Kjetil Ravlo.
DEBATTINNLEGG
Gratulerer med nye politikontorer! Hva nå?
Spenningen ligger i om finansieringen av de nye politikontorene vil holde, eller om andre tjenester må prioriteres ned.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Regjeringen har besluttet å opprette ni nye tjenestesteder
for politiet i løpet av 2023, og fra Norges Politilederlag (NPL) skjønner vi at
dette skaper begeistring i disse kommunene.
Berørte politimestre og
medarbeidere vil gjøre sitt aller beste for å levere på de forventninger som er
skapt gjennom beslutningen. Jeg håper de ikke blir skuffet.
Beslutningen ble fattet mot faglige råd om at det er bedre å
bruke penger på patruljer enn kontorer med begrenset åpningstid. Det er likevel
ingen som er i tvil om hvor den endelige beslutningen tas. NPL har også gitt samme
råd, men nå ser vi fremover og støtter opp om at politiet leverer innenfor de
rammer som er gitt.
Selv om de faglige rådene pekte en annen vei, er
beslutningen et uttrykk for et annet ambisjonsnivå hva gjelder tilstedeværelse –
i bygg. Høyere ambisjoner koster som regel mer, men ikke riktig alt kan måles
med bedriftsøkonomiske briller.
Spenningen ligger i om finansieringen av dette
vil holde, eller om andre tjenester må prioriteres ned.
Beslutningen er et nytt eksempel på detaljert styring av politiet fra politisk nivå.
Beslutningen er et nytt eksempel på detaljert styring av
politiet fra politisk nivå. Dette til tross for at flere gjennomganger har pekt
på at dette gir mindre effekt av offentlige midler.
Det var et tydelig poeng i
områdegjennomgangen i 2021, og ble gjentatt i sluttevalueringen av politireformen
i desember 2022. Effektiv bruk av offentlige midler vil neppe få mindre fokus i
årene som kommer. Både som følge av utflating i offentlige budsjetter, men ikke
minst behovet for effektive tjenester i en situasjon med et mer sammensatt
trusselbilde. Et trusselbilde som gjør at kapasiteter, ikke minst på sentrale
aktører i totalberedskapen, bør utvikles med tydelige ambisjoner og i lengre
tidslinjer.
I dag er det krevende å vite hvilket ambisjonsnivå Stortinget har for politiet på sikt.
Politiet er en sentral aktør i totalberedskapen, og har en
rolle i tilnærmet alle kriser. I dag er det krevende å vite hvilket
ambisjonsnivå Stortinget har for politiet på sikt.
Sist gang vi fikk noe i nærheten
av en slik forventning var i Stortingsforliket om politireformen i 2015. Det ga
retning, og det ga effekt. Det viser evalueringen av politireformen.
Evalueringen peker også på behovet for mindre politisk detaljstyring og mer
langsiktighet.
Forsvarsministeren har lovet grep i sitt departement for å
redusere detaljstyringen. Dette, kombinert med satsingen på Forsvaret og bruk
av langtidsplan basert på Forsvarsjefens faglige råd, burde borge for en
positiv utvikling. Når vil vi se lignende takter i justissektoren, slik at vi
får strategisk politisk styring, fremfor detaljstyring?
Anbefalingene ligger der fra flere hold, men et grep vil
måtte innebære at politikere ikke like hyppig kan dukke ned i grøten på
enkeltsaker.
Kanskje ville en langtidsplan for politiet, basert på faglige råd
og politisk forankring, unngått de prosessene vi nå har hatt med både
nedleggelse og gjenopprettelse av tjenestesteder?
Politiets oppgave er å levere på trygghet. En langtidsplan gir
bedre politisk styring, øker forutsigbarheten for innbyggere og samvirkeaktører
og gir politiet mulighet til å levere effektivt.
Det skaper best trygghet for alle på sikt.