hatt i politiet, at vi har en cowboykultur eller gjør grove overtramp med vilje. Uhell kan skje, men det må det være rom for, og vi må kunne dra læringspunkter ut av det.

UP-sjefens tiltak mot Gåsbakk fikk også interne konsekvenser ved at UP-ansatte i en periode var usikre på hvordan de skulle gjennomføre stans av motorsyklister. Johansson har fått flere spørsmål og tilbakemeldinger fra mannskaper i UP, som lurer på hva de har lov til å gjøre og ikke. Johanssen mener Hasseldal må komme på banen og avklare overfor mannskapene hva som er akseptabelt og ikke.

Johanssen forteller at de har hatt flere møter internt, som han ikke ønsker å referere fra. I februar tok Gåsbakk initiativ til et evalueringsmøte med UP-sjefen.

– Dialogen var bra og tonen høflig, men vi er enige om at vi er uenig om noen aspekter av saken. En erfaring jeg tar med meg videre er at HR bør kobles på så tidlig som mulig i disse sakene her, råder han andre.

Etter at Spesialenheten frifant Gåsbakk, klagde Johanssen på vegne av Gåsbakk lederen i Drammens Tidende inn for Pressens Faglige utvalg (PFU). Men da hadde det gått mer enn seks måneder som er fristen for å klage inn pressen.

Johanssen ba likevel om at saken kunne vurderes og argumenterte med at både han og de involverte politimennene var avskåret fra å kommentere saken før det forelå en rettskraftig dom.

Under tittelen «Vi vil ikke ha en avis som fremstiller en sak feilaktig med vilje – og tier om det etterpå», ba han PFU vurdere «om en ansvarlig redaktør kan fremstille en sak så fjernt fra virkeligheten som dette og samtidig forhåndsdømme to tjenestemenn som ikke har mulighet til å kommentere en pågående etterforskning».

Videre trekker han frem at «hvis man ser innlegget sammen med de faktiske forhold, samt frikjennelsen av tjenestemannen i både spesialenheten for politisaker og hos riksadvokaten fremstår det som et grovt og urimelig overtramp på flere av pressens etiske regler, særlig knyttet til uriktig fremstilling av saken og forhåndsdømming. Dette har vært en belastning for de involverte tjenestemennene».

Johansson mener at arbeidsgiver kanskje burde ha informert om at det forelå andre sterke bevismaterialer som tegnet et annet bildet enn hva som fremkom i Drammens Tidende. Han tror det ville tatt unna noe av trykket mot tjenestemennene og kunne bidratt til en annen oppfattelse av saken hos publikum.

– Det er problematisk at klagefristen til PFU bare er på seks måneder, fordi mange saker hvor politiet er involvert vil pågå over lengre tid enn det. Og politifolk forholder seg til taushetsplikten, avslutter han.

I leserinnlegget han sendte avisa beskrev han saken som en heksejakt på politiet.

– Innlegget kom aldri på front på nettavisen, og en beklagelse for feilfremstillingen av saken, kom heller aldri. Men innlegget har generert masse positive tilbakemeldinger fra kollegaer, avslutter Johansson.

Fikk aldri beklagelse

For Håvard Gåsbakk er det viktig å få sagt at Drammens Tidende satt med stor makt, og at videoen sørget for en feilaktig og enorm forhåndsdømming av saken.

– Det var flere som ble tatt ut på glattisen her. Både tidligere kollegaer, interesseforeninger, advokater og trafikkeksperter - altså seriøse aktører - som fordømte cowboytaktene til disse to tjenestemennene. Når vi og andre fra UP senere stoppet biler, ble vi konfrontert med at «dere er cowboygutta» og «nå er det best å bare stoppe». Det her skal jeg stå i, for det er en del av jobben, tenkte jeg, forteller han.

Gåsbakk reagerer på at det aldri har kommet en beklagelse fra Drammens Tidende.

– Det som har vært en belastning er at du har følt at det har vært så feil fremstilt og at det ikke har blitt dementert på noen måte. Spørsmålet er da om arbeidsgiver kunne ha gått ut i avisa. De hadde ikke trengt å forsvare handlingene, men vært mer objektive, og sagt at de sitter på mer bevismateriale som kanskje ikke samsvarer med avisas video, fortsetter han.

Gåsbakk mener lederartikkelen i avisa gikk langt over streken.

– Han kan ikke skylde på at politiet ikke utaler seg og bare fortsette å gå over streken. Der tenker jeg at hans profesjonalitet i yrket burde spille inn, og da får han heller legge saken på is enn å spinne rundt og lage usannheter. Han spekulerer i påstander han faktisk ikke har belegg for. Videoen engasjerte også mange folk og det gjorde at Drammens Tidende bare fortsette og fortsette å lage saker. Jeg tenker at det ikke er greit, og noen fra UP burde tatt til orde og sagt at det videoen viser er misvisende, fortsetter han.

Gåsbakk mener også at det hadde blitt feil dersom han selv skulle frontet saken i avisa.

– Det mener jeg ledelsen, som sitter med all informasjon, eller medierådgivere må gjøre. Det blir litt bukken og havresekken dersom jeg skal gå ut og forsvare min tjenestehandling. Ledelsen bør ha tillit til sine ansatte og fronte det som kommer i media, sier han.

Han mener det faller på sin egen urimelighet å dra inn George Floyd-saken i denne hendelsen.

– Jeg tenker mye kunne vært gjort annerledes i denne saken, og jeg er takknemlig for å ha hatt en flink og dyktig tillitsvalgt i ryggen under prosessen. I tillegg har det vært en trygghet å ha en advokat som følger opp saken og ha som en sparringspartner når det har vært noe juridisk å drøfte, fortsetter han.

Redaktøren: – Tar ingen kritikk

Ansvarlig redaktør i Drammens Tidende, Espen Sandli, tar ingen kritikk på måten saken har blitt fremstilt på.

– En av pressens oppgaver er å ha et kritisk blikk på maktutøvelse, noe vi kanskje gjør for lite av. Vi er fortsatt kritiske, blant annet til at politiet hverken tilkalte lege eller en annen patrulje enn den som var part i ulykken. Vi må heller ikke glemme at dette var en ulykke politiet aldri meldte om, men holdt skjult fram til avisa publiserte en leservideo. Alt er forhold Spesialenheten ikke har berørt.

Videre sier Sandli at Drammens Tidende gjerne skulle ha vist fram alt materialet med en eneste gang.

– Dersom politiet ikke hadde holdt det hemmelig at det fantes annen video. Politiet ville ikke svare på våre spørsmål om det fantes. Vi søkte derfor innsyn med en gang, i håp om at det fantes mer materiale. Dette ble avslått. Flere måneder senere ble annet materiale kjent via Spesialenhetens konklusjon, og omtalt av Drammens Tidende. Igjen søkte vi innsyn, uten å få tilgang. Da vi senere fikk tilgang, ble nytt materiale publisert av oss. Vi er sterkt kritiske til hemmeligholdet rundt videomaterialet. Dersom politiet mener videomaterialet ga et annet bilde, ville det vært både klokt og i alles interesse å gjøre bildene kjent. Men det er dessverre en evig kamp mot helt unødvendig hemmelighold i politiet. Her må det en lovendring til, mener han.

Sandli avviser at det er noen grunn til å beklage innholdet i lederen eller dementere andre saker avisa har skrevet om denne hendelsen. Sandli skulle derimot ønske at politiet bidro i større grad i saken, og utfylte bildet med sitt syn og sitt videomateriale på et langt tidligere tidspunkt. Han viser til at Drammens Tidende fortsatt ikke har fått de involverte i tale.

Motorsyklisten ønsker ikke å uttale seg. Hans advokat Lina K. Smorr skriver i en SMS til Politiforum at hun mener at det var feil av Spesialenheten å henlegge saken.

Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund sier de ikke har vurdert ulike klagefrister til PFU for ulike grupper.

– Vi praktiserer klagefristen på seks måneder ganske strengt. Vi har en av de de aller lengste fristene for å klage av selvdømmeorgan. I andre land har de én til tre måneder. Det hender unntaksvis at vi godtar klager som kommer etter fristen, men i sånne tilfeller må klager argumentere særskilt for hvorfor dette skulle være nødvendig, sier hun på generelt grunnlag, etter spørsmål om hvorfor PFU-klagen til Gåsbakk ble avvist.

Floberghagen mener spørsmålet er hvordan man tolker taushetsplikten.

– Det handler også om hva man kan si og finnes det ting du ikke kan si. Jeg vil anbefale at de forteller oss om det og argumenterer for hvorfor de ikke kan klage nå, men kanskje klage senere, så får man gjøre den vurderingen konkret i det enkelte tilfelle, sier hun.

Generalsekretær kan ikke gå inn i denne saken fordi den ikke har vært vurdert.

– Men det er sånn at redaksjoner skal unngå forhåndsdømming, være tydelige på hvor saken står, og på om partene har uttalt seg. Og ikke minst omtale og følge opp med rettskraftige avgjørelser som de har omtalt tidligere. Har man omtalt at en person er siktet, skal man også omtale om han er frikjent eller dømt, avslutter hun.

- Tjenestemannens handlinger er kritikkverdig

UP-sjef Steven Hasseldal sier han er glad for at Spesialenheten har etterforsket saken grundig og at konklusjonen er at deres tjenestemann ikke har begått noe straffbart. Han opplyser at han la ut meldingen på Twitter som følge av oppmerksomheten rundt saken.

Hasseldal understreker at noe ikke nødvendigvis er god praksis selv om det ikke er straffbart.

– Det er stor forskjell på beste praksis og det som er ubetinget utilbørlig/straffbart. Det tilligger Spesialenheten å mene noe om det siste, men arbeidsgiver om hva som er ønsket praksis. Det altså ikke slik at så lenge det ikke er straffbart så er det god praksis. Jeg mener at tjenestemannens handlemåte er kritikkverdig sett hen til politiloven §6. Det ble etter min mening brukt en taktisk tilnærming som både var unødvendig og uforholdsmessig sett hen til forholdets karakter. Politiet skal være særlig forsiktig under stans av tohjuls kjøretøy. I dette tilfellet var det kun snakk om en mindre alvorlig hendelse som ville resultert i et forelegg for motorsykkelføreren, fortsetter han.

Les hele Hasseldals tilsvar i saken her.