BIRGITTE TENGS-SAKEN: Stian Elle som politioverkonstabel i 1987. Bildet er tatt i forbindelse med at Elle var med i en NRK-dokumentar om politiet.
BIRGITTE TENGS-SAKEN: Stian Elle som politioverkonstabel i 1987. Bildet er tatt i forbindelse med at Elle var med i en NRK-dokumentar om politiet.

Fagpressens journalistpris til Politiforum

Politiforum fikk prisen for dokumentaren om Birgitte Tengs-etterforsker Stian Elle.

Publisert

Politiforum stakk av med Fagpressens journalistpris for artikkelen om «Syndebukken Stian Elle», da årets Fagpressepriser ble delt ut onsdag. På grunn av koronapandemien foregikk utdelingen digitalt i år, og juryen delte ut prisene via videooverføring.

Artikkelen er skrevet av redaktør Erik Inderhaug, som mottar Fagpressens journalistpris for fjerde gang. Han er den første som har mottatt denne høythengende prisen fire ganger.

- Dette er en sak jeg har brukt utallige arbeidstimer på over en periode på to år, og som jeg er veldig stolt av å ha laget. Det er en sak som betyr mye for meg, men også for mange andre. Blant dem er Stian Elles familie, som jeg hadde tett kontakt med under arbeidet. Derfor er jeg spesielt glad for å vinne Fagpressens journalistpris for akkurat denne saken, sier Inderhaug.

LES OGSÅ: Syndebukken - DEL 1: En avhører blir til (1960-1995)

Endret politiets avhørsmetoder

Politiforums lange dokumentar om Stian Elle, Kripos-etterforskeren som avhørte fetteren til Birgitte Tengs, var den store, ufortalte historien i en av landets mest omtalte drapssaker. Elle var regnet som politiets beste avhører da han ble sendt til Haugesund i 1997. I avhør fikk Elle fetteren til å tilstå drapet. Senere trakk fetteren tilståelsen. Rettssakene og mediekjøret som fulgte, endret politiets avhørsmetodikk for all ettertid – og ble skjebnesvangert for Elles videre liv og karriere.

Elle fikk skylden for de alvorlige manglene i politiets avhørsmetodikk. Han ble syndebukken. Til tross for stilltiende bifall fra politiledelsen for metodene han brukte og videreutviklet. Tausheten fra ledelsen i politiet var øredøvende da Elle sto alene i stormen. Selv om Elle fulgte etablerte avhørsmetoder, velkjent for sjefene. Artikkelen «Syndebukken Stian Elle» er hans historie.

Erik Inderhaug har mottatt Fagpressens journalistpris fire ganger. Bildet er fra en tidligere utdeling av fagpresseprisene. Årets utdeling foregikk digitalt.
Erik Inderhaug har mottatt Fagpressens journalistpris fire ganger. Bildet er fra en tidligere utdeling av fagpresseprisene. Årets utdeling foregikk digitalt.

Inderhaug legger ikke skul på at arbeidet med artikkelen har tatt tid. Han vil berømme daværende redaktør Ole Martin Mortvedt, for at han ga ham tid og anledning til å dykke ned i det som viste seg å være en stor og kompleks sak.

- Det er et eksempel til etterfølgelse, som ikke er selvsagt i en liten redaksjon som vår. At jeg i lange perioder fikk muligheten til å nærmest koble meg av all annen journalistisk virksomhet, ble avgjørende for at vi kom i mål med saken, sier Inderhaug.

Styrken i fagpressen

- Dette viser også styrken i Fagpressen; at et lite fagblad er i stand til å jobbe fram det som kanskje var den ene, store ufortalte historien i Birgitte Tengs-saken. Som fagmedier har vi kunnskapen og kontaktene som skal til for å jobbe fram slike saker på en helt annen måte enn det riksmediene har. Den styrken må vi bruke for alt det er verdt for å lage enda mer god og vesentlig journalistikk i Fagpressen, sier han.

I begrunnelsen skriver juryen: «Journalistikk er å belyse en sak fra flere sider. Saker som har fått stor oppmerksomhet, fortjener ofte ettertankens nye innfallsvinkel. I denne saken har redaksjonen gått løs på en av de større kriminalgåtene i Norge, de har hentet frem en nøkkelperson fra den gang og lar oss få se ham i et nytt lys. Det gir leseren ny innsikt og viser kraften i fordomsfri journalistikk. Vinneren av Fagpressens journalistpris 2020 har snudd steinene i etterforskningen av Birgitte Tengs-saken.»