Etterlyser nasjonal beredskap: – Konseptet har ligget brakk
Spesialtrente redningsmannskaper er avgjørende ved store ulykker og naturkatastrofer. Likevel mangler Norge en nasjonal beredskapsordning for denne typen redningsarbeid, ifølge Svein Magnus Sønstelid i Oslo politidistrikt.
Publisert
Forrige uke deltok politi, brannvesen og helsepersonell i en samvirkeøvelse i regi av Norsk Luftambulanse. Her fikk nødetatene trene på krevende redningsoperasjoner, blant annet søk etter mennesker som er fanget i sammenraste bygninger.
Fire brannvesen med kompetanse innen USAR (Urban Search and Rescue) var invitert til samlingen. Fra politiet deltok blant annet hundetjenesten, dronetjenesten, politihelikopteret, operasjonssentralen og innsatsledelsen.
– Det var en veldig fin samhandlingsøvelse. Den treffer også inn i dette med totalforsvaret, sier Svein Magnus Sønstelid, avsnittsleder i hundetjenesten i Oslo politidistrikt.
Krevende redningsarbeid
Ved store ulykker og naturkatastrofer kan redningsarbeidet være både komplisert og risikofylt. Det gjelder ikke minst når mennesker ligger fastklemt under bygningsmasser.
– Hvis noen er sammenklemt, er det ikke bare å løfte dem ut. Det kan føre til blodtrykksfall og død, forklarer Sønstelid.
Derfor spiller spesialisert helsepersonell en viktig rolle i slike operasjoner. Samtidig bidrar brannvesenet med kompetanse på frigjøring og redning, mens politiets hundetjeneste kan søke etter savnede i krevende omgivelser.
Også politiets droner og helikopter kan være viktige ressurser i slike aksjoner.
Mangler nasjonal forankring
Likevel peker Sønstelid på utfordringer med hvordan beredskapen er organisert.
– Det er ikke noe nasjonalt forankret beredskapssystem på dette. Det er litt opp til de fire kommunale brannvesenene og deres lokale budsjetter, sier han.
USAR-kompetansen er i dag knyttet til fire brannvesen i Norge. Ifølge Sønstelid er det dermed de lokale budsjettene som avgjør hvilke ressurser som kan opprettholdes.
– I de aller fleste land, i hvert fall i Europa, finnes det egne nasjonale beredskapsordninger for dette, sier Sønstelid.
Han viser til at også spesialiserte helseressurser er etablert på lokalt initiativ, fremfor som en del av en nasjonal ordning.
– Beredskapsenheten til Ullevål universitetssykehus er heller ikke en nasjonal enhet. Det er noe sykehuset har bestemt seg for å ha, fordi de ser verdien av det, sier han.
Trekker frem Gjerdrum-skredet
Betydningen av at nødetatene trener sammen, ble tydelig under redningsaksjonen etter kvikkleireskredet i Gjerdrum i desember 2020.
Her deltok spesialiserte ressurser fra både politi, brannvesen og helsevesen. Sønstelid viser til evalueringen av redningsaksjonen, der samhandlingen mellom de ulike fagmiljøene ble trukket frem som en suksessfaktor.
– Du hadde profesjonelle enheter som var trent på forhånd og kjente hverandre. Det gjorde at man kunne sette i gang med søk, sier han.
Ifølge Sønstelid var samarbeidet mellom hundetjenesten og brannvesenets redningsmannskaper sentralt i arbeidet med å finne og hente ut de omkomne.
– Vi kunne ikke ha gjort disse søkene uten at disse teamene var satt sammen.
Samtidig forteller han at deler av beredskapen senere har fått utfordringer med finansieringen. Han viser blant annet til at en beredskapsressurs i Oslo ikke fikk midler til å videreføre arbeidet.
– De fikk beskjed om at det ikke var penger til å videreføre det. Så har hele konseptet ligget litt brakk, sier Sønstelid.
Han understreker at brannvesenene fortsatt har USAR som fagområde, men at finansieringen er en utfordring.
– Brannvesenet har fortsatt USAR som fagområde, men alt må finansieres på distriktenes budsjetter, sier han.
Øvelsen denne uken ga nødetatene anledning til å trene på samhandling og videreutvikle samarbeidet mellom de spesialiserte redningsressursene. Etter den praktiske delen fortsatte samlingen med evaluering og faglige diskusjoner.
