Fem om Ole Martin Mortvedt
Vi spurte fem sentrale personer fra justissektoren de siste 19 årene om hva de har å si om Politiforums nylig avgåtte redaktør.
22. november i år takket Ole Martin Mortvedt av som redaktør i Politiforum etter 19 år i sjefsstolen. Les et lengre avskjedsintervju med ham her.
Vi spurte fem av de mest sentrale personene i justissektoren de siste to tiårene om å si noen ord om Mortvedt. Her er deres svar:
Knut Storberget
Tidligere justisminister (Ap)
– En veldig flott journalist og redaktør å forholde seg til. Han var veldig kritisk, og kritiserte justisministeren nord og ned. Det var jeg i grunn vant med, men jeg opplevde ham som åpen for kontradiksjon, og han lyttet til motargumenter. Som redaktør for et blad som skal tale politiets interesser, var det likevel mulig å få frem en motstemme. Da jeg satt som justisminister, hadde både PF, Politiforum og vi samme interesse om å bygge opp norsk politi. Vi doblet antallet studenter på Politihøgskolen. Da var det fint å ha noen som var med på å dra lasset for å få frem de politiske begrunnelsene for det. Mortvedt er også den som har intervjuet meg mest mens han satt i kajakk.
Tor-Aksel Busch
Tidligere riksadvokat
– Jeg har som riksadvokat fulgt ham i hele hans periode som redaktør. Til tider har han vært omstridt, som redaktører – ikke minst av fagblader – skal være. Redaktøransvaret, og den tilhørende frihet, har han tatt med stort alvor, og grensesnittet mot PF synes å ha vært avklart og korrekt. Begge fortjener honnør for det. Mortvedt har stor kunnskap om norsk politi og har aldri pakket inn sine meninger, blant annet om den siste politireformen. Vi har hatt våre diskusjoner om påtalemyndigheten i politiet, men aldri usaklig og med respekt for hverandres standpunkter. Det søkelyset jeg satte på etterforskingssituasjonen i politiet fant utvilsomt gjenklang hos ham, og jeg opplevde Politiforum som en viktig støttespiller for høyere prioritering av denne viktige funksjonen.
Ingelin Killengreen
Tidligere politidirektør
– Jeg har opplevd ham som redaktør helt fra han startet i Politiforum. Det har vært en interessant utvikling. Da han startet var han mer en fagforeningsmann enn en redaktør, slik jeg oppfattet ham. Det er ikke noe galt i det, men i starten kunne man si «Dette er fagforeningen. Vi vet hva de mener og vi håndterer dem i andre settinger». Men etter hvert ble det mer journalistisk arbeid, og han endret Politiforum til å faktisk bli et veldig bra fagblad, synes jeg. Et annet kvalitetsmerke er at Ole Martin har vært i særklasse på å lytte til tilbakemeldinger, og har vært lydhør for diskusjoner når jeg har meldt tilbake. Jeg synes ikke vi har fått så mye større gjennomslag, men han har tatt det seriøst. Ole Martin har spurt: «Hva gjør vi med det, slik at både du og jeg får et resultat vi kan stå oppreist ved?».
Odd Reidar Humlegård
Tidligere politidirektør
– Som redaktør og journalist har han dekket mange saker hvor Politidirektoratet har vært direkte involvert og omtalt. De gangene hvor jeg er blitt intervjuet har det vært faktabasert, presis gjengivelse, og et ryddig og fint forhold. I de årene jeg var politidirektør gjennomførte vi den mest omfattende politireformen i politiets historie. Politiforum fulgte dette nøye. Det var også kritiske saker, naturlig nok, som fulgte med en så omfattende reform. Den kritikken som kom, som gikk mye på ressurser og også deler av gjennomføringen, er sånt man må regne med. Det vi har hatt felles, er å ville utvikle politiet til å bli enda bedre enn det er. Vi har et av verdens beste politi.
Arne Johannessen
Tidligere leder av Politiets Fellesforbund
– Ole Martin kom inn i rolla utan erfaring frå redaktør- eller journalistrolla. Men med mykje erfaring frå alle sider av politiarbeidet og tillitsvaltarbeidet. Det var først og fremst dei personlege eigenskapane som gjorde at han fekk tilbod om jobben. Ole Martin har eit sterkt konkuranseinstinkt og stor integritet, er svært ryddig, uredd og god på å skapa gode relasjonar. Han var også audmjuk nok inn i rolla til å knyta til seg flinke personar som kunne journalistfaget. Ole Martin bygde eit flott lag med seg sjølv som ein klar skipper på skuta, og Politiforum gjekk frå eit uintresant blad til eit blad alle måtte lesa for å fylgja med på politi- og kriminalpolitikk. Han tok rolla som ein uavhengig redaktør på alvor og kunne «sparka» i alle retningar. Det styrka rolla hans som redaktør og det styrka Politiforum. Eg vil takka Ole Martin for den fantastiske jobben har gjort og ikkje minst for godt og inspirerande samarbeid. Lukke til som pensjonist.
