Nylig falt dommen over statens barnehus. En nasjonal evaluering ble lansert, utført av forskningsinstituttet NOVA på oppdrag fra Politidirektoratet (POD). Norsk politi har all grunn til å slå seg stolt på brystet over det som er bygget opp i barnehusene, for her var det mange rosende ord. Bare hør:

«Barnehusene framstår som et viktig, høykompetent og godt innarbeidet tilbud til barn og unge i politianmeldte saker om vold og overgrep».

Dette gjør godt for en etat som mange år på rad har satt voldskriminalitet mot barn øverst på prioriteringslista.

NOVA peker i evalueringsrapporten på det som er barnehusenes viktigste kjennetegn og suksessfaktor – et dobbelt samfunnsoppdrag. Barnehusene skal på den ene siden bistå politiets etterforskning av vold og overgrep mot barn, ved å bringe barnefaglig kompetanse inn i de tilrettelagte avhørene. På den andre siden tilbys oppfølging og behandling til barn og berørte familier. På den måten er barnehusene et bindeledd mellom politiet og andre deler av hjelpeapparatet, som barnevern, skole og helse.

Her har politiet lykkes med det ingen andre i det norske hjelpeapparatet har klart like godt – å lage et genuint tverrfaglig og sektorovergripende tilbud til voldutsatte barn. Barnehusene bringer sammen politi- og rettsprosess, barnevern og helse på en måte som løfter alles blikk ut over egen silo, og nærmest tvinger fram et samarbeid basert på barnas behov. Under barnehusenes tak får voldutsatte barn et sammensatt og sømløst tilbud av tiltak, som de tidligere måtte dra fra sted til sted for å få.

Hvorfor viser da ikke terningen seks i anmeldelsen av barnehusene? Fordi NOVA også peker svært presist på det som er den største trusselen mot barnehusmodellen, og den kommer «innenfra». NOVA skriver:

«[B]arnehusmodellen [trues] av en straffesaksdominans som kan bidra til å underminere barnehusmodellen som et helhetlig og samordnet tilbud. […] Aktører fra justissektoren argumenterer for at det strafferettslige har, eller bør ha forrang, dvs. for en smal barnehusmodell.»

Det ser altså ut til at norsk politi står i fare for selv å sabotere et av sine mest vellykkede prosjekter de siste ti årene. Jeg tror den viktigste årsaken er det vi kan kalle «silo-refleksen». Det er den refleksen som slår inn når noen bringer fremmede elementer inn på din hjemmebane. Oppfølging og behandling av barn i politiet, hvorfor det? Kan ikke helsevesenet ta seg av de oppgavene, så kan politiet gjøre det de egentlig skal? Svaret er enkelt, det er fordi det er det de voldutsatte barna trenger.

Voldutsatte barn trenger en sammenhengende hjelpekjede av tiltak, fra avdekking, etterforskning og avhør, via trygghets- og sikkerhetstiltak til oppfølging og behandling av konsekvenser. Barnehusene bidrar til nettopp dette i dag, men det er avhengig av at de får fortsette å jobbe med både straffesakssporet og oppfølgingssporet. Svekkes oppfølgings- og behandlingstilbudet i barnehusene, fjernes samtidig den broa som i dag binder straffesaksprosessen sammen med hjelpetiltakene. Denne må heller styrkes enn svekkes.

Noen kan kanskje også være bekymret for at oppfølgingstilbudet på barnehusene skal gå på bekostning av straffesporet. At rollene skal blandes på en uheldig måte, eller at penger tas fra politiarbeid og brukes på helsehjelp. Det er liten grunn til bekymring. Finansieringen av barnehusene består nesten utelukkende av friske, øremerkede midler som er bevilget utenpå politiets vanlige budsjetter. Når det gjelder rolleblanding har NOVA også funnet beroligende resultater – rolleforståelsen i barnehusene er god, og blir stadig bedre.

Norsk politi står ved et veiskille med barnehusene. NOVA har heldigvis også en smørbrødliste med gode anbefalinger i sin rapport - for å forebygge den ubalansen de advarer mot, og for å videreutvikle barnehustilbudet. POD og de andre involverte direktoratene kommer altså til duk og dekket bord når de nå skal sette seg sammen for å fatte beslutninger om barnehusenes framtid.

Spørsmålet er om de ønsker å forsyne seg av menyen og fortsetter suksessen, eller om de skrur av lyset i barnehuset.

LES OGSÅ: Ambulerende barnehusteam i Finnmark?