Stillingen «Sivil» er utdatert og unødvendig. Bruk de ansatte på riktig sted og med riktig betegnelse.
Jeg har til gode å møte en «sivil» som tenker at det er et svært positivt ladet ord.
Jeg fikk presentert etterforskningsløftet i februar. Det er uten tvil mye bra i etterforskningsløftet, og jeg støtter fullt ut et stort faglig fokus på etterforskningen. Det er en gjennomarbeidet plan på kompetanseløft innenfor et svært viktig område knyttet til rettssikkerhet. Jeg satte derimot kaffen i halsen når jeg leste punkt 20: «Mer bruk av sivile». Punktum. Den ble nemlig bare hengende der som en setning uten ytterligere mening.
Jeg har forsøkt å finne ut av dette punktet i etterforskningsløftet og fant følgende beskrivelse fra kilden: «Tiltaket innebærer å innføre studieplan for etter- og videreutdanning ved Politihøgskolen innenfor etterforskningsfeltet tilpasset ansatte med begrenset politimyndighet og ansatte uten bachelor i politivitenskap. Videre skal det avklares hvilke krav til ferdigheter og erfaring som skal settes for å kunne inngå direkte i etterforskningen av straffesaker.»
Det høres egentlig ved første øyekast fint ut. Samtidig spør jeg meg: Hva betyr det? Betyr det at man skal fokusere på hva Politihøgskolen (PHS) kan tilføre disse fagpersonene, eller skal man dra nytte av deres kompetanse inn i etaten?
Dersom jeg kunne få ønske meg hva punkt 20 skulle være ville det vært noe slikt:
«Et større fokus på tverrfaglig og tverretatlig samarbeid», med en mer utfyllende tekst som:
«I et stadig mer komplisert og intrikat samfunn der ulike utdanningsretninger spesialiserer seg i ulike fagretninger som knytter seg opp mot etterforskning så ser vi det som naturlig at også politiet øker sitt fokus på tverrfaglig kompetanse og tverrfaglig samarbeid både internt og også opp mot eksterne samarbeidspartnere. Dette gjelder spesielt i de områdene som omtales som prioriterte oppgaver og som fordrer et høyt faglig nivå innenfor fag politiskolen historisk ikke har tilstrekkelig studiepoeng i, naturlig nok, slik som økonomi, ingeniørfag, psykologi, statistikk/analyse og andre studier knyttet opp mot kulturell kompetanse og studier av menneskelig atferd.»
Jeg ser dessverre at politiet som gruppe virker noe lunkne til å invitere andre grupper inn i etterforskningen, noe jeg mener ville vært en berikelse. Det betyr ikke at andre skal være politi, eller at politiutdannede plutselig skal være rådgivere eller saksbehandlere. Det er etter min erfaring ikke de såkalte «sivile» som sloss for at politifaget ikke skal stå sterkt. Det er forskjell på å være politi og å ha en annen faglig bakgrunn. Det å utøve en tvangsmyndighet skal man ta på største alvor og jeg sloss på ingen måte for at yrkesgrupper som ikke er utdannet politi skal ha tilgang på en slik sanksjon. Jeg undrer meg bare over hvorfor man ikke ser verdien av et godt tverrfaglig team også i politiet.
Jeg ser dessverre at politiet som gruppe virker noe lunkne til å invitere andre grupper inn i etterforskningen, noe jeg mener ville vært en berikelse
Hva er det som gjør at man ser på alle andre fagfelt som «sivile» som kan benyttes på tvers av hverandre? Politireformen har vist oss eksempler på dette. Dersom man er ansatt fordi man er sosionom til å ta i mot mennesker som kontakter politiet, så kan man plutselig flyttes til en namsavdeling der man jobber mye med økonomi, selv om lederne der i mange år kun har søkt etter folk med høyere økonomisk utdannelse.
Det er ikke noe i veien med hverken økonomer eller sosionomer, men i livet utenfor politiet så hadde jeg reagert om økonomen kom for å gi meg råd om ungen min og sosionomen skulle forklare meg hvordan jeg bør forholde meg til min privatøkonomi. Dersom man for eksempel snakker om meg vil jeg gjerne bli kalt enten rådgiver som jeg er i tittel, eller statsviter som jeg er i fag.
Betegnelsen «sivil» gjelder uansett yrke. Mitt største ønske for 2018 er at det både vil være totalt unødvendig og utdatert å benytte ordet «sivil». Jeg har til gode å møte en «sivil» som tenker at det er et svært positivt ladet ord
