Det ble nylig slått fast i en rapport fra Riksadvokaten, som for et år siden også klargjorde føringene for ulike former for tvangsmidler i slike saker. Endelig hadde vi et grunnlag for en felles virkelighetsoppfatning. Trodde jeg.

Nå mener Statsadvokat i Oslo, Stein Vale, at presiseringen fra Riksadvokaten har skapt forvirring i politiet, og at den ulovlige tvangsmiddelbruken ikke var ulovlig før klargjøringen kom i april i fjor.

Det er ekstraordinært at en statsadvokat går ut og nærmest dementerer en rapport fra Riksadvokaten, hvor det konkluderes med systematiske feil og mangler. Hvis Vale hadde hatt rett i at det ikke var ulovlig å bruke så sterke tvangsmidler i mindre narkotikasaker før april 2021, ville det jo heller ikke vært snakk om feil og mangler ved håndteringen.

Argumentasjonen henger ikke på greip.

Den klare hovedregelen er at staten ikke kan utøve makt overfor sine innbyggere. Tvangsmidler representerer et unntak fra denne hovedregelen. Tvangsmidler, som ufrivillige urin- eller blodprøver, gjennomgang av mobil eller bolig, eller kroppsvisitering, er inngrep i vår personlige frihet, og kan bare brukes når strenge vilkår er oppfylt. Supplert med begrensningen som følger av prinsippet om forholdsmessighet.

Brevet fra Riksadvokaten fra april i fjor skulle presisere hva som var tillatt og ikke, for å hindre urettmessig tvangsmiddelbruk.

Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud har selv svart ut påstandene fra Vale og sier til Rett24 at:

«De grunnleggende skrankene for bruk av tvangsmidler som fremheves i vårt brev av 9. april 2021 er ikke nye, og jeg nøyer meg med å vise til dette.»

Riksadvokaten har med andre ord ikke endret loven, den jobben ligger til oss på Stortinget. Han har pekt hva loven allerede sier.

I tillegg til å misforstå Riksadvokaten, mener Vale at en del politikere fremstår «nærmest som bitre » fordi det ikke ble flertall for rusreformen på Stortinget. Jeg kan bekrefte at jeg er en av disse bitre politikerne.

Jeg er bitter på vegne av de tusenvis av mennesker i sårbare situasjoner som fortsetter å møtes med straff i stedet for hjelp. Bitter for at vi ikke klarte å avslutte mange års mislykket strafferegime, spesielt på vegne av barn og ungdom som fortsatt møtes med straff eller trussel om straff fremfor hjelp og oppfølging. Det forsterker problemene deres, og skyver dem lenger inn i rusen.

Jeg og Venstre lytter til kunnskap, og forholder oss til Riksadvokatens rapport. Politiet har systematisk krenket menneskerettighetene til mange - kanskje tusenvis - av mennesker i mindre narkotikasaker. Det er det statens plikt å rette opp i, og vi har foreslått en egen oppreisningsordning.

Den har Vale kontant avfeid, med begrunnelsen om at det hele bygger på en misoppfatning. Norges institusjon for menneskerettigheter har tatt til orde for en gjennomgang av hvilke klagemekanismer og reparasjonsmuligheter som finnes for folk som har vært utsatt for ulovlige undersøkelser.

Det skulle virkelig bare mangle at det opprettes en oppreisningsordning, slik at gjenopprettingen overfor dem som har vært utsatt for disse statlige maktovergrepene kan begynne.

For at vi skal føle oss trygge i samfunnet, må vi være sikre på at staten ikke utøver makt overfor oss i tide og utide. Hvis politiet, som har som sitt samfunnsoppdrag å sikre at vi lever i et trygt samfunn, ikke selv følger lover og regler, hvem skal vi kunne stole på da?

Det bør være i politiets interesse å rydde opp i ulovlighetene, og gjenoppbygge tillit blant dem som har vært utsatt for den ulovlige maktbruken.