Verdien av et desentralisert politi

POD vil spare penger på å sentralisere, mens justisministeren vil betale politi for å bo desentralisert. Er ikke dette litt selvmotsigende?

På PF-landsmøtet november 2014 ble jeg positivt overrasket over justisminister Anundsen sin anerkjennelse av de tjenestemenn som bor i bygde-Norge. Justisministeren var klar i sin tale. Det er viktig at politiet bor desentralisert. Han har forstått at det er en verdi at politifolk bor og deltar i lokalsamfunn rundt omkring i våre svært mange bygder. Så viktig at han kom med forslag om at det skulle gis en egen økonomisk kompensasjon for å stimulere til at politi vil bo på landet.

På godt og vondt blir politiet på mindre steder sett på som «politi på jobb» 24 timer i døgnet. Alle vet hvem du er, hva du gjør og hvor du bor, hvilken bil du kjører. Du får politifaglige henvendelser om du er i tjeneste eller ikke, enten du er sivilt kledd eller i uniform. Som politi får en også fort kjennskap til det meste som rører seg. Du kjenner de fleste, og drar nytte av dette i jobbsammenheng. Og er det noe du ikke vet selv, vet du hvem du skal kontakte for å vite det.

For noen, kanskje flertallet også, er denne type tjeneste ikke ønskelig, og det er disse som blir referert til. «Ingen ønsker å jobbe på små steder», «Det er ikke noe fagmiljø» og «For sårbart». Men dette gjelder virkelig ikke alle. Vi er ikke like.

Politiets tilstedeværelse er viktig. Synlig politi er viktig. Det er alle enige om. Justisministeren vil betale for at de skal bo på bygda. POD vil løse det ved å sentralisere, legge ned og heller sende en politibil. Vil «politibil-modellen» skaffe oss lokalkunnskap? Jeg er skeptisk til at den politibilen faktisk blir sendt. Den blir dessverre erfaringsmessig nedprioritert. Den kan vel uansett ikke sammenlignes med den så mye omtalte «av og til tomme bygningen» (om noen er i tvil: et lensmannskontor).

POD skal spare penger på å legge ned lensmannskontorer, de skal spare husleie og strømutgifter. Er det blitt billigere å leie større areal i sentrale strøk?

De vil legge ned et betydelig antall lensmannskontor og lage større enheter. Robuste enheter. Rustet til å takle svært alvorlige hendelser som skjer en svært, svært sjelden gang. Men er det ikke minst like viktig med tilstedeværelse for publikum som blir rammet av hverdagskriminalitet? Og å forebygge slikt?

Bygde-Norge blir nedprioritert. Det bekrefter jo også responstidsmålene. Jo lengre ute på landet du bor, jo mindre krav til responstid. Og for en del er det ikke krav i det hele tatt.

Jeg er svært bekymret for at den såkalte «nærpolitireformen» vil medføre at politiet forsvinner fra landsbygda og mister viktige antenner ut i mange lokalmiljø. Og når katten er borte danser musene på bordet…