Under Sykkel-VM i Bergen i fjor høst, var flere hundre politifolk plassert rundt i byen for å ivareta sikkerheten. På grunn av trusselvurderingene i forkant av arrangementet, var politiet bevæpnet. En annen aktør som er tungt på banen når tusenvis av mennesker samles, er helsepersonell fra Røde Kors.
Annonse
I etterkant av Sykkel-VM har Politiforum blitt fortalt at politi som på et tidspunkt oppholdt seg i et Røde Kors-telt i nærheten av Bryggen, ble bedt om å forlate stedet. Årsaken skal ha vært at polititjenestepersonen var bevæpnet. Væpnet politi og Røde Kors var ikke forenlig.
Og det slik det skal gjøres, ifølge Røde Kors sentralt. I et dokument landsstyret i Røde Kors vedtok 28. april i fjor, med tittelen «Bestemmelser om skytevåpen og samhandling med bevæpnet politi», skriver landsstyret at frivillige, tillitsvalgte og ansatte i Røde Kors ikke skal tillate skytevåpen i Røde Kors sine bygninger, installasjoner eller fremkomstmidler.
– Vi laget bestemmelsene på bakgrunn av at Røde Kors har et tett samarbeid med politiet i søk- og redningsoperasjoner. Bevæpningen av politiet gjorde det imidlertid vanskelig for våre frivillige å ivareta prinsippet om upartisk hjelp i søk- og redningsoppdrag, utdyper Mads Harlem, leder av folkerettsseksjonen i Norges Røde Kors.
I november kom tall som viste at politiet bevæpnet seg langt oftere i fjor sommer enn tidligere. Regjeringen har også varslet at de vil innføre punktbevæpning i større grad enn tidligere på utsatte plasser. Ting tyder dermed på at det vil være vanligere å påtreffe bevæpnet politi i framtiden.
Opptatt av å ivareta tilliten
FAKTA: Frivillige, tillitsvalgte og ansatte i Røde kors skal…
unngå å samhandle på en slik måte at bevæpnet politi oppholder seg over tid i Røde Kors sine bygninger, installasjoner, og fremkomstmidler, eller på andre områder Røde Kors har aktiviteter.
anmode polititjenestemann om å avvæpne seg før vedkommende tjenestemann går inn i bygninger, installasjoner, fremkomstmidler eller andre områder Røde Kors har aktiviteter.
ikke la bevæpnet politi bemanne eller ta i bruk Røde Kors sitt materiell.
ikke frakte bevæpnet politi med Røde Kors sine fremkomstmidler.
ikke bistå politiet med myndighetsutøvelse, som for eksempel pågripelse, avhør, beslag eller bruk av andre tvangsmidler, med mindre det er pålagt av politiet.
ikke bistå med etterforskning, med mindre Røde Kors-ansatte er fornærmet eller avhøres som vitne.
Der bevæpnet politi må bruke Røde Kors sine bygninger, installasjoner, fremkomstmidler eller annet materiell, skal dette bare skje etter pålegg om rekvirering fra politiet.
Røde Kors-emblemet skal i så fall fjernes, eller på annen måte tildekkes.
Begrensningene gjelder ikke der politiet skal stanse eller forebygge en ordensforstyrrelse, eller annen straffbar handling på Røde Kors sine områder.
Harlem understreker at Røde Kors ikke vil ta stilling til bevæpningsspørsmålet – om politiet i Norge bør eller ikke bør være bevæpnet. For å kunne hjelpe mennesker er imidlertid Røde Kors avhengig av å ha regler for samarbeid med bevæpnet politi. Organisasjonen er nemlig opptatt av å ivareta tilliten de har hos mennesker de skal redde, mennesker som kanskje ikke ser på et bevæpnet politi som tillitsskapende.
– At bevæpnet politi bruker vårt utstyr i søk- og redningsoppdrag, kan vi vanskelig se er forenelig med tilliten Røde Kors trenger for å redde personer i nød. De menneskene vi vil hjelpe har ikke alltid tillitt til bevæpnet politi. For Røde Kors er det viktig å kunne hjelpe alle mennesker i nød, også de som oppholder her seg ulovlig og de som kanskje har utført kriminelle handlinger. Her hjemme vil f.eks. mange av de menneskene vi hjelper komme fra andre land, hvor de ikke nødvendigvis forbinder bevæpnet politi med humanitært arbeid, sier Harlem.
– Politiet vil kanskje bære mer våpen enn tidligere framover. Vil ikke det kunne skape problemer med samarbeidet mellom politi og Røde Kors?
– Jeg tror ikke det. Vi opplever at politiet selv har stor forståelse for at Røde Kors og politiet er helt avhengig av tillit i befolkningen for å kunne hjelpe personer i nød. Politiet selv har derfor også vært opptatt av at det er viktig å skille mellom redning og kriminalitetsbekjempelse, sier Harlem.
– Risikerer å sakke akterut
I Harstad i Troms politidistrikt jobber Frank Formo som innsatsleder. Han sier til Politiforum at han forstår at Røde Kors er en organisasjon som er opptatt av at innbyggere skal oppleve det som trygt å få hjelp av dem, og han at han forstår Røde kors holdning forhold til folkeretten. Men den erfarne politimannen har ikke opplevd at publikum mangler tillit til politi som bærer våpen.
– I den tiden norsk politi var midlertidig bevæpnet som følge av terrortrusselen, var det få innbyggere som følge at de mistet tilliten til politiet. Politiet skulle jo beskytte innbyggerne. I dette tidsrommet var det meg bekjent ingen rapporterte hendelser i vår region, der det fremkom at innbyggerne følte seg utrygge, sier Formo.
Han viser til funn i undersøkelser som viser at politiet stort sett opptrådte på samme måte overfor publikum under bevæpningsperioden som når de ikke bruker våpen.
– I den daglige tjenesten er politipersonell imøtekommende, serviceinnstilt og har som hovedformål å løse enhver hendelse med brukt av minst mulig makt. 17. mai er et eksempel på en dag der politiet har vært bevæpnet mange steder, samtidig som politi og publikum har smilt i møte med hverandre. Jeg opplever at det å være bevæpnet med de ulike maktmidlene, ikke er til hinder for en god kommunikasjon med mennesker. Kanskje blir vi enda mer bevisste å kommunisere bedre.
Formo mener Røde Kors risikerer å sakke akterut når det kommer til samvirke med andre etater.
– For at staten skal ta vare på innbyggerne best mulig, blir statens samlede beredskapsressurser, pålagt å utvikle et samvirke under øvelser og reelle oppdrag. Jeg mener Røde Kors stiller seg på sidelinjen når de sier at de ikke vil være med. Andre beredskapsaktører utvikler et stadig tettere samarbeid. Dette vil for eksempel kunne vanskeliggjøre samvirke med Røde Kors i Innsatsleders kommandoplass (IL KO) under en hendelse der politiet er bevæpnet, sier Formo.
Han etterlyser nå en forankring på nasjonalt nivå mellom POD og Røde Kors sentralt slik at han som innsatsleder vet hva han har å forholde seg til av bistandsressurser.
− Som innsatsleder i politiet opplever man ofte en knapphet av tilgjengelige ressurser i en akuttfase. Gjennom øvelser trenes ulike former for samvirkekonsepter. Erfaringene som etatene sitter igjen med, danner grunnlaget for våre samlede prestasjoner ved reelle hendelser. Jeg har gode erfaringer med samvirke med Røde kors under både øvelser og dagligdagse hendelser. Jeg skjønner imidlertid ikke at tilliten til politiet, er avhengig om vi bærer skytevåpen eller ikke.
Eksempler på hvordan Røde Kors ønsker at ansatte skal forholde seg til bevæpnet politi
(Kilde: Røde Kors)
SITUASJON
TILTAK
Politipatruljen er på jobb og får som oppdrag å være innsatsleder for et søk. I sin ordinære patrulje er vedkommende bevæpnet og går bevæpnet over i redningsaksjonen.
Anmod polititjenestemannen om å legge igjen skytevåpenet i våpenskapet så lenge vedkommende skal oppholde seg i Røde Kors-merket kommandosentral (KO).
Røde Kors har sanitetsvakt på et stort arrangement. En bevæpnet politimann i sin vakttjeneste kommer innom sanitetsposten for å ta en kopp kaffe eller utveksle informasjon.
En sanitetspost er oftest en samling personer i friluft, ev. med et telt, og ikke nødvendigvis i installasjon, fremkomstmiddel eller bygg. Polititjenestemannen kan drikke kaffe utenfor, men ikke inne i eksempelvis Røde Kors-merket telt, eller KO-brakke.
Politiet ønsker at en Røde Kors-båt transporterer bevæpnet politi ut til en øy for å håndtere ordensforstyrrelser. Politiet ber om at Røde Kors sine frivillige kan være båtfører på grunn av kjennskap til båt og lokalkunnskap.
Røde Kors skal takke nei til denne forespørselen fra politiet, da det ikke er del av vårt mandat og er i strid med prinsippene om upartiskhet og nøytralitet. Er det snakk om en akuttsituasjon, må politiet bruke sin myndighet til å pålegge Røde Kors å bistå. I så fall skal emblemet fjernes eller dekkes til på vårt utstyr. Røde Kors-mannskap som ev. blir pålagt å bli med politiet som båtfører på båten, må ta av seg uniformen (eller dekke til emblemet hvis ikke annet antrekk er tilgjengelig).
Politiet rekvirerer Røde Kors KO-vogn fordi det er eneste mulighet for politiet til å opprette sin egen kommandoplass.
Siden KO-vognen nå er å anse som politiets KO, kan våre frivillige være til stede hvis vi utfører oppgaver som faller naturlig inn under vårt mandat. De frivillige må dekke til eller fjerne logo/merking på KO-vogn. Røde Kors-mannskapet vil fortsatt kunne være uniformert selv om polititjenestemennene er bevæpnet hvis de utfører oppgaver for Røde Kors.
Bevæpnet politi følger og passer på person, som skal besøke Røde Kors-aktiviteter.
Se bestemmelsenes pkt. 3.5, hvor det fremgår at begrensningene i bestemmelsene ikke gjelder der Røde Kors har besøk av personer politiet har besluttet skal ha væpnet politieskorte. Det skal imidlertid alltid vurderes om væpningen er så omfattende at besøket bør skje et annet sted enn i Røde Kors sine lokaler.
Politiet anmoder om hjelp til å søke i skogen etter spor og gjenstander i forbindelse med etterforskning av straffbar handling.
Se bestemmelsenes pkt. 3.2. Å bistå med et slikt søk er utenfor Røde Kors sitt mandat og i strid med grunnprinsippene om nøytralitet og upartiskhet.