ERKJENNELSE: Det er viktig at Politiets Fellesforbund ikke går i den fellen at man ikke vil erkjenne systematiske feil som også egne medlemmer har gjort, skriver innleggsforfatteren. Bildet er et illustrasjonsfoto.

DEBATTINNLEGG

Er vi oss selv nok i møte med menneske-rettighetsbrudd?

Det er på høy tid at Politiets Fellesforbund kommer på banen og tar et tydelig oppgjør med holdninger og ukulturer som har fått pågå alt for lenge i politietaten.

Publisert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Gjennom politiets historie har marginaliserte grupper vært utsatt for uforholdsmessig og uetisk maktbruk fra politiets side. Jøder, tatere, romfolk, homofile og andre minoriteter – listen er dessverre lang over mennesker som har vært rammet.

I dag er det avdekket nye menneskerettighetsbrudd, denne gangen mot rusbrukere som har vært utsatt for uforholdsmessige og ulovlige praksiser gjennom mange år.

Mange sterke personlige fortellinger har kommet frem i kjølvannet av debatten rundt rusreformen. Sårbare mennesker har kommet på banen og fortalt hvordan de har blitt behandlet av politiet fordi de er i kategorien rusbrukere.

Mange av dem har blitt systematisk utsatt for krenkelser i kraft av at de er en «kjenning» av politiet.

I typiske hjelpeoppdrag har noen politipatruljer benyttet anledningen til å ta rusbrukere. Jaktinstinktet har skjøvet til side alle andre hensyn. Målet har helliget middelet og uetiske praksiser har vært legitimert av politibetjenter, jurister, ledere og dommere.

Riksadvokaten har nå tatt et tydelig oppgjør med uforholdsmessige praksiser og presisert hvordan regelverket er. Rapporten, som tar utgangspunkt i noen få uker under et pandemiår, har avdekket den uforholdsmessige praksisen som har vært etablert i flere politidistrikt.

Til tross for dette kan det synes som om Politiets Fellesforbund og Politiforum velger å fortie det som har foregått. Representanter for politiansatte inntar en rolle der det fremstilles som om politiet aldri gjør alvorlige feil og der læringspunktene er små.

Hvordan treffer denne tilnærmingen de sårbare gruppene som er rammet av maktbruken? Vil det være mulig å bygge opp tillit igjen til politiet i en av de gruppene politiet har mest med å gjøre, hvis selverkjennelsen er fraværende?

Når det er snakk om menneskerettighetsbrudd, kan ikke det eneste man er opptatt av være alt det gode arbeidet som politiet har gjort og gjør.

Det er viktig at Politiets Fellesforbund ikke går i den fellen at man ikke vil erkjenne systematiske feil som også egne medlemmer har gjort. Når det er snakk om menneskerettighetsbrudd, kan ikke det eneste man er opptatt av være alt det gode arbeidet som politiet har gjort og gjør.

Denne manglende evnen til et oppgjør med feilpraksiser fører ikke noe godt med seg. Den vil møte PF og politiet rundt neste sving, og føre til et dårligere omdømme og mindre tillit.

Politietaten er helt avhengig av tillit og respekt hos borgerne for å kunne gjøre en best mulig jobb på vegne av samfunnet. For å fortjene respekt må man også evne å vise respekt.

Det handler faktisk ikke om oss i politiet nå, men om alle de menneskene som har vært utsatt for urett og ulovlige tjenestehandlinger gjennom mange år. Kan vi som representerer politiet klare å rette blikket bort fra oss selv et øyeblikk og over på dem som er rammet av urett?

Er ikke menneskerettighets-brudd begått av politiet noe Politiet Fellesforbund bør ta veldig tydelig avstand fra?

Er ikke menneskerettighetsbrudd begått av politiet noe Politiet Fellesforbund bør ta veldig tydelig avstand fra?

De menneskene som har vært utsatt for urett fortjener en sterk beklagelse, oppreisning og å bli vist respekt gjennom en erkjennelse av hva de har blitt utsatt for. Uten dette selvoppgjøret mister politiet troverdighet og legitimitet.

Det er på høy tid at alvoret synker inn også hos Politiets Fellesforbund og jeg forventer at fagforeningen kommer på banen og tar et tydelig oppgjør med holdninger og ukulturer som har fått pågå alt for lenge i politietaten.

Powered by Labrador CMS