Eirik Jensen møter i retten igjen fra 14. januar, tiltalt for medvirkning til narkotikainnførsler og grov korrupsjon.
Eirik Jensen møter i retten igjen fra 14. januar, tiltalt for medvirkning til narkotikainnførsler og grov korrupsjon.

Vi skal være glade vi ikke har dødsstraff i Norge

Tolkningen av blomsterspråket i Eirik Jensen-saken minner om konspirasjonsteorier og burde vært utenfor en rettsal, mener innleggsforfatter.

Publisert

Mange dødsdømte har vært utsatt for justismord i utlandet. I Norge har vi «bare» vanlige justismord uten dødsstraff. Ville Eirik Jensen blitt dømt til dødsstraff hvis det var eneste mulige straff for medvirkning til import av tonnevis med cannabis og korrupsjon?

Dødsstraff og justismord ødelegger begge liv. Dommen var kun basert på hvem domstolen tror på. De valgte å tro på Cappelen. De såkalte bevisene var syltynne forklaringer fra Cappelen.

Vi skal vite at Cappelen er tatt i mange løgner og at faren for justismord absolutt er til stede. Det er åpenbart at domstolen ikke har hatt politiets viktigste oppgave, å lete etter uskyld, som tema i bevisvurderingen. Vi ser tydeligheten av en systemfeil fordelt på politiet, spesialenheten, påtalemyndigheten og domstolene.

LES OGSÅ: Eirik Jensen-saken: Fagdommerne satte juryens kjennelse til side

- Røyk uten ild

Tolkningen av blomsterspråket minner om konspirasjonsteorier og burde vært utenfor en rettsal. Enkeltvis har opplysningene i beslaglagte SMS-er ingen betydning. Man summerer dem og de blir omdøpt til indisier. Påtalemyndigheten og domstolene døper dem om til bevis. Det er en skremmende oppbygging av en straffesak.

Jensens berømte baderom lukter kanskje svart arbeide, men å sette det i forbindelse med korrupsjon er ønsketenkning uten hold i virkeligheten. Noen ganger er det røyk uten ild, noe også brannetterforskere har erfaring med. Men det er som kjent utenfor Spesialenhetens oppgaver…

Vi vet dog at påtalemyndigheten har instruks om å legge fram alt som er til siktedes fordel. Men det er kun en papirregel som forsvinner under arbeidsfordelingen mellom aktor og forsvarer. Man stoler på at temaet uskyld er advokatens arbeide i særdeleshet.

Det mest alvorlige er at feilen ikke lukes vekk i rettsapparatet. Galskapen i modellen våre politikere velger å ha i norske rettsaler, gjør at påtaleansvarlige noen ganger overlater en «henleggelse av straffesak» til domstolen. Man unngår kritikk fra media og påtalemyndighet ved at man har henlagt en sak av hensyn til kameraderi.

Man «bare gjør» som man alltid har gjort. Man forsøker seg i retten med en syltynn sak. Man har ryggen klar. Og man ødelegger ikke egen juridisk karriere. Det er en systemfeil at den enkelte påtaleansvarlig vil vinne en sak.

LES OGSÅ: Fagforeninga om Jensen-saken: – En sak uten vinnere

Lete etter uskyld

Jeg etterlyser sterkt at påtalemyndigheten gjennomlyser sakene for å lete etter uskyld. Hadde man gjort det hadde påtalemyndigheten måtte vist større varsomhet med bruk av syltynne, spekulative opplysninger.

Det er kritikkverdig at jusstudentene ikke bruker ett år – to semestre – kun på justismord og at den viktigste oppgaven er å lete etter uskyld.

Forrige gang jeg omtalte Eirik Jensen i Politiforum fikk jeg tilbakemeldinger fra tidligere og høyt respekterte eldre sjefer, med spørsmål om jeg virkelig trodde Jensen var uskyldig. Jeg måtte minne dem om at vi, som fagfolk, ikke skal tro noe som helst. Vi skal etterforske etter prinsippet at det er bedre at en million skyldige går klar enn at én utsettes for justismord.

Det er dog noe jeg ikke skjønner om Eirik Jensen. Jeg kan ikke fatte og begripe at han valgte å forklare seg. Ingen kjenner formalia og egne rettigheter bedre enn ham. Med en tankegang om at han stoler både på kollegaer og domstolene kan jeg skjønne det. Jeg kaller det for misforstått lojalitet. Dessverre var han kanskje også opptatt av å ikke gå på akkord med politiets og domstolenes uuttalte forventninger.

Hadde han nektet å forklare seg kunne han risikert at kollegaer ville trodd han var skyldig. Det er en forventning om samarbeid. Dommerne ville uuttalt forventet at han som tidligere tjenestemann forklarte seg på samme måte som han tidligere forklarte seg som vitne, i kraft av sin stilling som polititjenestemann.

Skille påtalemyndighet fra politiet

Er det mest alvorlige at feilen ikke lukes vekk i rettsapparatet? Nei, det mest alvorlige er at dette legges fram i rettsapparatet. Domstolene stoler mer på påtalemyndigheten enn en siktet. Dommere er feilaktig utdannet til å tenke slik. Det er en systemfeil som ingen tar et oppgjør med. Vi vil kun få en bedring ved at påtalemyndighet skilles fra politiet.

Forøvrig mener jeg også at Spesialenheten har svekket rettsikkerheten til polititjenestemenn. Det virker som de også vil prøve en sak for domstolene framfor å selv henlegge den. Ja, de er blitt som en stat i staten og det minner om en politistat. Lykke til, Eirik.