Opp i Høyesterett: – Det var livsfarlig

– Dette er en praktisk problemstilling med stor betydning for politiet, sier statsadvokat Inger Myklebust.

Innsatsleder, Vegard Rosevatn satt i bilen den dramatiske sommernatten.
Publisert

Innsatslederen hadde lagt en enkel plan. Patruljen skulle sperre veien med politibilen.

Blålysene sto på for å gjøre det tydelig at føreren måtte stanse. 

Men da bilen omsider kom, oppfattet politimennene at føreren akselererte mot sperringen.

– Da skjønner jeg at det her er livsfarlig, og at vi må komme oss unna, forteller innsatsleder, Vegard Rotevatn til Politiforum.

SEKUNDER UNNA: Bildet er fra en rekonstruksjon av hendelsen.

Patruljen unngikk krasj, men marginene var små.

Innsatslederen har i ettertid tenkt mye på hvor galt det kunne gått dersom de ikke hadde rukket å komme seg unna. 

– Det hadde vært et direkte treff der, det er jeg helt sikker på. Jeg anslår at bilen kjørte i 180 kilometer i timen, forteller han.

– En praktisk problemstilling for politiet

Nå er hendelsen bakgrunnen for en prinsipiell straffesak i Høyesterett.

Torsdag skal retten ta stilling til om en bil, brukt på denne måten, omfattes av straffeloven § 155 b.

Bestemmelsen rammer blant annet angrep mot politiet ved å avfyre skytevåpen, bruke sprengstoff eller «annet redskap som er egnet til å volde fare for betydelig skade på kropp».

SMÅ MARGINER: Rotevatn forteller at politibilen de brukte, også hadde en tendens til å være vanskelig å få i revers.

Statsadvokat Inger Myklebust mener at en bil omfattes av bestemmelsen.

– Dette er en praktisk problemstilling med stor betydning for politiet. Det er naturlig å tenke at lignende saker kan oppstå i fremtiden, sier Myklebust til Politiforum.

Hun mener bestemmelsen er viktig også i saker der det ikke kan bevises at gjerningspersonen hadde forsett om å drepe polititjenestepersonene, ettersom denne bestemmelsen medfører en kraftig skjerping av straffen for farlige angrep mot politiet.

– Det farlige i en slik handling, samt faren og frykten for polititjenestepersonen vil være helt lik, uavhengig av om påtalemyndigheten klarer å bevise forsett om drap eller ikke, forklarer hun.

Forsvareren advarer mot utvidende tolkning

Forsvarer John Marius Dybvik mener på sin side at en bil ikke omfattes av ordlyden i § 155 b.

Han viser til legalitetsprinsippet, som stiller krav om tilstrekkelig klar lovhjemmel for straff.

– Manglende støtte i ordlyden avhjelpes ikke av at lovgiver har ønsket å ramme forholdet eller at forholdet er klart straffverdig, skriver Dybvik i en e-post til Politiforum.

Han advarer mot konsekvensene dersom Høyesterett legger påtalemyndighetens forståelse til grunn.

– Dersom Høyesterett kommer til at bil omfattes av bestemmelsen, mener jeg man aksepterer en altfor utvidende tolkning av straffebestemmelser, skriver han.

Forsvaret bestrider ikke at handlingen er straffbar etter § 155 og grov etter § 155 a.

Uenigheten gjelder om bilen, slik den ble brukt, også omfattes av § 155 b, som har en minstestraff på ett års fengsel.

– Det kommer til å skje igjen

Innsatsleder Rotevatn forteller at han og kollegene følger saken med interesse.

– Vi er veldig spente, ettersom det er prinsipielle ting som skal vurderes her, sier han.

Han understreker at hver hendelse har sine særegenheter, men peker på farten, hvor synlig patruljen var, og hvor kort tid de hadde på å komme seg unna.

– Dette har jeg tenkt mye på i ettertid. Hvor nærme det var. Og det har skjedd lignende hendelser før, og det kommer nok til å skje igjen, sier han.

I Frostating lagmannsrett ble mannen dømt til tre års fengsel. Påtalemyndigheten mener straffen bør bli stående.

Forsvareren mener derimot at en eventuell seier i Høyesterett må få stor betydning for straffeutmålingen.

– Dersom vi får medhold, så vil nødvendigvis straffen måtte bli vesentlig lavere, all den tid bestemmelsen om minstestraff ikke vil bli gitt anvendelse, skriver Dybvik.

Høyesterett skal behandle saken torsdag 5. november.

Powered by Labrador CMS