Birgitte Tengs ble funnet drept på Karmøy den 6. mai 1995. Fetteren ble siktet for drapet.
Foto: Privat / NTB Scanpix
DEBATTINNLEGG
Birgitte-saken: Politiets samfunnsoppdrag ble ikke utført av de som var satt til å forvalte det
Dommeren, forsvareren og fetteren ble ikke gjort kjent med flere sentrale bevis i Birgitte-saken. Bevis som klart ville ha brakt fetteren ut av saken allerede den gang.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Retten til rettferdig rettergang er nedfelt i den europeiske menneskerettskonvensjonen. Det omfatter både rett til innsyn i sakens
bevis og retten til å imøtegå /gi sin versjon av saken. For å kunne gjøre det, må
man reelt gis tilgang til alle bevis. I Birgitte-saken ble dette «tilslørt».
Dommeren, forsvareren og fetteren ble ikke gjort kjent med flere sentrale
bevis. Bevis som klart ville ha brakt fetteren ut av saken allerede den gang. Man
ser gjerne ikke i kampens hete når man er i gråsonene for overtramp av fair
play. Men man er klar over når man klart er på feil side. Hverken dommeren,
forsvareren eller fetteren selv fikk vite om sentrale bevis for utelukkelse da man
fengslet en tenåring i en drapssak. Uretten i Birgittesaken var mye mer enn selve
avhørssituasjonen og var etablert før fenglingsmøte av fetteren.
Jeg viser til mitt tidligere innlegg i Politiforum fra mai 2020, ett år før pågripelse av den nå siktede 52- åringen.
Før politiet pågrep og varetektsfengslet
fetteren i 1997, foretok de en omredigering av sakens dokumenter. Dette ble gjort
for å tilpasse bevisene med fetteren som gjerningsmann. De flyttet sentrale
vitner ut av saken og la de i noe de kalte null-dokumenter (dokumenter uten
betydning for saken). Dette omfattet også den nå tiltalte 52–åringen sine forklaringer.
Tips fra psykologen, politiet og rapporten fra den sivilt ansatte med
opplysning om 52–åringens modus og straffehistorikk ble fortiet og var hverken
i hoveddokumenter eller null-dokumenter. 52- åringen var reelt fjernet fra
saken.
«Bestemte» bort beviset
Null-dokumenter
inneholdt vitner som kjente fetteren og Birgitte - og som ville ha observert dem
om politiets hypotese stemte. I tillegg omfattet det en rekke vitner som avdekket
at forklaringen fra politiets hovedvitne ikke stemte. For forsvarer og dommer
medførte dette at sentral informasjon ble gjort utilgjengelig da fetteren ble
fengslet.
Forut for fengsling måtte politiet rydde
vekk bilsporet og hårsporene for å kunne lykkes med sin hypotese. Dette ble
blant annet gjort ved at etterforskningsleder bestemte at man skulle se bort
ifra at Birgitte kunne ha blitt med en bil. Observasjonene politiet hadde i
sine rapporter om bilen i Øygardsveien med stor fart inn mot østre del av Gamle
Sundsvei skulle ses bort fra. Rapportene fra politiets møter var ikke en del av
sakens dokumenter. Etterforskningsleder «bestemte» bort beviset.
Politiet tok et skoavtrykk fra fetterens sko.
Da avtrykket ikke stemte med skoavtrykk på åstedet, ble dette destruert av
etterforskningslederen. Det ble ikke skrevet rapport. Det ble fortiet under
fengslingsmøte. Det var ingen opplysninger om dette i sakens dokumenter. Et
utelukkelsesbevis ble gjort utilgjengelig for forsvarer og retten.
Fant bildørhåndtak
I tiden før fetteren ble siktet la
politiet til grunn at dødstidspunktet var 0030. Dette fremgår av rapport fra
evalueringsmøte hvor både Kripos-leder og politimester var tilstede. Dette
tidspunktet ble også opplyst til journalist HP Aass, som skrev en artikkel og
sendte denne til faktasjekk hos etterforskningsleder før den ble publisert i
august 1995. Dødstidspunktet 0030 var ikke forenlig med politiets hypotese om fetteren
som gjerningsmann. Dagbøker og rapporten som legger 0030 til grunn ble ikke gjort
til sakens dokumenter. Dette stemte ikke med politiets hypotese da det ville utelukket
fetteren både fra å gå opp til åstedet sammen med Birgitte og fordi han var hjemme
på det tidspunkt.
Det stemte heller ikke med det tidspunkt politiets hovedvitne
skulle ha observert fetteren. Det var ingen ny rapport som forklarte hvorfor
man endret dette tidspunktet. Kunne det vært av interesse for dommeren som
fengslet fetteren, for forsvareren og for fetteren å vite dette - selv om etterforskningslederen
mente det var helt uten betydning?
En sivilt ansatt ved Haugesund politikammer
fattet interesse for saken. Hun fant et bildørhåndtak som stakk opp av en myr
like ved åstedet. Hun innleverte dette til politiet. Hun skrev samtidig en
rapport på over 20 maskinskrevne sider om den nå fengslede 52- åringen. Vedkommende
fattet mistanke til tiltalte og mente at en totalvurdering av modus,
strafferegister og at han manglet alibi gjorde at politiet burde sjekke han
inn/ut av saken. Denne rapporten ble ikke fulgt opp av politiet.
Flere i
politiet visste om og holdt tett om dette da fetteren ble fengslet. Kunne det i
det minste vært aktuelt med en ærlig egenrapport – fremfor å holde tett i to
instanser? Da kunne den nå tiltalte vært sjekket inn eller ut i 1995/ 1996. Den
sivilt ansatte som varslet ble senere tiltalt for brudd på taushetsplikten.
På tidspunktet da fetteren ble fengslet
var det funn av hår av antatt gjerningsmann i Birgittes hender og på hennes
jakke. Flere av disse var klassifisert å være av type HLA 3. Birgitte hadde type
HLA 4. Det var flere evalueringsmøter hvor det ble redegjort for at man var
sikker på at man hadde gjerningsmannshår både på Birgitte og hennes jakke. På politiets
evaluerings- og oppsummerings-møter deltok både etterforskere, påtaleledere og
noen ganger overordnet påtalemyndighet(statsadvokat/riksadvokat). Det er flere
ganger redegjort for at man har gjerningsmannshår i Birgittes hender og på jakken.
Disse utelukket fetteren.
Ikke dokumentført
Etter
ett år sendte man enkelte hår til England for DNA undersøkelse. Etter lang tids
venting kom det tilbakemelding om at flere hår tilhørte Birgitte. Ville det ikke vært av interesse for dommer,
forsvarer og fetter i fengslingsmøte å vite at man hadde et skriftlig resultat
fra RMI som konkluderte med at det var flere hår fra andre enn fetteren etter HLA
klassifisering og at det heller ikke var DNA som matchet med fetteren? Etterforskningslederen
«satt» på disse opplysningene selv. De var ikke dokumentført i saken og ble
først inntatt etter at forsvarer fikk opplyst fra RMI høsten 1997 at etterforskningsleder
var kjent med resultatene.
Man hadde motstrid mellom HLA og DNA. Det
hadde frem til det tidspunktet ikke tidligere vært rapportert om feil med HLA. Flere
har reist spørsmål om det er foretatt forveksling eller ombytte av hår. Det var
mer enn 50 hår sikret i saken.
Ville det vært av betydning for dommeren
som fengslet tenåringen, for advokatens vurderinger og for fetterens motstandsevne
overfor hjernevaskingen som fant sted om disse forholdene var opplyst og lagt
inn i saken når de fengslet en uskyldig tenåring i en drapssak?
Det var en utspekulert prosess. Den ble
ødeleggende for fetterens liv. Familierelasjoner ble brutt og mørke skyer har
lagt seg over fetteren og Birgittes familie livet ut. Politimannen som tok
avhøret valgte senere å ta sitt liv. En prosess som var illojal mot regelverket
og verdiene bak resulterte i at man unnlot å ettergå Birgittes drapsmann.
Politiets samfunnsoppdrag ble ikke utført av de som var satt til å forvalte
det. Det har vært en ryddigere prosess den siste tiden.