Sjefen for operative tjenester i Oslo:
– Dette året har vært særlig krevende
Folk i Oslo kan ikke forvente politihjelp, med mindre det står om liv og helse, mener tillitsvalgte.
Publisert
Sist oppdatert
– Det er veldig mye som nedprioriteres, og vi sitter med en følelse av at vi burde gjort mer og at vi ikke strekker til.
Det sier seksjonstillitsvalgt Nicholas Yager ved operasjonssentralen i Oslo politidistrikt til Politiforum.
Oslo-politiet står i en bemanningsskvis fordi oppdragsmengden har økt enormt og fordi mange medarbeidere har sluttet. Det gir helt konkrete utslag i hovedstaden, ifølge avviksmeldinger og tillitsvalgte.
Stor økning i avviksmeldinger
431 avviksmeldinger knyttet til bemanning er registrert fra begynnelsen av 2024 til september i år. I 2024 var det 163 avviksmeldinger, i 2025 var det 96 avviksmeldinger, og i årets første ni måneder har det vært 172 avviksmeldinger.
Dette er noen av dem:
Juli 2024: Mann ble funnet død i vannet: Ingen etterforskere kunne komme
Juli 2024: Ingen å sende ut på voldtekt
Mars 2026: Basketak med mann med pistol: For få politifolk til ransaking og pågripelse
Færre ansatte, flere oppgaver, manglende midler til overtid, vansker med å rekruttere og vansker med å beholde erfarne ansatte. Det er hovedårsakene til at kapasiteten til Oslo-politiet er svekket, ifølge en undersøkelse Politiets fellesforbund og TV2 har gjennomført. De tillitsvalgte mener polititilbudet er «betydelig dårligere» nå enn for ett år siden.
– Innbyggerne kan ikke forvente bistand for prioritet 2-oppdrag, skriver de tillitsvalgte i Oslo i undersøkelsen. Det innebærer omtrent alt som ikke handler om risiko for liv og helse, står det i undersøkelsen.
– Tøffe prioriteringer
Vi deler de tillitsvalgtes opplevelse av at politiets ressurser altfor ofte ikke strekker til slik vi skulle ønske, skriver Grete Lien Metlid, som er enhetsleder for felles operative tjenester (FOT) i Oslo i en e-post til Politiforum.
– Dette året har vært særlig krevende, som følge av utviklingen i den sikkerhetspolitiske situasjonen og økte krav til beredskap og vakthold i hovedstaden. I tillegg håndterte politidistriktet en rekke store og ressurskrevende arrangementer og hendelser gjennom våren og sommeren.
Hun understreker at politiet har et stort apparat de kan iverksette for å håndtere store og akutte hendelser i Oslo politidistrikt.
– Men i hverdagen må vi gjøre tøffe prioriteringer for å gi en best mulig polititjeneste til innbyggerne med de ressurser og rammer vi har.
Metlid utdyper:
– Operasjonssentralen må vurdere og prioritere alle oppdrag ut fra alvorlighetsgrad og tilgjengelige ressurser til enhver tid. Vår første prioritet er alltid oppdrag som handler om liv og helse.
– I tidsrom med mange pågående oppdrag må vi prioritere de mest akutte hendelsene først, og da har vi ikke alltid patruljer å sende på mindre tidskritiske oppdrag.
Når det gjelder de tre konkrete sakene i avviksmeldingene, skriver Metlid:
– Det er vanskelig å gå i detaljer i enkeltsaker som ligger tilbake i tid, men det er viktig å si at politidistriktet de siste to årene har styrket økonomisk handlingsrom på patrulje og etterforsking, for å få mer kraft ut i førstelinja.
Hun legger til at de opplever et krevende arbeidsmarked og rekrutteringsutfordringer, særlig innen etterforskning, men også på operative stillinger, slik som ved operasjonssentralen.
– Kan ikke forvente hjelp
Kari Anne Kristiansen er lokallagsleder i Oslo politiforening. Hun er en av de tillitsvalgte som har svart på undersøkelsen om bemanning.
– Nei, man kan ikke forvente å få hjelp når man ringer politiet i Oslo, sier hun til Politiforum om den type kriminalitet som treffer folk flest, altså innbrudd, trusler og lignende.
– Mange ansatte på operasjonssentralen har sluttet fordi belastningen er for stor. De tar imot telefoner fra folk som trenger hjelp. Så må de avslå henvendelsen og si at de ikke kan komme.
Det bildet bekreftes fra Yager ved operasjonssentralen.
– Det har vært en slitasje over tid, og det har man nok nå virkelig begynt å se, sier han.
Vakthold sluker ressurser
Fra 2019 til 2024 økte oppdragsmengden knyttet til det såkalte hovedstadsoppdraget, som innebærer vakthold, demonstrasjoner, arrangementer og statsbesøk med 320 prosent. Bare i januar i år var det 70 demonstrasjoner i Oslo.
I mars ble den amerikanske ambassaden utsatt for et angrep med granat. Da ble vaktholdet ytterligere skjerpet.
Den enorme økningen i vakt- og sikringsoppgaver legger beslag på store deler av mannskapene. Det gjør at andre oppdrag blir prioritert ned.
Beredskap, vakthold, arrangementer og hendelser har bundet opp betydelige operative ressurser, men også ressurser innen etterforskning, etterretning og forebygging, skriver enhetsleder Metlid.
– Vi har jobbet med en rekke tiltak for å håndtere dette, og vaktholdsbelastningen er nå redusert, sammenlignet med tidligere i år. Vi har likevel et stort hovedstadsoppdrag som krever mye av oss.
Det har gått utover nærpolitiet, patruljevirksomhet og krimvakta, ifølge de tillitsvalgte. Sistnevnte skal sikre kvalitet i etterforskningens første fase, som er viktig for kvaliteten i hele etterforskningen. Men de har for få ressurser til å rykke ut så ofte som de trenger.
Ingen etterforskere til død mann
Det ga seg utslag i juli 2024 da det ble funnet en død mann i vannet. Det var bare en etterforsker på jobb, og vedkommende kunne ikke sende ut bil for etterforskningsledelse og åstedsundersøkelse. I stedet måtte etterforskeren veilede patruljene på stedet over telefon.
I mars 2026 skjedde det et basketak med en mann som var i besittelse av pistol. Både Beredskapstroppen og politiets utrykningsenhet bistod, men de er i utgangspunktet skjermet til oppdrag knyttet til dagens trusselsituasjon, og måtte dra fra stedet.
Hendelsen var i området til Enhet Vest, men de hadde bare én patrulje på kveldsvakt, og ingen ledige biler på tidspunktet. Enhet Sentrum bistod ved hendelsen, men heller ikke de hadde nok tjenestepersoner til å følge opp nye deloppdrag som ransaking, innbringelser av involverte og pågripelse av en tredje gjerningsperson.
Forstår frustrasjon
Nødtelefonen besvares alltid og Oslo-politiet treffer på det viktigste, sier Yager ved operasjonssentralen.
– Men kapasiteten til operasjonssentralen utfordres betydelig med flere alvorlige parallelle hendelser.
Enhetsleder Metlid skriver at ledelsen veldig godt forstår at det oppleves frustrerende.
– Men vi har de rammene vi har – og må alltid prioritere å bruke ressursene våre der de trengs aller mest.
Hun opplyser at det for tiden jobbes med flere tiltak i samarbeid mellom operasjonssentralen, de geografiske driftsenhetene og andre funksjoner i politidistriktet.
– Målet er å gi publikum bedre oppfølging i etterkant av oppdrag vi ikke kan prioritere umiddelbart eller som ikke er tidskritiske, samtidig som politiets samlede ressurser benyttes mest mulig effektivt. I tillegg til bedre HMS for våre medarbeidere på særlig operasjonssentralen.
I tillegg pågår det flere utviklingstiltak, blant annet knyttet til hvordan Oslo-politiets ressurser disponeres, mer bruk av digitale løsninger og teknologi, og å styrke bemanningen der det er størst behov.
Tips oss!
Vet du noe mer om denne saken eller er det noe annet du vil at vi skal skrive om?
