Politiansatte kan få etterbetalt opptil en halv million

Feil definisjon av turnusbegrepet kan ha kostet politiansatte mange hundre tusen kroner i tapt lønnsinntekt, mener PF. Nå varsler de søksmål.

Kriminalteknikere i politiet er sannsynligvis blant de som kan få krav på etterbetaling. Bildet er et illustrasjonsfoto.
Publisert Sist oppdatert

Hva er turnus og hvem er turnusarbeidere? Det er kjernen i en sak som Politiets Fellesforbund (PF) nå vil ta til retten på vegne av sine medlemmer.

Etter at Politidirektoratet (POD) i 2016 endret sin forståelse av turnusbegrepet, mener PF at et stort antall politiansatte både har gått glipp av fridager og ikke har fått redusert ukentlig arbeidstid – slik noen turnusarbeidere har krav på.

– Følgene er at de har jobbet mange flere timer enn de skulle, og at arbeidsgiver i politiet trolig har fått gratistimer av flere tusen ansatte, sier forhandlingssjef Marius Bækkevar PF. 

To timer mer i uka

Mens dagtidsarbeidere har en arbeidsuke på 37,5 timer, har turnusarbeidere som også har regelmessig søndagsarbeid en arbeidsuke på 35,5 timer. Sikringsbestemmelsen om 35,5 timers arbeidsuke er nedfelt i Hovedtariffavtalen.

Marius Bækkevar.

I tillegg har turnusarbeidere krav på en ekstra fridag hvis turnusfridagen havner på en helligdag eller helgedag.

For enkeltansatte som feilaktig er definert som dagtidsarbeidere, kan forskjellen utgjøre så mye som 100 årlige arbeidstimer, pluss kompenserende fridager.

For den enkelte vet vi at det at det økonomiske tapet ligger i et spenn mellom noen tusenlapper og helt opp til en halv million kroner.

PF antar at dette kan gjelde mellom 2000 og 3000 politiansatte, og at de må få etterbetalt for disse timene og fridagene.

– Totalkostnaden er vanskelig å tallfeste, fordi det er så mange variabler. Men for den enkelte vet vi at det at det økonomiske tapet ligger i et spenn mellom noen tusenlapper og helt opp til en halv million kroner, sier Bækkevar.

Politiforum har kontaktet Politidirektoratet for å få kommentar til søksmålet og PFs uttalelser, men direktoratet rakk ikke å gi tilbakemelding før publisering.

Kom PF i møte

PF begynte tidlig å problematisere PODs nye forståelse av turnusbegrepet, både i formelle og uformelle møter med toppledelsen i direktoratet, og etter hvert i dialog med både Justisdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD).

Først i fjor, etter et oppklarende brev fra DFD, endret POD sin definisjon av hva som er turnus og ikke.

– POD har innrømmet at de har tolket regelverket rundt turnus for strengt, men de er nøye med å si at de ikke har gjort noen feil, sier PF-leder Unn Alma Skatvold.

Endringen er mer på linje med det fagforeningen hele tiden har hevdet, og gjør at mange politiansatte nå defineres som turnusarbeidere, sier hun.

– Likevel er vi ikke helt fornøyde, fordi vi mener det fortsatt er noen som er definert ut som bør defineres inn. Det er det vi tar til retten, sier Skatvold.

Krimteknikere og politiet i Kristiansand sommeren 2025. Bildet er et illustrasjonsfoto.

Ville unngå retten

PF-lederen sier målet for dem har vært å unngå å måtte ta saken til retten. Helt til forrige uke har PF og POD derfor vært i tett dialog for å forsøke å komme til enighet.

– Vi har forsøkt å komme til en omforent løsning, uten å lykkes, sier Skatvold.

Et stridsspørsmål i diskusjonene er hvor langt tilbake i tid de ansatte det gjelder skal få etterbetalt.

Vi mener arbeidsgiver moralsk og etisk sett burde betale tilbake alt.

– POD har tatt av fritiden til våre medlemmer, som har jobbet to timer for mye i uka i veldig mange år. Vi mener arbeidsgiver moralsk og etisk sett burde betale tilbake alt. Som et minimum burde de gi etterbetaling innenfor foreldelsesfristen på tre år, men POD vil ikke en gang det, sier PF-lederen.

Hun er oppgitt over måten arbeidsgiver har håndtert saken på.

– Det har ikke vært noen vilje til å løse dette. Jeg tenker at når POD har gjort en slik feil, er det egentlig bare å legge seg flat. Så er det snakk om veldig store summer, og derfor tror jeg dette sitter langt inne for POD, sier Skatvold, og legger til:

– Men det er uakseptabelt at det er ansatte som skal bære kostnaden for at vi har det trangt i politiet, sier Skatvold.

Forbundsleder Unn Alma Skatvold, her i dialog med justisminister Astri Aas-Hansen tidligere i høst.

Kontakter 13.000

Nå starter fagforeningen et nitidig og omfattende arbeid for å kartlegge hvilke ansatte som feilaktig har blitt definert som dagtidsarbeidere.

– De dette typisk er snakk om, er for eksempel kriminalteknikere som av og til har jobbet helg, de som står på støttelister på operasjonssentralen eller ansatte Felles straffesaksinntak. Altså ansatte som har jobbet litt dag, litt kveld og av og til helg, og som har blitt definert ut av turnusbegrepet, sier Bækkevar, og legger til:

– Men vi har også eksempler på at arbeidsgiver har definert ansatte som dagtidsarbeidere selv om de har jobbet hver tredje helg.

I første omgang kontakter PF rundt 13.000 medlemmer som de vet har fått utbetalt tillegg for kvelds-, natt- eller helgejobbing.

Innen stevningen skal leveres 8. desember, må PF ha fått samtykke fra hver enkelt ansatt de vil gå til søksmål på vegne av.

– Ikke gladsak for noen

Ansatte som ikke er med på søksmålet som leveres 8. desember, vil kunne få avkortet etterbetaling dersom PF får gjennomslag.

– Dette er det retten som avgjør. Og det har også vært tilfeller hvor retten har satt etterbetalingstiden til lenger enn den lovfestede foreldelsesfristen på tre år, understreker Bækkevar.

Jeg frykter dette fører til at de ansatte får et forsterket inntrykk av at politiet er en kjip arbeidsgiver.

Både forhandlingssjefen og PF-leder Skatvold synes det er uforståelig og unødvendig at det har gått så langt at fagforeningen må ta arbeidsgiver til retten.

– Dette er ikke noen gladsak for noen. Jeg frykter dette fører til at de ansatte får et forsterket inntrykk av at politiet er en kjip arbeidsgiver. Vi har vært i dialog med POD om det er mulig å fremme et pilotsøksmål som så ville gjelde for alle, som ville tatt ned støyen for veldig mange, men det ønsket ikke POD å gå med på, sier Bækkevar.

Frykter signaleffekten

PF-leder Skatvold er redd for signaleffekten PODs håndtering sender ut.

– At politiet som skal være premissleverandør for rett og galt, selv ikke ei stand til å ville gjøre det rette, understreker jo alvoret, sier hun, og fortsetter:

– Jeg synes arbeidsgiver alltid forsøker å skvise ut for mye. Det skal alltid være så forferdelig vanskelig å gjøre en beslutning som går i favør av de ansatte. Det er en kamp hver gang.

Ikke minst er Skatvold redd for hva dette gjør med de politiansattes motivasjon til å stå i jobben.

– Mange peker på slike ting som en medvirkende årsak til at de forlater politiet. Derfor er det veldig spesielt at POD håndterer saken slik, når vi opplever større flukt fra etaten enn noen gang, sier Skatvold.

Har du tips eller innspill til saken? Kan det gjelde deg? Kontakt journalisten på erik@pf.no.

Powered by Labrador CMS