Nesten 30 millioner på overtid i år: – Vi er for få hender
Sykemeldinger noe ned, overtidstimer mye opp. Lokallagslederen i Trøndelag er bekymret for helsen til de ansatte.
Tips oss!
Vet du noe om denne saken? Har du andre tips? Skriv til oss på politiforum@pf.no eller ta kontakt med en av journalistene våre.
– Antall langtidssykemeldinger har gått noe ned siden i fjor, og det er gledelig, men samtidig har overtidsbruken skutt i været. Man skulle jo tro at jo flere folk, jo mindre overtid, men hos oss er det motsatt, sier leder Kent Robert Lundemo i PF Trøndelag.
Han opplyser at politidistriktet har brukt cirka 29,5 millioner kroner på overtid så langt i år.
– Dette er en økning på cirka fire millioner kroner sammenlignet med i fjor. Lønnskostnadene har også økt noe, så det blir med i det store bildet.
Trøndelag er ikke det eneste politidistriktet hvor denne kostnaden har økt.
I fjor brukte politietaten totalt 841 millioner kroner på overtid, som er 148 millioner kroner mer enn året før.
I samme periode ble antallet politiansatte som jobbet mer enn 300 overtidstimer nesten doblet.
– Sikkert et reelt tall
Politiforum har fått innsyn i hvor mange avvik på bemanning alle politidistriktene har registrert fra januar 2024 til 9. september i år.
For Trøndelag er tallet 132.
– Det er sikkert et reelt tall, for når jeg snakker med medlemmene våre, uavhengig av om det er sivil eller politi, så er tilbakemeldingen at vi er for få hender. Vi vil alltid sørge for at vi ivaretar beredskapen, men vi må prioritere knalltøft. På lang sikt er jeg bekymret for helsen til de ansatte, sier Lundemo.
– Du kan godt si at vi har blitt styrket og fått flere hender, men vi har også fått flere oppgaver. Vi blir brukt på oppdrag som krever store ressurser. For eksempel kan en patrulje bruke en hel dag for fremstilling i retten, bistå helsevesenet, barnevernet og så videre. Det gir utfordringer i andre enden.
Én innsatsleder på dagvakt
En av avviksmeldingene viser at det kun var én innsatsleder på dagvakt i Trøndelag politidistrikt fredag, lørdag og søndag.
«Trøndelag er på størrelse med Danmark i areal, og for å kunne være en troverdig og gripbar ressurs vil en stk IL ikke kunne leve opp til dette kravet», står det i meldingen som Politiforum har fått innsyn i.
Lundemo kjenner ikke til den konkrete avviksmeldingen, men forklarer hva forskjellen på én og flere innsatsledere kan bety i praksis:
– Hvis det for eksempel benyttes en innsatsleder i en leteaksjon oppe i fjellet i Røros den dagen, så snakker vi om mange timer til vedkommende er på plass ved for eksempel en stor brann i Trondheim eller Namsos sentrum, sier han.
– Samtidig er det viktig å huske på at ikke alle oppdrag, som for eksempel ordensforstyrrelser, trenger å koble på innsatsleder. En innsatsleder benyttes stort sett når oppdragets alvor, kompleksitet og behov for koordinering oppstår.
– Harde prioriteringer
Lundemo mener at det er mye bra politiarbeid som blir utført av de pengene og ressursene som de har til rådighet, men sier samtidig at med dagens knappe ressurser er behovet for flere ansatte stort.
– Flere ansatte er nødvendig for å sikre både god beredskap, forsvarlig oppgaveløsning, god HMS og et politi som er tilgjengelig for befolkningen, sier han.
– Vi trenger flere hender. Ikke bare blåskjorter, men også sivile med komplementær kompetanse.
Elisabeth Rise er visepolitimester i Trøndelag.
– Er du enig med Lundemo i at politidistriktet har for få hender i forhold til antall oppgaver?
– Økte kostnader gjør at vi har strammere budsjetter og mindre fleksibilitet til å ansette flere. Våre ansatte jobber svært godt og strekker seg langt for innbyggerne og for å løse samfunnsoppdraget, men budsjettet og bemanningssituasjonen vi har krever at vi gjør harde prioriteringer når det kommer til oppdrag og straffesaker.
Sammensatte årsaker
Rise sier at de bruker mye på overtid, men at nivået er ganske likt i fjor.
– Vi jobber for å ha best mulig arbeidsforhold for våre ansatte og for å unngå at folk står i høy arbeidsbelastning over tid.
Årsakene til økt overtidsbruk er sammensatt, forklarer hun.
– Skal jeg trekke frem noen årsaker som påvirker, så er selvfølgelig akutt fravær noe som utløser en stor del av overtiden og stramme turnuser er sårbare for sykdom. Uforutsette større hendelser og flere arrangementer krever flere på jobb og genererer overtid når arbeidsplan er satt så lang tid i forveien som dagens ATB regulerer.
– Videre har utviklingen med å få ned antall ukehvilebrudd for våre ansatte vært positiv, men dette utløser noe overtid i andre enden. Det er heller ikke en ubetydelig del av overtiden hittil i år som skyldes transport til fengsel i andre deler av landet, på grunn av oppussing av Tunga fengsel i Trondheim. Dette er noe som flere politidistrikt opplever da Kriminalomsorgen har et større vedlikeholdsbehov på flere av sine fengsler i 2026 og 2027.
– Viktig informasjon
Lundemos uttalelse om at man skulle tro at flere ansatte burde bety mindre overtid, kommenterer Rise slik:
– Selv om vi er flere ansatte, så samsvarer ikke det helt med mindre overtid. Arbeidsplanene våre er satt lang tid i forveien og det er lite fleksibilitet i endringer som kommer, for eksempel oppdukkende hendelser og arrangementer. Politiets oppgaveportefølje er bred og sammensatt, og vi forsøker å løse oppdragene så langt vi kan med de ressursene vi har til innbyggernes beste.
I Trøndelag ble det registrert 59 avvik på bemanning i 2024, 43 i fjor og 30 til og med 9. september i år.
– Hva forteller tallene oss om bemanningssituasjonen de siste årene?
– Det forteller oss at våre ansatte bruker Synergi og registrerer når de opplever avvik i sin arbeidshverdag. Det er bra og noe vi ønsker. Dette er viktig informasjon for oss som blir brukt for å risikovurdere bemanning og om det er tiltak som kan gjøres innenfor de rammene vi har.
