VIP-oppdrag Finnmark

Oppdraget er gitt. Det er 75 år siden den Røde Armé forserte grensen fra Sovjetunionen for å drive den tyske okkupasjonsmakten ut av Finnmark. Oppgaven var formidabel. Tyskerne hadde 200.000 soldater i området, og sovjeterne led store tap.

Det var krig i Finnmark høsten 1944. Kirkenes ble utsatt for over 300 bombeangrep fra sovjetiske fly, og etter hvert som tyskerne ble drevet lenger og lenger vestover, iverksatte de en grusom strategi: «Den brente jords taktikk».

Ikke et hus eller en bro skulle stå igjen og være til nytte for sovjeterne.

Over 60.000 hjemløse finnmarkinger ble fordrevet sørover, men en radiotale fra Kong Haakon fikk 23.000 finnmarkinger til å trosse tyskernes ordrer, og forbli i Finnmark. De gjemte seg i gruveganger, og i hytter og uthus til fjells og under båter snudd på hodet. Mange av dem bodde slik gjennom hele vinteren, helt til freden kom i mai 1945.

Det er dette historiske bakteppet som gjør at Kong Harald nå har meldt sin ankomst til Kirkenes, 75 år etter at sovjeterne krysset grensa. Det er frigjøringsjubileet som bringer den russiske utenriksministeren Sergei Lavrov, hans norske kollega Ine Marie Eriksen Søreide og statsminister Erna Solberg til grensebyen i slutten av oktober i år.

Politiets VIP-oppdrag omfatter fire personer. Alt ansvar for deres trygghet ligger i politiets hender.

Solid politidekning

Hva skjer når et politidistrikt skal ivareta sikkerheten til såkalte VIP-er, eller «Very Important Persons»? Politiforum var flue på veggen da landets minste politidistrikt mobiliserte for å håndtere en transnasjonal VIP-kvartett i Kirkenes.

Til daglig har politidistriktene mer enn nok å henge fingrene i for å håndtere oppdukkende mål og hauger med saker som helst skulle vært etterforsket i går. Jo lenger man kommer utenfor ring 3 i Oslo, jo lenger unna er hovedstadsressursene i livvakttjenesten, kongeeskorten og Beredskapstroppen.

For ikke å snakke om infrastruktur. Og avstander. Det er kortere fra Oslo til Paris enn fra Oslo til Kirkenes. Hva gjør politidistriktet da?

– Da planlegger vi og setter stab, sier stabssjef Tarjei Sirma-Tellefsen.

Stabssjefen setter øynene i Politiforums utsendte når han blir presentert for oppfølgingsspørsmålet om hvor lenge de har planlagt.

– Dette har vi visst om i 75 år, sier han med et smil.

I praksis har arrangementet vært under planlegging det siste året. Politiet har et opplegg for hver av VIP-ene. Alle objekter som hotell, møtesteder og transportruter, er ressurssatt, og ansvarlige er pekt ut.

Alle tjenestelister er lagt om, slik at oppdraget ikke skal utløse bruk av overtid i særlig grad. Ikke uventet skal politiet dekke arrangementet innenfor budsjett.

Helt alene er imidlertid ikke Finnmark politidistrikt om å dekke sikkerheten. I luften hører vi lyden fra det nye politihelikopteret fra Agusta Westland, som har brukt tre dager på turen fra Oslo. Samme politidistrikt har avgitt Sam og Mac, to hunder av rasen springer spaniel fra Bombetjenesten, som har med seg sine egne hundeførere. Ute på havna ligger kystvaktskipet Farm. I Kirkenes er det politifolk fra hele Finnmark, og noen fra Troms.

Når frigjøringsjubileet skal markeres fredag 25. oktober, har Kirkenes en politidekning som langt overgår målet om to per 1000.

Kanskje kommer Kongen

Klokka 14.00 dagen i forveien, skal stabssjef Sirma-Tellefsen gi status i stabsrommet på politihuset. Før han kommer så langt, gjentar han politimesterens oppdrag for sine underlagte sjefer: Politiet skal bidra til at Frigjøringsjubileet gjennomføres på en trygg og uavbrutt måte. Deretter går han inn på hovedpunktene.

Kong Harald er på oppdrag i Karasjok, Russlands utenriksminister Sergei Lavrov er i fly på tur fra møte med Tyrkias president Recep Erdogan, statsminister Erna Solberg er ventet neste morgen, mens utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide lander med rutefly samme kveld.

Deretter ber stabssjefen om oppdatering fra de ulike P-ene i stabsrommet. De som har delansvar for personell, objekter, VIP-er, eksterne ressurser og alt som trengs. Meldingene er preget av korte, konsise setninger, fagterminologi og fullt fokus. Det er ingen møteplagere i stabsrommet.

Ordren er klar. De ulike ansvarsområdene sjekkes. Alle bekrefter at alt er i henhold til planen.

For uinnvidde kan det se ut som en fordel at stabssjefen har snev av paranoide trekk. Hans jobb er å tenke ut «hva gjør vi hvis…». I Finnmark er været en faktor som spiller inn i politioperativ planlegging enten man vil det eller ikke. En av P-ene melder at Meteorologisk institutt varsler 11 sekundmeter og snø i Kirkenes når den store seremonien skal gå av stabelen neste dag. Det betyr kuling og nær null sikt.

Et spørsmål blir stilt over bordet: – Er det en alternativ plan for arrangementskomiteen å trekke innomhus med VIP-ene?

Stabssjefen har svaret klart: – Nei, arrangementet er låst. Vi blir ute. 750 skoleelever er invitert til å synge norske og russiske sanger, musikkorps fra både Kirkenes og Murmansk skal bidra. De har alle vært ute en vinterdag før.

Men har været flere ess i ermet? Kongen skal etter planen fly fra Karasjok til Kirkenes klokka 15.55. Fra Politiets helikoptertjeneste melder liaison Pål Simensen i stabsrommet om godt flygevær. Styggværet er i anmarsj, men har ennå ikke lagt hindringer i veien. Harald er i rute. 

Stabssjefen har kommet til samband og kommunikasjon. P-en med ansvar for sambandet beroliger. Dersom politinettet skulle falle ut, har de back-up via satellittelefoner. Faller dette ut, finnes flere løsninger som Politiforum ikke får lov til å skrive om.

I verste fall, om alt faller ut, er det bare å ta utgangspunkt i en stående ordre for hva som skal gjøres.

– Jeg har alle planene her på papir, sier en annen P, smiler fornøyd og løfter fram en ringperm.

Selv om internett har kommet for å bli, er ikke alle like overbevist om internetts fortreffelighet ved strømbrudd og andre forstyrrelser, hvor asymmetriske hendelser er en del av bildet. 

Hvem har ansvaret for Frode Berg?

Mens forberedelsene til Frigjøringsjubileet pågår, kommer en joker inn fra sidelinja. Nyheten om en mulig benådning av den spiondømte Frode Berg, som sitter fengslet i Russland, sprekker i mediene få timer før utenriksminister Lavrov er ventet til Kirkenes.

I media går spekulasjonene. Har Lavrov Berg med seg på flyet? Hvordan skal politiet håndtere ham oppi alt det andre som skjer?

Det vil være et gedigent PR-kupp fra Russlands side om Berg kommer ned flytrappa sammen med Lavrov. Skulle det skje, ville medieoppbudet og oppmerksomheten fort bli utvidet fra VIP-ene til Frode Berg.

Hvem har ansvaret for Frode Berg hvis han skulle komme ut av flyet til Lavrov? Det kan fort utvikle seg til et polisiært oppdrag.

Sirma-Tellefsen svarer opp spørsmålet i stabsrommet: – Hvis han kommer og vil hjem, så skal han hjem. Skal vi i så fall anbefale ham noe annet på grunn av oppmerksomheten?

Spørsmålet blir hengende i luften. Det er nytt stabsmøte om to timer.

Henge i luften gjør også politihelikopteret. Helikopterliaison Simensen sitter i stabsrommet med videooverføring fra luften på mobiltelefonen. I hånda har han sanntidsoverføring av bilder over Kirkenes sett fra oven. Slik får politiets øyne på bakken hjelp fra en 1500 millimeters zoomlinse.

På en storskjerm viser Stabssjefen en side fra et datasystem.

– Noen som har spørsmål til PBS-en?

Meldingene er korte. Forkortelsene enda kortere. PBS-en er politiets beredskapssystem med lokale planer innarbeidet. Stemningen er spent, men stille. Alle vet hva de skal gjøre. Stabssjefens paranoide egenskaper kommer nok en gang til uttrykk, han har tenkt mer på været.

– Hva gjør vi med VIP-ene hvis vi får et ekstradøgn på grunn av været i morgen? spør han.

Han vet at kuling og snøvær gir dårligsikt. Kirkenes lufthavn kan lett bli stengt for hjemreiser, hvis været vil det slik.

– Har vi mannskap som kan håndtere et forlenget VIP-oppdrag? spør stabssjefen. 

P7 – lokal tjenesteenhet – svarer beroligende. Stabssjefen avslutter 30 konsentrerte minutter kort:

– Politimesterens ordre står. Ting går på skinner. Vi endrer ingenting i planen. Hold dere tilgjengelig. Nytt møte klokka 16.

Møterommet tømmes raskt. Alle har oppgaver å håndtere. Kirkenes er i sentrum for landets medieoppmerksomhet. Alle ønsker et verdig jubileum.

Været spiller opp

Klokka 16.00 presis starter stabssjefen statusmøtet. Han gjentar politimesterens oppdrag. Politiet skal sørge for et trygt og verdig arrangement uten uønskede hendelser.

Han melder at Kongen fremdeles er i Karasjok.

– Der er det tiltagende dårlig vær, men politihelikopteret vil forsøke å fly monarken raskest mulig tilbake etter en lang dag på jobb. Flytiden er beregnet til 1 time og 20 minutter.

Finnmark er et stort fylke. Går det ikke, blir det teknisk hvil på Kongen til politiet får satt opp en bilkortesje. Ingen er i tvil om at Kongen vil gjennomføre turen til Kirkenes i stedet for å ta inn på hotell i Karasjok. Kongehuset står ekstra sterkt i Finnmark, og han stiller opp. Helt sikkert.

– Noen som har spørsmål til P2? spør stabssjefen.

– Ikke?

Det er stille. Døra til stabsrommet åpner seg. Inn kommer en lavmælt melding.

– Været slår til. Helikopteret får ikke flyvær fra Karasjok. 

Etter en lang dag på jobb må Kongen kjøres 320 kilometer i bilkortesje til Kirkenes. Alle tenker sitt. Konger har ikke fagforeninger som krever overtid, kompensasjoner og nye fridager. I sitt 82. år står han på som før.

Stabssjef Sirma-Tellefsen tar raskt tankene tilbake til virkeligheten.

– Alt er innenfor det vi har planlagt. Bilkortesjen starter om få minutter, sier han.

Utenriksminister Lavrov er forventet å lande i Kirkenes klokka 20.10. Snøværet skal begynne klokka 19.00. VIP-styrken er klar. Ingen vind er meldt. En av P-ene melder at VG vil på innsiden av sperringene på flyplassen. De får nei av politiet. Politisperringene gjelder også for VG.

Satelittelefonene er på plass. Alle dokumenter er tilgjengelige i papirversjon. Politiet kan kjøre sømløst om de skulle oppleve databortfall. Forhåndsordrene gjelder.

Sambands-P-en går gjennom oppsettet av sambandsdiagrammet. Det er ulike samtalegrupper for bombegruppa, for helikoptertjenesten, eskorteleder, Kystvakta, livvakttjenesten, militærpolitiet, innsatsleder og objektvaktleder. Alle er dekket.

Telenor har satt opp reserveløsninger om telenettet skulle svikte. Og om det normale politisambandet skulle falle ut, er satellittelefonene testet og i orden. PBS-en kommer på skjermen. Objektene er inntegnet. Bemanningen er klar. Det er ingen uvesentligheter. Simensen fra politihelikopteret bekrefter at styggværet er på tur inn fjorden. Der ute er det ikke lenger flyvær. Flyrommet krymper. Det er et faktum staben tar med seg videre.

Møtet heves. Ansvarsområder er gitt. Og med det følger fullmakter til å handle uten nærmere ordre om noe skulle skje. Det ligger en spenning i luften.

Bombesikkert VIP-prosjekt

Hotellet som VIP-ene skal innlosjeres på nede ved sjøkanten, er innenfor synsvidde fra politihuset. Der er det summende aktivitet. Menn og kvinner med propper i øret. Noen i politiuniform, andre med sivile klær. Men øreproppen til sambandet avslører at dette ikke er vanlige hotellgjester.

Hele etasjer er reservert VIP-ene. Før de skal inn på sine hotellrom, skal rommene sjekkes grundig for blant annet eksplosiver. Den jobben er det bombehundene Mac og Sam som har fått. Deres respektive hundeførere er begge utdannet for å kunne desarmere sprenglegemer (såkalt EOD/IEDD-godkjent).

Korridoren ved VIP-rommene er bevoktet av politibetjent Marte Skjelvan fra Storskog og politibetjent Håkon Hansen fra Tana, for anledningen uklanderlig, sivilt oppkledd i god livvaktstil. Kun den lille krølleledningen opp fra skjortekraven avslører oppdraget. Begge kunne gått rett inn i hvilken som helst actionfilm som proffe livvakter.

Vi henger i halen på Mac og Sam bortover den teppelagte korridoren. Er det lov å ha med hund inn hit? spør man seg instinktivt. Men Mac og Sam har blankofullmakt til å gå akkurat dit jobben tar dem. Få hunder har vært på flere steder enn bombehundene.

Til og med på ruteflyene slipper de hundekasser, ofte er det tidspress, og de må fort ut av flyet for å sjekke en pågående trusselsituasjon.

Hundefører Jan Erik har fått låne masternøkkelen av hotellet, og låser opp et rom. Mens Mac og Jan Erik går inn, venter vi ute i korridoren. Tidligere på dagen hadde Sam markert ivrig på en sekk inne på ett av rommene. Alt tydet på at det var noe som luktet muffens. Mac ble tilkalt, og bekreftet mistanken. Det luktet eksplosiver av sekken.

Etter intens etterforskning på stedet, ble det avklart at sekken og rommet tilhørte en i livvaktlaget. Selvsagt luktet det våpen og ammunisjon der. Hundene hadde gjort jobben sin.

Rom etter rom gjennomsøkes grundig. Under senger, skrivepulter og sittegrupper. Mac og Sam er ikke større enn at de enkelt kommer til der større hunder hadde hatt utfordringer. Når de ikke opp, er det en smal sak å løfte dem. Nesa går konstant i søk, hundene gir alle tegn på at dette er gøy.

På tur bortover gangen henter Jan Erik ut en liten ball med strikk i. Mac leker i vei, logrer og ser ut til å trives med en vanlig dag på jobben.

– Det er umulig å være sur på jobb når vi er sammen med disse gutta her, sier Jan Erik og ser bort på de firbente bombeekspertene.

Før jobbet Jan Erik i Beredskapstroppen.

– Jeg hadde fin tjeneste der, og enda bedre tjeneste her, sier han med et smil.

Han har passert 57 år, og kunne pensjonert seg. Men det skjer ikke ennå.

– Jeg har det bra på jobb, og så må jeg føle meg trygg på at de andre her kan gjøre jobben skikkelig før jeg slutter, sier han og ler.

Rommene blir sjekket og godkjent for innrykk av VIP-ene. Mac og Sam skal videre til nye objekter. Marte og Håkon sikrer korridoren.

Kongelige på flukt

Tilbake på politihuset finner vi stabssjefen. Det begynner å bli sen ettermiddag, men på politihuset pulserer det kontrollert.

Sirma-Tellefsen har såpass kontroll at han har tid til å sette seg ned for å snakke med Politiforum.

– Det er viktig for meg å få fram tryggheten til mannskapet og at operasjonslederne er tydelig på oppdraget. Gjennom det vi gjør, skal vi sørge for at mannskapet skaper og inngir til tillit. Hos oss er vi opptatt av å gi ansvar også til de unge, slik at vi har god bredde på hvem som kan brukes i de ulike oppdragene, sier han og fremhever at han har to kvinner i den viktige posisjonen som innsatsleder.

Innsatslederen er den som i praksis styrer den operative styrken ute der ting skjer. Stabssjefen ser at tingene går som planlagt. Det som kan forandre oppsatt plan for mottak av VIP-ene er nedbør, vind og kommunikasjon.

For å forstå hvor viktig Frigjøringsjubileet er får vi en liten historieleksjon fra stabssjefen. Selv er han fra Bjørnevatn, rett utenfor Kirkenes. Krigshistorien har han fått inn med morsmelka.

– Husk at Kong Harald selv var flyktning. Familien evakuerte rett bortenfor her i august 1940, forteller Sirma-Tellefsen.

Som beskrevet i boka «Alt for Norge», var det grytidlig på morgenen den 17. august 1940 at flyktningskipet «American Legion» kastet loss fra havna i nordfinske Petsamo – nå russiske Petsjenga – på vei ut i Barentshavet. Blant de 897 passasjerene om bord er en «Mrs. Jones med et følge på ti» innlosjert i kapteinslugaren.

Hennes egentlige navn er kronprinsesse Märtha av Norge. Med henne reiser blant annet hoffsjef Peder Anker Wedel Jarlsberg, prins Harald, prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid, etter en lang og farefull ferd gjennom Sverige og Finland. Avstanden fra Kirkenes til Petsjenga er litt over 80 kilometer. Vissheten om at dagens konge som ung prins har kjent farene ved krigen på kroppen, gjør at folk vet at Kongen forstår.

Selv om sentralmakta på Østlandet møtes med større skepsis i Finnmark enn lenger sør, er tilliten til Kongen og kongehuset enorm.

I tillegg har befolkningen i Øst-Finnmark en annen forståelse for verdien av naboskapet med Russland. Helt tilbake til Pomorhandelen var det handelen østover som sørget for basisvarer som mel, salt og sukker. Kombinert med takknemmeligheten for det Sovjetiske styrker gjorde for å frigjøre Finnmark, og med dagens livlige grensehandel, er det lettere å skjønne hvorfor Norges sanksjonspolitikk overfor Russland i dag ikke er særlig populær i nord.

– Husk, Russland har aldri vært i krig med Norge, sier Sirma-Tellefsen.

Skal være folkefest

Via en liten historieleksjon, svinger stabssjefen tilbake til oppdraget.

– Det er den gjeldende trusselvurderingen som er premissleverandøren for hvordan vi utfører oppdraget. At vi planlegger i stab, skaper en merverdi i stedet for at vi skulle løpe inn i planlagte oppdrag. Alle oppdragene vi har kunnet planlegge, gjennomføres i stab. Det gjør at vi har større mentalkapasitet om noe uforutsett skulle oppstå.

Han har ikke før sagt det, så kommer det inn en melding om en fiskebåt som har kommet i brann utenfor Honningsvåg. Mannskapet vurderer å hoppe i livbåten. Det er nød, men stabssjefen sitter helt rolig. 

– Dette håndterer operasjonssentralen og den vanlige linja. Dette er ikke et stabsoppdrag slik situasjonen der ute er nå, sier Sirma-Tellefsen rolig.

På den andre siden av glassveggen jobber operatørene systematisk med sine sjekklister, og oppdragsleder bekrefter etter kort tid at Hovedredningssentralen (HRS) har et Sea King redningshelikopter der i løpet av kort tid. HRS vil også håndtere slokking av brannen og inntauing av båten til nærmeste havn. Den norske redningstjenesten er i verdensklasse.

Vi spør stabssjefen om han føler seg paranoid.

– Nei, jeg føler meg ikke paranoid, svarer Sirma-Tellefsen.

– Men jeg er en realist. Mitt utgangspunkt er at dette er et positivt arrangement. Norske og russiske soldater har ofret sitt liv for at vi skal leve her i dag i et demokratisk samfunn. Nå skal det være en folkefest for å feire det som var så viktig. Min oldemor hadde to valg da tyskerne brant ned byen. Gå i gruva eller hytta. Hun kunne ikke få med seg den viktige kua til hytta. Dermed ble det gruva. Sammen med en stor del av Sør-Varangers befolkning som nektet å la seg evakuere høsten 1944, ble det en lang vinter.

– Med den historiske bakgrunnen, føler jeg vi er utrolig privilegerte som får levere sikkerhetspakken til et slikt arrangement sammen med nasjonale bistandsressurser og ressurser fra Troms politidistrikt, sier Sirma-Tellefsen.

Han forteller at dette VIP-oppdraget gir god læring for politidistriktet. 

– Vi øker vår kapasitet til å håndtere senere oppdrag med de erfaringene vi nå gjør oss. Kortesjesjåførene får trent, og vi driller de ulike grepene vi vil ta om noe skjer. Og jeg ser at folkene liker å trene for å bli gode på det de skal gjøre. Nøkkelen til suksess hvis noe skjer, er å ha mer kapasitet ved å ha øvd og trent i forkant. Det sparer mentalkapasitet når noe skjer, sier Sirma-Tellefsen.

En 12-timers arbeidsdag nærmer seg slutten, men mannen strutter av energi. En stabssjef skal ha adrenalin i blodet. Det begynner å bli kveld.

To kortesjer

Mørket har senket seg når politioverbetjent Håvard Martinsen og politiførstebetjent Marthe Mortensen Lysholm er på vei til flyplassen i Kirkenes. Snart lander flyet med den norske utenriksministeren. Samtidig er Kongen på vei i sin kortesje fra Karasjok.

I politibilen er et dilemma i ferd med å utfolde seg. Slik det ser ut nå, kommer Kongekortesjen til å kjøre forbi flyplassen omtrent samtidig som «umin» Søreide er klar til å bli kjørt inn til byen. Begge skal bo på samme hotell, men det er ikke ønskelig at to kortesjer med hver sin VIP skal ankomme samtidig.

– Noen må bremse, sier Martinsen.

På sambandet kommer meldingen om at Kongen er 2,5 mil unna. Monarkens lange dag har allerede blitt forlenget etter at politihelikopteret ble bakkefast, og det ligger an til at det er Søreide som må bremse.

Igjen er det imidlertid været som kommer i spill. Ruteflyet med utenriksministeren om bord er litt forsinket.

– Jeg tror dette går akkurat, sier innsatsleder Lysholm.

Det er små marginer. Kort tid etter at flyet til Søreide har landet, kjører Kongekortesjen forbi flyplassen. Martinsen og Lysholm legger seg på hjul inn mot Kirkenes. Kortesjen med Søreide i slipper å vente, og begge VIP-ene ankommer hotellet uten problemer.

Noen timer senere på kvelden lander også Lavrov. Han har ingen spiondømt nordmann med seg ned flytrappa. Før midnatt er også den tredje VIP-en på plass på hotellet. Alt er klart før jubileet neste dag.

Alt er i rute

Fredag morgen ligger kystvaktskipet Farm som en buffer utenfor VIP-hotellet i vaktog sikringsoppdrag. Kortesjekjøretøyene står oppmarsjert utenfor politihuset. En brøytebil kjører gjennom VIP-området. Dagliglivet og den vanlige trafikken skal gå mest mulig uhindret. Politihelikopteret henger over byen.

Klokka 08.00 er det tid for dagens første stabsmøte. De fleste deltagerne var på jobb en time før. Dette er ikke et møte hvor de kommer for å få informasjon. Dette er et møte hvor de gir informasjon. PBS-en lyser fra skjermen.

Stabssjefen starter møtet hvor alle driftsenhetene fra hele politidistriktet er påkoblet.

– Hva har skjedd i løpet av natten? Er det noe som innvirker på arrangementet?

Før noen slipper til, gjentar Sirma-Tellefsen intensjonen med oppdraget: «Politiet skal bidra til at Frigjøringsjubileet gjennomføres på en trygg og verdig måte uten uønskede hendelser».

Operasjonslederen melder om en rolig natt i Finnmark. Det har vært 46 hendelser. En biljakt. Et litauisk vogntog sperrer vegen i Kløfta i Alta. En snøscooter er stjålet. Ingen i arresten.

Kongen er på plass, utenriksministrene Lavrov og Søreide er på plass. VIP-oppdraget ruller etter planen. Arrangement på torget starter klokka 13.00 og varer i 30 minutter. Det skal være et møte mellom utenriksminister Søreide og utenriksminister Lavrov på Frigjøringsmuseet før seremonien. Deretter vil de ha en felles pressekonferanse fra ett av byens hoteller.

Sirma-Tellefsen avslutter fellesmøtet med resten av politidistriktet med å be om at mannskapene som er tilbake på lensmannskontor tar godt vare på beredskapen i resten av fylket, selv om mange er avgitt til VIP-oppdraget i Kirkenes.

Møtet glir over i et vanlig stabsmøte. Sirma-Tellefsen vektlegger at det handler om å gjøre hverandre gode, illustrert av en videosnutt av et lynraskt dekkskift på en formel 1-bil.

– Eksempelet setter ting i perspektiv. Når det er drillet og planlagt godt, kan vi gjøre hverandre gode med støttende aktivitet, sier Sirma-Tellefsen.

Før han slipper til P-ene, må været kommenteres.

Varselet om kuling og tett snøvær slo ikke til, og været ble mye bedre enn varslet, med delvis flyvær med lavt skydekke. Helikoptermannskapet kan ikke ligge så høyt de ønsker rett over arrangementet på grunn av støyen fra helikopteret. Dermed blir løsningen å ligge et stykke bortenfor inn under skyene, med skråblikk inn mot arrangementet og VIPbevegelsene.

Beskjedene fra staben er akkurat som ønsket: «Intet nytt», «Alt på skinner», «Intet nytt».

– Da følger vi dreieboka, sier stabssjefen.

Spenningsnivået er tatt litt ned fra gårsdagen. Med unntak av statsminister Erna Solberg er alle VIP-er på plass, og politiet har kontroll. Likevel; konsentrasjonen er på topp.

Torget fylles

Statsministeren har et tett program for besøket i Kirkenes. I innsatslederbilen vurderer Martinsen og Lysholm hvordan de skal håndtere Solbergs kortesje før hennes første punkt, et intervju med NRK. Det er trangt i gatene i området, og utfordringer med parkeringen.

– I utgangspunktet ville de nok stått ved Ritz, men der er det ikke plass på grunn av russermarkedet. Vi kan ikke flytte markedet nå, sier Martinsen.

De russiske kvinnene som har rigget seg til med babusjkaer, skinnluer og silkeskjerf, skal få bli. Spesielt på en dag som denne.

I bilen ser Martinsen og Lysholm på kartet, og forsøker å finne et godt alternativ. På sambandet kommer det flere stemmer til. Diskusjonen er rolig.

– Det er et godt tegn at vi er nede på et sånt detaljnivå, sier Martinsen.

Som ventet finner de en løsning. Når statsministeren ankommer NRK, har politiet full kontroll på kortesjen.

Ute er torget i Kirkenes ferd med å fylles. 750 unger fra norske barneskoler fyller opp en nysnekret tribuneplass. Podiet er reist, mikrofoner og høyttalere er på plass, og korpsene gjør seg klare. Politiet bemanner ulike objekter der mannskaper og objektleder vet nøyaktig hva de skal gjøre. Det er generell bevæpning, uten at feststemte russere og nordmenn ser ut til å feste seg nevneverdig ved det.

Stabssjefens ord om at dette skulle være et hyggelig og positivt arrangement ser ut til å ha nådd ut til mannskapet ute. Blide politiansikter er synlige over alt, uten å dominere. Ingen ser ut til å problematisere hverken det synlige politioppbudet eller bevæpningen.

Innsatsleder Lysholm – en av to innsatsledere under arrangementet – har ansvaret for å koordinere og lede mannskapene ute, og samarbeide med staben. I forkant har det vært nitidig planlegging og oppdragsbeskrivelse for hvert objekt og hvordan det skulle bemannes. Nå er det alvor.

– Det er jo dette jeg vil, å lede og koordinere og ha kontroll. Jeg synes det å motivere, og gå foran er veldig interessant. Dette er spennende, og jeg trives med det, sier hun.

Planleggingen i forkant har vært intens og detaljert, og det er mange som skal følge hennes ordre.

– Vi planlegger heller litt for stort, fordi det er enklere å skalere ned hvis det blir rolig, enn å skalere opp hvis noe går galt. Jeg er nødt til å ha kontroll, selv om det ser ut som om alle avtalte tidspunkter endres. Nå må vi være på ballen konstant, sier hun.

Sikkerhet med et smil

På hotellet like ved har tre av VIP-ene – statsminister Solberg og de to landenes utenriksminister – avholdt en felles pressekonferanse. Ute har det begynt å snø.

De tre VIP-ene skal etter planen gå noen hundre meter fra hotellet til torget. For utenforstående er situasjonen uoversiktlig. Det er årvåkenhet i ansiktene til polititjenestemennene som holder vakt når VIP-ene en etter en spaserer forbi folkemengden. Men igjen går alt helt etter planen. Solberg, Lavrov og Søreide er på plass. Snart kommer Kongen. Publikum omkranser VIP-området tett.

En mindre folkemengde står i veien der Kongekortesjen skal komme om et par minutter. Politioverbetjent Håvard Martinsen går bort til dem. Vi forventer en brysk beskjed om å trekke unna. Men det skjeggete ansiktet bryter istedenfor ut i et lunt smil. 

– Om noen minutter kommer Kongen. Derfor er det fint om dere går litt bakover, slik at han kommer helt frem, sier Martinsen.

Selvfølgelig har ingen lyst til å stå i veien for Kongen. Publikum trekker seg tilbake, og møter monarken med applaus når han ankommer kort tid etterpå. Snart er alle VIP-ene på plass på scenen, og hovedmarkeringen under frigjøringsjubileet kan sette i gang.

Resten av stabsoppdraget er snart historie. En nasjonal hendelse med internasjonalt besøk er over. VIP-ene reiste hjem i tur og orden. Ingen bekymringer slo til.

Alt gikk etter planen. På kafeteriaen Central Cafe var det stinn brakke og god stemning etter seremonien. Folk ga gode skussmål for talene til Kong Harald, utenriksminister Lavrov og ordfører Rune Rafaelsen.

Og politiet? Ja hvem hadde egentlig lagt spesielt merke til skarpskytteren på taket, helikopteret langt der borte, pistolene i beltet, de livlige bombehundene, VIP-enes livvakter eller den generelle uniformerte tilstedeværelsen?

Det publikum opplevde var et jovialt, trygt og tilgjengelig politi med smil i ansiktet. Slik vi liker å se dem.