Politiets Maier blir langt dyrere enn forventet

Bilparksituasjonen er mildt sagt håpløs for mange av distriktene i Norge. Og i Vest-Finnmark kan det gå på sikkerheten løs, mener Paul Erling Andersen.

—Vi kan ikke leve med dette. For våre operative mannskaper kan det bety at vi må kjøre lengre i slitte og dårlige biler, eller vi må kjøpe billigere biler som er mindre hensiktsmessige i bruk ved ordenstjeneste. En av cellevognene våre er i så dårlig stand at vi ikke vet om den starter eller ikke, og det er selvsagt meget uheldig når mannskapene er ute på oppdrag. Ved væromslag lever bilen sitt eget liv og vi vet ikke om den starter. Dette er en situasjon som selvsagt er veldig uheldig, sier Paul Erling Andersen.

100.000 dyrere

Politieti Vest-Finnmark fikk beskjed om at når den nye bilavtalen trådde i kraft, ville bilene bli billigere, og ikke dyrere enn tidligere. Den teorien slo aldri ut. Nå må de bruke penger på reparasjoner av gamle biler, vurdere stasjonsvogner eller kutte kostnader andre steder for å ha råd til nye cellevogner.

— Biler er viktig for oss. Og hva skal vi gjøre når vi får en avtale som gjør bilene dyrere enn det de var før, spør Andersen.

Flerbruksbilene Mercedes Vito er svært sentrale i politiets arbeid og avgiftsøkningen er ifølge administrasjonssjefen meget uheldig.

I snitt kommer avgiftsøkningen på rundt 100.000 kroner per Mercedes Vito. Ferdigrigget vil prisen være opp mot 950.000 kroner per bil, sammenlignet med 800.000 fra tidligere års avtaler og biler.

Mercedes bekrefter overfor Politiforum at de regner med å selge mellom 25 og 30 Vitoer til politiet i løpet av 2007.

Fjernbilavgiften

Paul Erling Andersen er ikke i tvil om at debatten om fjerne bilavgiftene på politibiler må vurderes nøye. For slik som situasjonen er i ferd med å bli nå, er han redd for at mange politidistrikter vil få problemer med å fornye bilparken sin i den takten de burde, og akkurat det er ingen tjent med.

Politiet må ha utstyr som fungerer som det skal og vi kan ikke gamble med sikkerheten på denne måten. Hadde politiet sluppet å betale avgifter, hadde en “maie”kostet- vel 600.000 istedenfor 950.000 kroner.

Mercedes kommer meget utheldig ut med de nye avgiftene. Totalt ligger avgiftene på en Mercedes Vito (maie red anm.) på nærmere 300.000 kroner.

I andre land som Sverige og Finland er politiet fritatt for disse avgiftene, noe som gjør at nye biler blir langt mer tilgjengelige. Nå håper politiet i Norge at noe lignende kan skje her i landet.

Klar over problemet

Statssekretær i justisdepartementet, Terje Moland Pedersen, vil ikke begi seg inn på en diskusjon om avgiftsfritak for politibiler nå. Men han forstår situasjonen godt og vil raskt ta kontakt med Politidirektoratet for å få klargjort hvor alvorlig konsekvensene rundt de nye bilavgiftene kan bli for politiet.

— Jeg skjønner godt politiets frustrasjon, og jeg vil derfor forhøre meg med Politidirektoratet om saken. Men det er for tidlig for meg å si hva effekten av den nye ordringen vil bli, sier Terje Moland Pedersen.

På generelt grunnlag sier Moland Pedersen at han mener politiet er bedre rustet til å gjøre noe med materiell- og utstyrssiden på bakgrunn av budsjettene for 2006 og 2007.

Nye biler – valgt av brukerne

Det er en omfattende prosess som ligger til grunn når politiet skal velge nye biler. Brukerne stiller høye krav, og blir tatt på alvor.

— Parallelt med blant annet usikkerheten rundt Stortingets avgiftspolitikk har vi opprettholdt vårt hovedfokus; å finne biler som samsvarer med brukernes krav, sier avdelingsdirektør i PDMT Asbjørn Rønnestad.

— Brukerne har vært aktive deltagere i prosessen med anskaffelse av politibiler fra begynnelse til slutt. Det er brukerne som har lagt grunnlaget for hvilke politibiler politiet nå får, sier Rønnestad.

Rønnestad har vært prosjekteier for politibilprosjektet, og forteller om en prosess som hele veien har vært forankret i brukerens krav.

Kravspesifikasjon med brukermedvirkning

Forut for dagens kontrakt ligger et betydelig arbeid med utarbeidelse av kravspesifikasjoner, evaluerings- og testprosedyrer. Dette arbeidet var organisert som et prosjekt med bred deltagelse fra politiets brukere, Politihøgskolen, hovedverneombudet, samt representanter fra Politiets Fellesforbund, Norges lensmanns- og politilederlag og Politiembetsmennenes landslag. Polititjenestemenn og -kvinner fra flere politidistrikt og særorgan deltok i prosjektgruppen. Kravspesifikasjonene er en videreføring av tidligere krav, men det er tatt hensyn til tilbakemeldinger fra brukerne, samt ny bilteknologi som er utviklet i løpet av forrige kontraktsperiode. I kravspesifikasjonene fremgår også leverandørenes ansvar for eventuell underleverandører av tjenester. Kravspesifikasjonene for politiets biler i de andre nordiske landene har også vært med i vurderingene.

Testing

Hans Øverli fra PDMT har vært prosjektleder og kan fortelle om en omfattende testprosess.

— Når vi kom dit at bilene skulle testes, var det meget viktig for oss at dette skulle skje på et helt objektivt grunnlag. Vi valgte derfor å la Politihøgskolens undervisningsavdeling være ansvarlig for testingen av bilene. De har stor kunnskap og erfaring i slik testing, sier Øverli.

Testingen foregikk på bane og landevei, og ble utført av testsjåfører fra politiet, samt to eksterne testsjåfører.

— Bilene er testet for kjøring på landevei, stigning/helling og ergonomi. Ut fra definerte testpunkter fra disse prøvene, har vi testparametere som gir oss viktig informasjon om karosseri, kjøretøy, ytelser, kjøreegenskaper og sikkerhet, sier Øverli.

Det ble stilt krav til testkjørerne om at de skal ha spesiell bilkunnskap, kjennskap til operativ bruk av politiets kjøretøyer, erfaring i praktisk bruk av kjøretøyene og den politispesielle utrustningen, samt erfaring i utrykningskjøretøy og kunne fremprovosere kjøretøyenes yttergrenser unde rkontrollerte former etter fremlagte krav.

Den tekniske evalueringen ble bygget på krav stilt til sikkerhet og funksjonalitet samt egenskaper fra landeveiskjøring og konkrete målinger fra banetestingen. Det endelige valg av leverandør ble så gjort basert på en sammenstilling avtekniske og økonomiske prestasjoner.