GÅR AV: – HMS er ikke noe skippertak, men langsiktig arbeid over tid, sier Egil Svartbekk, som i årtier har jobbet med å integrere HMS-arbeidet i politiets hverdag.
GÅR AV: – HMS er ikke noe skippertak, men langsiktig arbeid over tid, sier Egil Svartbekk, som i årtier har jobbet med å integrere HMS-arbeidet i politiets hverdag.

HMS-duracellen trer av

Etter 46 år i politiet går HMS-sjef Egil Svartbekk i Politidirektoratet av med pensjon.

Publisert

I 1974 la Egil Svartbekk karrieren som bussjåfør på hylla og begynte som lensmannsbetjentaspirant ved Stjørdal lensmannskontor. Det ble starten på en lang politikarriere; hvor de siste 20 årene han blitt tilbragt i Politidirektoratet (POD), primært som seksjonssjef for HMS-seksjonen.

I august går 68-åringen av med alderspensjon.

– HMS-siden har utviklet seg ganske mye siden jeg begynte i politiet. På 1990-tallet var fokuset på arbeidsmiljø, å ta vare på ansatte gjennom kollegastøtteordninger og debrifinger etter voldsomme hendelser. Det helhetlige HMS-arbeidet fikk virkelig fart på seg ved opprettelsen av POD i 2001, hvor vi laget en HMS-håndbok som beskriver de fleste oppgavene innenfor helse, miljø og sikkerhet i vår etat. Etter det begynte vi å få større gjennomslag for HMS-arbeidet, sier han.

Svartbekk var ansvarlig for HMS-håndboken, men er snar med å legge til at boken kom til etter tett samarbeid mellom HMS-rådgivere i etaten og POD.

En siste brannfakkel

68-åringen høster også mye av æren for at etatens varslingsrutiner har kommet på plass, for at HMS-rådgiverne ute i etaten er så godt skodd, og for det systematiske HMS-arbeidet som etter hvert har kommet til. Svartbekks kall har i årtier vært å integrere HMS-arbeidet i politiets hverdag.

– HMS er ikke noe skippertak, men langsiktig arbeid over tid. Før så løste vi sakene når de dukket opp i langt større grad enn det vi gjør nå. Jeg mener den største utviklingen har gått fra at vi bare var noen få ansatte til å utvikle en sterk fagkompetanse i seksjonen. Den kompetansen som vi nå har i sum i HMS-seksjonen er meget bra, sier han.

Svartbekk vil ikke si noe om hvilke utviklingstrekk han ikke er like begeistret for, men han har en brannfakkel.

– Jeg kunne ha tenkt meg at politimesterne og ledelsen lokalt var enda mer bevisste på å bruke den kompetansen som sitter i HMS-lederstillingene der ute. Og at alle hadde sett betydningen av å jobbe systematisk med HMS. Det er viktig for utviklingen av politioperativt arbeid og alt politiet jobber med, sier han.

Et spesielt yrke

Svartbekk trekker frem at politiyrket er spesielt i forhold til mange andre yrker.

– Der folk løper fra fordi det er farlig, løper politiet til for å rydde opp. Det kan medføre at ansatte er nødt til å utføre oppdrag som kan være farlig. Politiansatte har handleplikt. Det gir strenge krav til arbeidsgiver om å sette ansatte i god stand til å kunne takle disse oppdragene når det oppstår. Det er en del av det systematiske HMS-arbeidet å forebygge, og jeg er opptatt av at det er viktigere å forebygge skader, enn å jobbe reparerende og ta vare på de som har blitt skadd. Det er viktig å ta vare på de som blir skadet eller har vært utsatt for belastninger også, men ved å forebygge vil vi redusere skader og belastninger. Hvis enda flere ledere skjønner betydningen av det, så tror jeg vi kommer et langt stykke videre igjen, sier han.

En av de siste sakene Svartbekk jobbet med var å få på plass en lovendring om yrkesskadeerstatning; noe som ble lagt fram som et forslag i regjeringens politimelding like før sommeren.

Han ser nå frem til en annen hverdag, men sier han kommer til å savne kollegaene sine i politiet.