ADVARER: Oberstløytnant Vegard Flom var sjef for Garden frem til i høst. Sammen med politiet aksjonerte de mot droner på slottsplassen 17. mai. Han er overrasket over det store antallet ulovlige droner, og mener flere enn politiet må få lovhjemmel til å stoppe droner.
ADVARER: Oberstløytnant Vegard Flom var sjef for Garden frem til i høst. Sammen med politiet aksjonerte de mot droner på slottsplassen 17. mai. Han er overrasket over det store antallet ulovlige droner, og mener flere enn politiet må få lovhjemmel til å stoppe droner.

Aksjonerte mot doner på Slottsplassen 17. mai 2019:

Tidligere gardesjef advarer mot droner: – Problemet øker

Oberstløytnant Vegard Flom i Hærstaben slår alarm om manglende antidronekapasitet. – Norske myndigheter må gjøre noe før det er for seint, sier Vegard Flom.

Publisert Sist oppdatert

Dronemagasinet har i samarbeid med Politiforum samarbeidet redaksjonelt om saker tilknyttet politiets dronebruk i Norge og anti-dronestrategi.

– Problemet med ulovlige droner eller droner vi ikke har kontroll over øker. Klarer vi ikke å håndtere trusselen kan den true sikkerheten til publikum, så vel som sikkerheten rundt kritisk infrastruktur, sier oberstløytnant Vegard Flom.

Oberstløyntnant Vegard Flom, ved Hærstaben på Terningmoen.
Oberstløyntnant Vegard Flom, ved Hærstaben på Terningmoen.

Utover nødretten er det i dag kun politiet kan stoppe mulige fiendtlige droner, altså håndtere såkalt antidrone-teknologi. Dette holder ikke: Forsvaret og andre grupper må få anledning til å beskytte seg mot mulige fiendtlige droner, sier Flom.

– Det er i dag kun politiet som har juridisk hjemmel til å utføre antidrone-tiltak. Det kunne holdt, men politiets kapasitet er ikke i nærheten av å kunne håndtere problemet. Andre må også få hjemler til å håndtere droner, sier Vegard Flom.

Dronemagasinet har publisert et innlegg fra Vegard Flom. Han er til daglig stasjonert i Hærstaben på Terningmoen, men gjør det klart at intervjuet og innlegget er skrevet som privatperson og offiser.

Flom var fra 2018 frem til august i år sjef for Garden – Hans Majestet Kongens Garde.

LES OGSÅ: Politiet aksjonerte mot droner ved Slottet

Målinger viste stort omfang

Sammen med politiet foretok Garden en rekke målinger i Oslo sentrum i 2019 og 2020, for å måle omfanget av droner i hovedstaden.

– Målingene overrasket oss, og viste et volum av droner som jeg ikke hadde drømt om, sier Flom.

De registrerte 1357 droneoppstarter og 939 flygninger med 279 ulike droner hvor den høyeste registrerte flyvningen var 500 meter over bakken. Svært mange av disse var innenfor den definerte flyforbudsonen i Oslo sentrum.

– Vi gjentok registreringen flere ganger og tallene stemte. Det meste var antatt uskyldig lek med droner, men fullt var svært mye ulovlig grunnet de eksiterende føringer og regler som gjelder for droner i Oslo sentrum, sier Flom.

Fordi droner kommer raskt, truer de sikkerheten med sin blotte eksistens.

– Når en drone kommer i lufta over et område som skal beskyttes, blir det plutselig en trussel som en objekteier eller arrangør man må forholde seg til, fordi det kan oppstå utilsiktet skade på tredje part, sier han.

LES OGSÅ: Slik skal politiet møte dronetrusselen

Vanskelig å forsvare Slottet

Oberstløytnant Vegard Flom var sjef for Garden da politiet måtte stoppe droner som kom inn mot Slottsplassen 17. mai i fjor. Nå vil han ha endringer.

Området som skal beskyttes rundt Det kongelige slott er omfattet av det som kalles perimeter-området rundt Stortinget, som er satt til 1 nautisk mil, altså 1852 meter rundt Stortinget. Dette innbefatter også Slottet, men betyr samtidig at droner kan fly lovlig bare noen hundre meter bak Slottet, slik beskyttelsesområdet er definert i dag.

– Vi som har ansvaret for beskyttelsen av Det kongelige slott får utfordringer med droner. Normalt er trusselen på bakken, men droner som kommer i 70 kilometer i timen og veier 900 gram er å anse som en trussel om vi ikke kjenner dronen og operatørens hensikter, sier Vegard Flom.

– Teknologien utgjør ikke bare en trussel i feil hender, men er også et svært effektivt våpen. Norge må få på plass et juridisk hjemmelsgrunnlag for aktive mottiltak mot droner, utover pågripelse av droneoperatøren, sier Vegard Flom.

Flom måtte ha hjelp av politiet da to droner ble ansett som trusler og uskadeliggjort på Slottsplassen 17. mai i år. Dronene viste seg senere å være ført av turister, men med dagens utstyr var ikke mannen med ansvaret for sikkerheten klar over det, da han måtte agere.

– Vi så at droner i våre ansvarsområder var et betydelig problem som avdelingen måte forholde seg til for å løse sitt oppdrag effektivt. Problemet er at man ikke kjenner intensjonen til operatøren, man observerer dronen, som kanskje flyr på spesielle tidspunkt på døgnet. Flyvemønsteret gjør at man ikke vet hva operatøren er ute etter. Som regel er det en turist, men de gangene man ikke vet, der ligger usikkerheten og utfordringen, sier Flom.

Andre har pekt på at Forsvaret har nødrett og nødverge-paragrafer. Flom skyter argumentet ned.

– Skal Forsvaret ta ned droner må vi bruke nødretten, men terskelen for å bruke den mot droner er svært høy. Vi trenger lovhjemmel for å stoppe droner. Arbeidet for å få dette på plass tar for lang tid, sier Vegard Flom.

LES OGSÅ: – Politiet trenger rammer for å jamme droner

Gardesjef uten drone-midler

– Politiet og aktører innenfor samfunnssikkerhet må gis tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for å benytte aktive mottiltak som jammere om droner trenger inn på det definerte området som skal beskyttes, skriver Flom.

Med et unikt innblikk i droners stadige mer sentrale rolle i konflikter og krig, satte han umiddelbart i gang et arbeid for å håndtere droner som trusler, blant annet over Slottet.

– Droner har revolusjonert det moderne stridsfeltet og vil fortsette å påvirke dette i årene som kommer. Da tenker jeg både på maritime, landbaserte og flygende droner. Droner utforer våre måter å tenke operasjoner på.

Dårlig tid

Han er også kritisk til at Forsvaret og andre som sikrer kritisk infrastruktur mangler hjemmelsgrunnlag for å kunne identifisere droner.

– Vi trenger å kunne monitorere det elektromagnetiske spekteret, slik at et normalbilde kan etableres, og ukjente droner identifiseres. Grunnen til dette er en for omstendelig prosess, som omfatter for mange offentlige instanser, sier Flom.

Med dronens fart har man dermed ikke kunnskap nok til å finne ut om dronen er fiendtlig, noe man bare må anta på bakgrunn av fart og retning og mulig ødeleggelsespotensiale.

Det handler heller ikke bare om å skyte ned dronen. Vi trenger hjemmel til å stoppe den ved å jamme radiosignalene. Men om vi gjør det, så forsvinner wifi-dekningen over et større område i Oslo sentrum, her må regler på plass. Og jammer vi GPS-signaler, ja, så er det klart det vil gå ut over andre i nærheten, som bruker GPS-signalene der og da, sier Flom.

Hindrer nødarbeid

Flom viser til målingene, som registrerte droner 500 meter opp i lufta over Oslo, som eksempel på åpenbare utfordringer for luftambulanse og lokal flytrafikk.

– I tillegg kan det være flygning av uvitende droneoperatører som flur i forbindelse med ulykker, skogbrann og så videre. De kan påvirke mulighet til å få inn andre nødressurser, fordi uvedkommende droner fører til at man ikke har kontroll på luftrommet. Dessuten er det ikke til å stille under stol at man jo ikke kjenner intensjonen til ukjente droner som flyr inn i områder, sier Flom.

– Et annet tiltak vi kan gjøre er å få på plass nasjonale regler og et nasjonalt droneregister, hvor dronepiloter og dronenes kommunikasjonsprotokoll er registrert Slik kan vi fange opp hvem som er droneoperatøren og hva som er dronen, når vårt perimeter brytes. Da må vi ha et større perimeter. Innenfor dette perimeterer må alle droner forståes som en potensiell trussel, og som kan fremprovosere et adekvat mottiltak, sier Flom.