Etterforskningsregister gjennom i lovverket

På rekordkort tid har forslaget om å etablere et egetetter­forskningsregister basert på DNA-spor blitt loset gjennom bådeRegjering og Stortingets behandling.

Saksordfører Thomas Breen (Ap) i Justiskomiteen er fornøyd med at ideen som ble lansert i fjor høst nå viser seg å bli operativ gjennom lovverket på rekordkort tid i og med at en slik etablering krever en lovendring.

Som Politiforum tidligere har skrevet, ba Stortinget i november i fjor Regjeringen komme med et forslag til hvordan man kunne etablere ett DNA-etterforskningsregister for de som er siktet uten at det skulle gå på bekostning av personvernet. Poenget var at politidistriktene sitter inne med DNA-baserte opplysninger som ikke kunne brukes fordi at personen DNA-sporet tilhørte ennå ikke var domfelt. Det betydde at politiet på forskjellige steder satt inne med informasjon om siktede andre deler av politiet ikke fikk tilgang til, før etter at en person hadde fått dom.

– Jeg er glad for at dette bidrar til å gjøre DNA-satsingen mer effektiv, og politi­etterforskningen kan bli enda mer effektiv nå som DNA-sporene gjøres tilgjengelig for hele politistyrken langt tidligere i etterforskningen. I tillegg forventer jeg at dette blir et ytterligere bidrag for å få opp oppklaringsprosenten, sier Breen.

Selve ideen til et slik register fikk Breen fra politimiljøet i forkant av landsmøte hos Politiets Fellesforbund.
– Jeg takker for det gode samarbeidet med både etterforskningsavdelingen ved Hordaland politidistrikt og for verdifulle innspill fra Politiets Fellesforbund i Hordaland. Det viser også at det nytter å komme med positive innspill til oss i Justiskomiteen. Det viser at vi kan få ting til å fungere bedre uten at det nødvendigvis er et pengespørsmål, sier Breen.

Justiskomiteen avga saken tidlig i mai, og etterforskningsregisteret er trolig operativt sammen med resten av loven fra september. Fra da av kan politiet jevnlig kjøre søk mot identitets og sporregistere når de har konkrete mistanker i en sak.