Politibetjent Simen Kristoffer Thorvaldsen går til angrep på Dagbladet i et innlegg i Politiforum torsdag. Det er bra at medias rolle diskuteres, men påstandene i innlegget mener jeg faller på sin egen urimelighet.

For å slå det fast:

• Dagbladet driver ikke med «fake news».
• Vi har ingen agenda eller har forsøkt å skape en «politiskandale».
• Dagbladet har ikke identifisert polititjenestemannen.

Høy tillit

Vi lever i et samfunn der tilliten til både politiet og redaktørstyrte medier er høy. Det skal vi være stolte av, men det forplikter også at vi klarer å holde hodet kaldt. Dekningen av Kongsberg-saken mener jeg kan være et godt utgangspunkt for en diskusjon om medias rolle i kriminalsaker. Vi i mediene skal naturligvis tåle mye, og det er bra at vår dekning av kontroversielle saker diskuteres. Kongsberg-saken har utvilsomt også, etter Dagbladets publisering av den omtalte videoen og påfølgende rettssak i Buskerud tingrett, ført til en debatt om politiets metoder. Det mener jeg er viktig i et åpent og demokratisk samfunn.

Men diskusjonen bør ikke være preget av forutinntatthet og argumentasjon som dessverre kan bidra til å skape mer polarisering. Noe jeg mener Thorvaldsen gjør i innlegget sitt. Det er verken mediene eller politiet tjent med.

Balanse i dekningen

Politibetjenten kommer med en rekke påstander i innlegget. Han blander følelser og fakta, men jeg skal nøye meg med å kommentere noen fakta.

Dagbladet mener fortsatt det var riktig å publisere overvåkingsvideoen med tidligere oppgitt begrunnelse. Vi har ikke identifisert noen av polititjenestemennene som var til stede utenfor Esso-stasjonen på Kongsberg i oktober i fjor. Videoen er sladdet for ikke å identifisere polititjenestemennene, i henhold til pressens Vær Varsom-plakat. Medias rolle er å avdekke kritikkverdige forhold. Videoen gir naturligvis ikke helt bildet, men den gir et viktig innblikk i politiets arbeid.

Vi forsøkte altså før og under rettssaken i Buskerud tingrett å balansere dekningen. Vi publiserte blant annet forklaringene til politibetjentene og vekteren, og viste hele overvåkingsvideoen. Vi forsøkte også tidlig å få stemmer som støttet polititjenestemennenes handlemåte, noe som resulterte i et intervju med advokat Pål S. Jensen.

Vi intervjuet også avdelingsleder på Politihøgskolen, Phillip Tolloczko, og naturligvis politimannens forsvarer, advokat John Christian Elden, som var tydelig på at tiltalte følte seg forhåndsdømt. Alle sakene fikk god og stor plass på Dagbladets førsteside.

Fake news

I kommentarfeltene, og på enkelte nettsteder, blir redaktørstyrte medier innimellom beskyldt for «fake news», eller «falske nyheter». Enhver kan være kritisk til medienes dekning, og kritikk skal vi lytte til. Men jeg vil oppfordre til å være forsiktig med å bruke begrep som «fake news» om dekningen av nyhetssaker som Kongsberg-saken.

«Fake news» er falske nyheter, de er konstruerte. Begrepet er de siste årene blitt brukt som et retorisk poeng og et politisk motivert skjellsord når man er uenig med meningsmotstanderne. Medier blir felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) for eksempel for at de ikke har dekning for tittelen eller manglende kildekritikk. Det er noe annet enn å konstruere nyheter.

Unik selvdømmeordning

Pressen jobber etter Vær Varsom-plakaten, som ble etablert allerede i 1936. I tillegg har Dagbladet egne, mer detaljerte etiske retningslinjer. De er styrende for hvordan vi utfører vårt etiske arbeid i redaksjonen. Selvdømmeordningen i Norge er unik, og vårt etiske regelverk bør spres mest mulig til våre lesere og seere. Mediene gjør feil, men i Kongsberg-saken mener jeg vi har fulgt pressens etiske regelverk. Vi har også vært transparente om etiske vurderinger.

Uansett utfallet av en ankesak, er mitt håp at vi kan fortsette å ha en åpen og saklig debatt om forholdet mellom politiet og mediene.