I et innlegg i Politiforum 23.juni 2023 av Simen Kristoffer Thorvaldsen, blir jeg nevnt med navn og med en påstand om at jeg uttaler meg på vegne av en filmsnutt.

Dette er feil. Jeg har fulgt med på alt som er skrevet i saken og sett Spesialenhetens vurderinger. Det som er skrevet i saken bygger opp under det som kom frem i filmen.

Det er riktig at politibetjenten ikke er dømt, men det betyr ikke at han ikke har gjort noe kritikkverdig, selv om han blir frikjent.

De aller fleste som har sett og lest om voldshendelsen i Kongsberg og som vet hvilke rammer som gjelder for politiets maktbruk, forstår at det som skjer her ikke er innenfor det en politibetjent skal utsette en borger for.

Skribenten nevner ikke med et ord at ved å starte så høyt når det ikke er nødvendig, bidrar politibetjenten selv til å eskalere situasjonen og utsette kollegaene sine for kaos, som de så må prøve å rydde opp i.

At kameratene til fornærmede prøver å stanse grov voldsbruk må man kunne diskutere om er legitimt.

Et betimelig spørsmål er om politiet har krav på respekt helt uavhengig av hvordan de oppfører seg?

Når vi underviser på Politihøgskolen legges det vekt på at med god kommunikasjon og en respektfull tilnærming, riktig bruk av arrestasjonsteknikk og godt samarbeid i patruljen vil de aller fleste situasjoner kunne løses på en god måte.

Artikkelen hevder at kollegaer kastes under bussen. Dette er en type retorikk som stanser helt nødvendig refleksjon rundt hendelser, som er helt nødvendig å snakke åpent om, fordi de i for stor grad avviker fra god faglighet og bygger ned den tillitten politiet er helt avhengig av.

Politidirektør Bjørnland får kritikk fordi hun sa at filmen skaket henne og skryt for at hun så modererte seg, en moderasjon få har fått med seg ifølge skribenten. Politidirektøren har vært tydelig på at uforholdsmessig maktbruk er uønsket i etaten, noe jeg synes det er bra hun er så åpen om.

Ledere bør i mye større grad enn i dag ta tak i hendelser som ligger utenfor rammene for god politipraksis og ikke bøye av for en umoden kollegalojalitet som ikke tillater åpne diskusjoner.

Dette innlegget er problematisk fordi det oppfordrer alle til å holde munn før dom foreligger og hvis man ikke gjøre det er man ikke lojal mot kollegaer. Dermed personifiseres saken og ytringer blir skambelagt.

Når jeg reagerer på og kritiserer dårlige politipraksiser er jeg ikke opptatt av person, men av at politiet må lære av de feil som gjøres. Hvordan kan vi lære hvis vi ikke tør å snakke åpent om det?

Hva slags inntrykk får borgerne av politiet når man ikke en gang skal kunne gå ut og kritisere hendelser som åpenbart er uetiske og kritikkverdige?

Jeg har selv mange års erfaring fra operativt politiarbeid og har undervist mange år i etisk maktbruk og deler ikke artikkelforfatterens syn på at det er selvsagt at denne saken vil ende med frifinnelse.

Når det gjelder spredning av navn og bilde er jeg helt enig at dette bør unngås.

Jeg vil påstå at det verdisynet artikkelforfatteren forfekter tilhører en ukultur som politietaten bør jobbe mot. Det er ikke alle kollegaers handlinger som fortjener å bli «dekket ryggen til» og noen handlinger er så alvorlige at de bør «kastes under bussen», fordi de representerer urett og undergraver politiets legitimitet og tillitt.

Det betyr ikke at kollegaen det gjelder ikke skal ivaretas på en god måte underveis i en krevende prosess.