Etter min mening står det egentlig ganske dårlig til med norsk politi hvis man har behov for å benytte begrepet «politiets samfunnsoppdrag». For hvilke andre oppdrag eller funksjoner er det politiet har enn å tjene samfunnet? spør innleggsforfatteren.
Etter min mening står det egentlig ganske dårlig til med norsk politi hvis man har behov for å benytte begrepet «politiets samfunnsoppdrag». For hvilke andre oppdrag eller funksjoner er det politiet har enn å tjene samfunnet? spør innleggsforfatteren.

DEBATTINNLEGG

Politiets «samfunnsoppdrag»

Poengteringen av at politiet har et samfunnsoppdrag, kan i seg selv tyde på at politiet er blitt litt for selvopptatt og innadvendt.

Publisert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Uttrykket «politiets samfunnsoppdrag» brukes titt og ofte. Etter min mening står det egentlig ganske dårlig til med norsk politi hvis man har behov for å benytte begrepet «politiets samfunnsoppdrag». For hvilke andre oppdrag eller funksjoner er det politiet har enn å tjene samfunnet?

For enkelte andre aktører, for eksempel pressen, gir det mening å snakke om et samfunnsoppdrag. I tillegg til å tjene penger for eierne har pressen – eller massemediene som vel er en bedre benevnelse – en viktig funksjon i samfunnet, og blir derfor gjerne omtalt som «den fjerde statsmakt». Denne samfunnsfunksjonen kalles for massemedienes samfunnsoppdrag for å skille det fra andre formål med den journalistiske virksomheten.

For politiet er det å yte tjenester for samfunnet, både fellesskapet og borgerne, det eneste oppdraget etaten har.

For politiet er det å yte tjenester for samfunnet, både fellesskapet og borgerne, det eneste oppdraget etaten har. Politiet har med andre ord ingen andre oppdrag enn å tjene samfunnet; både fellesskapet og enkeltindivider. Og da blir det ganske meningsløst å snakke om et samfunnsoppdrag, som underforstått skulle komme i tillegg til andre oppdrag.

At det utføres en del arbeid i politiet som ikke er en ren ivaretakelse av politiets oppgaver i henhold til politiloven, er på det rene. Men slike arbeidsoppgaver utføres kun som støttefunksjoner for politiets oppgaver, som er listet opp i politiloven § 2.

Poengteringen av at politiet har et samfunnsoppdrag, kan i seg selv tyde på at politiet er blitt litt for selvopptatt og innadvendt.

Rent språklig er ordet politi avledet av det greske ordet «politeia», som betyr «styresett» eller «statsforvaltning». Politivirksomheten er historisk sett etter hvert blitt begrenset til offentlige organers opprettholdelse den alminnelige ro og orden og sikring av samfunnet og borgerne mot fare, og da særlig mot straffbare handlinger.

Politiets strafforfølgingsfunksjon innebærer en håndhevelse av de adferdsreglene som er så viktige at de er belagt med straff å overtre. Selve ordet politi er – enten man bruker det som et funksjonelt begrep eller et organisatorisk begrep – i seg selv et ord som kun kan ha en betydning i et samfunnsperspektiv.

Ifølge Det norske akademis ordbok er samfunnsoppdrag definert som «oppdrag, verv som utføres til gode for samfunnet».

At politiets virksomhet er til gode for samfunnet, skulle det være unødvendig å presisere.

At politiets virksomhet er til gode for samfunnet, skulle det være unødvendig å presisere. Begrepet «politiets samfunnsoppdrag» blir følgelig bare et svulstig uttrykk uten noe egentlig innhold.

Ordet «samfunnsoppdrag» er ikke brukt i politiloven. I lovens § 1 er formålet med politiets virksomhet angitt. Lovens § 1 annet ledd lyder:

«Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.»

Uttrykket «politiets samfunnsoppdrag» har blitt tatt i bruk av anerkjente forfattere av faglitteratur om politiet. Kriminologiprofessoren Liv Finstad skriver i sin bok «Hva er politi» (Universitetsforlaget 2018), som er pensum på Politihøgskolen, at politiloven § 1 beskriver politiets samfunnsoppdrag. I boken Politirett (Gyldendal 2017), bruker Ragnar Auglend og Henry John Mæland begrepet «politiets samfunnsoppdrag» om de oppgavene eller funksjonene etaten har.

«Oppgavene kan […] ses som politiets samfunnsoppdrag, og som operasjonalisering av målet», heter det i boken.

Interessant er det å notere seg at uttrykket «samfunnsoppdrag» bare benyttes tre steder i den 70 sider lange stortingsmeldingen Politimeldingen – et politi for fremtiden, som regjeringen la frem i fjor sommer. Men da Stortingets justispolitikere skrev sin innstilling til meldingen, Innst. S 248 (2020–2021), benyttet Justiskomitéens medlemmer ordet «samfunnsoppdrag» hele 13 ganger i opposisjonspartienes merknader og forslag. Mange politikere har nok en tendens til å bruke slike moteuttrykk uten noen nærmere refleksjon over ordenes meningsinnhold – eller snarere mangel på meningsinnhold.

Ordet «samfunnsoppdrag» klinger nok umiddelbart ganske bra i ørene til samfunnsengasjerte mennesker. De av oss som foretrekker en enklere og mer presis ordbruk fri for floskler, må nok avfinne oss med at det svulstige uttrykket «politiets samfunnsoppdrag» er kommet for å bli.