Politiet bruker urinprøver i samarbeid med andre aktører i ungdomskontrakter. Nå er det usikkert hvem som skal ta regninga for prøvene.
Politiet bruker urinprøver i samarbeid med andre aktører i ungdomskontrakter. Nå er det usikkert hvem som skal ta regninga for prøvene. (Foto: Wikimedia Commons)

Kan måtte stoppe rustesting

Urinprøver avslører narkotika og brukes som alternativ til straff. Nå er det usikker­het rundt hvem som skal betale for dem.

Usikkerhet blant politiets forebyggere og ulik praksis rundt i landet. Urinprøvene er blant annet en viktig del av ungdomskontraktene til politiet.

For at ungdom som blir tatt for bruk av narkotika skal slippe straff, kreves det ofte at de inngår ruskontrakter med politiet. En vesentlig del av slike ruskontrakter, er regelmessige urinprøver for å kontrollere at ungdom ikke inntar narkotika på nytt. 

Men spørsmålet om hvem som skal betale for urinprøvetakingen skaper usikkerhet og ulikheter i forebyggende tjeneste både i politi og i kommuner.

I vår presiserte Helsedirektoratet at urinprøvene ikke er å regne som medisinsk behandling, og således ikke faller inn under folketrygdloven. Det betyr at helsevesenet ikke vil dekke utgiftene for urinprøvene og at regningen må betales av andre – for eksempel av kommunene, politiet eller den som testes selv.

I Molde kommune mottok politiets forebyggere denne uka beskjed om at Ressurstjenesten i kommunen ikke lenger kan tilby rustesting slik de har gjort det til nå, dersom det blir slik Helsedirektoratet forespeiler. Hver eneste prøve koster nemlig 3500 kroner i Molde, og totalsummen har ikke Ressurstjenesten mulighet til å dekke på dagens budsjett.

– Hvis det er sånn at vi ikke lenger kan ta urintester av ungdommer, har vi forebyggere et problem. Totalt koster testene mye og man må finne løsninger som gjør at man kan finansiere dem. Økonomisituasjonen i politiet tillater ikke at politiet tar utgiften, sier Richard Merild, forebyggendekoordinator for politiet i Romsdal.

Han har nå sendt brev til både Politidirektoratet og konfliktrådet i kommunen, i håp om at de kan bidra til en løsning.

Andre tester er ikke like treffsikre

Tolkningen Helsedirektoratet kom med 9. april, lyder som følgende:

«Dersom hensikten med rustestingen er kontrollformål og/eller av forebyggende karakter, vil utgiftene til testing ikke falle inn under folketrygdloven. Ordningen med ruskontrakt synes å ha et helt annet formål enn medisinsk behandling, og vi kan ikke se at Helfo har hjemmel i gjeldende regelverk til å dekke disse utgiftene. Etter Helsedirektoratets vurdering kan/skal Helfo ikke dekke disse utgiftene».

Ressurstjenesten i Molde kommune har siden 2012 har hatt avtale med politiet og barnevernet om ungdomskontrakter, en påtaleunnlatelse med flere vilkår og hvor rustesting er en obligatorisk del. I tillegg jobber de sammen om frivillige avtaler for ungdom som har vært inne til bekymringssamtaler. Det er ofte Ressurstjenesten som gjennomfører både obligatoriske og frivillige urinprøver for å se om ungdommer bruker narkotika.

– Det er en del av det forebyggende arbeidet. I tillegg brukes rustestene for å forebygge tilbakefall i ettervern når personer har vært i rusbehandling eller er blitt rusfri på egenhånd, for personer som må være rusfrie for å få igjen førerkortet og for personer som er pålagt rustesting av NAV eller barnevernet, sier Jannie Rasmussen, avdelingsleder for forebygging og tidlig innsats i Ressurstjenesten i Molde kommune.

For øyeblikket er fire ungdommer i Molde-området pålagt å ta urinprøver, mens rundt ti andre går på frivillige kontrakter, ifølge politiet og Ressurstjenesten. I tillegg kommer ettervern og personer som tar tester etter pålegg fra NAV.

Én slik test koster ifølge Molde kommune og politiet i byen 3500 kroner å få utført og analysert på laboratorium. Det varierer hvor ofte ungdommer blir testet og etter det Politiforum forstår skal det nå være på plass en nasjonal pris på 2200 kroner per test ved offentlige laboratorier. Legger man til grunn at de testes en gang i måneden, koster uansett testene trolig flere titusener hver måned i de ulike distriktene.

– Konsekvensen hvis ingen kan finansiere det og vi ikke kan gjøre testene, er kanskje at vi mister noen ungdommer underveis. Vi mister et viktig forebyggende tiltak i kommunen. Noen ungdommer bruker også at de må ta rustestene som begrunnelse for å holde seg unna å ta narkotika, sier Rasmussen.

Hun mener det er uheldig at også rustestene for å få tilbake førerkortet kan rammes, siden førerkortet kan være en motiverende faktor for å holde seg rusfri. Alternative løsninger, for eksempel hurtigtester, er ikke like anvendelige som urinprøven, mener Rasmussen, som også er usikker på om hurtigtester holder vann juridisk sett i ungdomskontrakter og førerkortsaker.

– Hvis man benytter for eksempel strips, så vil de kunne vise utslag for bruk av narkotika, men de kan ikke påvise nye inntak. Det er viktig for oss i for eksempel testing av cannabis. Det er et stoff som setter seg i fettvevet i kroppen og kan sitte i flere måneder. I ungdomskontrakter ønsker man å undersøke om ungdom har inntatt narkotika nylig, ikke om de brukte det for noen måneder siden, forklarer Rasmussen.

Kommuneoverlege i Molde, Cato Innerdal, sier det fortsatt er noe uklart hvordan Helsedirektoratets tolkning vil slå ut.

– Dette er en diskusjon som må tas på overordna nivå. Man må ta en runde for å fastslå at prøvene som blir rekvirert av legene og fakturert folketrygda er medisinsk begrunnet.

Ulike løsninger rundt i landet

Opphavet for usikkerheten som etter det Politiforum forstår har truffet flere steder, var at Tinn kommune i Telemark sendte en henvendelse til Helsedirektoratet i februar, der de ba om avklaring på i hvilke tileller Helfo ville dekke urinprøver og i hvilke tilfeller de ikke ville dekke det. Etter at Helsedirektoratet bekreftet av urinprøvene ikke ble dekket av helsevesenet, var det en stund usikkerhet også der rundt hvem som skulle betale i Tinn kommune.

– Det var en del styr rundt dette, men etterhvert gikk Tinn kommune inn og sa at de skulle ta regninga, forteller politikontakt Knut Aas, som jobber ved Rjukan politistasjon.

Det er han glad for.

– Vi er avhengige av å samarbeide med kommunen for å få utført disse testene som en del av ruskontraktene vi inngår med ungdom. Det er store utgifter politiet ikke kan ta, sier Aas.

I Oslo er det ulike løsninger for de ulike bydelene, og politiet er avhengig av velvilje fra bydelsoverlegen. Politiforum har snakket med en bydelsoverlege som sier at de alltid har regnet rustester i ungdomskontrakter som del av helsehjelpen og derfor har krysset av på at Helfo skal dekke utgiftene. De mener fortsatt at det bør være sånn.

I Trøndelag har Konfliktrådet et samarbeid med fastlegene i de ulike kommunene, slik at at fastlegene kan rekvirere urinprøver. Denne ordningen gjelder imidlertid ikke alle kommuner, og Konfliktrådet må i hver enkelt sak anstrenge seg for å få til et samarbeid med fastlegen til ungdommen det gjelder.

– Jeg mener tolkningen til Helsedirektoratet helt klart kan være gjenstand for drøfting. En ting er at man ikke vil dekke rustesting av voksne, men når vi snakker om barn i utvikling, kan man godt si at rustesting gjennom rekvisisjon fra fastlegen kan være et ledd i det forebyggende arbeidet for god helse og å hindre at unge får en skjev start på livet, sier Turid Rendum, ungdomskoordinator i Konfliktrådet i Trondheim.

Kommuneoverlege i Levanger, Tommy Aune Rehn Foto: Levanger kommune

– Gjør det ikke etter regelverket

Kommuneoverlege i Levanger, Tommy Aune Rehn, viser til Helsedirektoratet og Helfos avklaringer i vår, og sier til Politiforum at fastleger som rekvirerer rustester til forebygging av rusmiddelbruk bryter regelverket.

– Det er ikke etter regelverket. Helfo, altså helsevesenet, kan bare betale for rustester hvis det er for folk under under LAR-behandling eller utredning av rusavhengighet. Hvis vi tar ungdommer på ruskontrakt som eksempel, som dreier seg om forebyggende virksomhet, må dekkes av noen andre.

«Der hovedhensikten med rustestingen er kontrollformål, vil det ikke være Helfo sitt ansvar å dekke verken konsultasjonen hos legen eller analysen hos laboratoriet», skrev Helfo til Tinn kommune i januar.

Det gjelder også personer som må ta rustester for å beholde førerkort: «Dersom hovedhensikten med rustestingen er at pasienten skal få fornyelse av førerkort, dekker ikke Helfo dette».

– Så rustestene kan ikke dekkes av helsevesenet, selv om leger ber om urinprøve for ungdommene? 

– Skal lege rekvirere rustest, må de følge det opp og journalføre det. Det er lite hensiktsmessig fordi det havner i ungdommenes medisinske journal, som kan få konsekvenser for eksempel hvis man vil besøke USA. Og nei, uansett må noen andre en helsevesenet betale, sier Rehn.

– Hva bør være løsninga på dette da?

– Man kan finne en sentral løsning der staten finner en løsning for å refundere, men det vil ta lang tid. Et alternativ er å la ungdommen eller de foresatte betale det, men det er lite gunstig når ikke alle har råd og flere trolig vil vegre seg for å la seg teste. Det siste og beste alternativet er å finne en løsning der kommunen tar utgiften, mener kommuneoverlege Rehn.

Han mener man kan se på alternative modeller for rustesting, for å gjøre det mer spiselig for kommunene å betale.

– Rustestene er bare en liten del av oppfølgingen og ungdomskontraktene, og vi kan se på nye måter å gjøre det på. Kanskje kan man for eksempel bruke mye rimeligere hurtigtester retta mot bestemte rusmidler, og heller ha full screening med urinprøve innimellom. Da vil prisen for å teste for rusmidler bli lavere og det vil bli mer aktuelt for kommunene å betale, tror Rehn.

Rustesting i ungdomskontrakter er «politiets aktiviteter»

Roar Dyrkorn, spesialist i allmennmedisin og overlege ved farmakologisk avdeling ved St. Olavs hospital, er enig i at politiet bør betale for rusprøver der helsevesenet ikke er skikkelig involvert. Men hvis politiet involverer fastlegene i oppfølgingen og ruskontraktene, bør helsevesenet kunne dekke rustestene, mener Dyrkorn.

– Hvis politiet innleder samarbeid med fastlegen til en pasient som har et rusproblem og som trenger oppfølging, der fastlegen til pasienten er delaktig i oppfølgingen av et rusproblem som jo må sies å være en medisinsk diagnose, så må det anses som behandling. Da er det god sosialmedisin og noe som bør kunne dekkes av Helfo, sier Dyrkorn.

Å derimot benytte legenes rekvirentkoder for å få tatt prøver, uten at legene er videre involvert i oppfølgingen, er gal bruk av systemet.

– Det må uansett være opp til legen å vurdere om rustesten er en medisinsk indikasjon, om det er medisinske årsaker. Hvis fastlegen vurderer det sånn, så mener jeg det må dekkes av helsevesenet.

På spørsmål om Helsedirektoratets presisering medfører noen endringer i regelverket for hvem som skal betale rustester i ungdomskontrakter, svarer Helsedirektoratet nei. Reglene er de samme som før.

– Vi har bare presisert hva som er reglene og folketrygdeloven gir ikke mulighet for å gi refusjon her, skriver fungerende avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Ole Jørgen Grannes i en e-post.

– Har Helsedirektoratet hatt samtaler med Politidirektoratet om konsekvensene av dette og hvordan slike tester kan finansieres?

– Som nevnt er det ingen endring her, det er en presisering av det gjeldende regelverket. Således skal vi heller ikke mene noe om hvordan politiet finansierer sine aktiviteter.

– En del steder sier man at har dekket dette ved at leger har rekvirert urinprøvene og legene sier de fortsatt vurderer dette som helsehjelp. Da bryter man altså retningslinjene her?

– Hva som er rett bruk av finansieringssystemet og takstene i folketrygda, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Formålet med folketrygda er å gi støtte ved sykdom eller mistanke ved sykdom. Det er noen unntak fra dette, men ingen av dem er aktuelle i dette tilfellet. HElfo har svart Tinn kommune i denne saken, og vi mener Helfo skildrer situasjonen godt i sitt svar, når de skriver at «dersom hensikten med rustesting er kontrollformål, og av forebyggende karakter, så vil dette ikke komme inn under folketrygdloven, og skal ikke dekkes av Helfo. Dersom rustestingen er en del av medisinsk behandling for rusmisbruket, så vil Helfo kunne dekke dette. Merk at det vil være opp til legen å vurdere om testing på rus er medisinsk nødvendig, eller om testingen gjelder kontrollformål, og legen må da vurdere om det er Helfo som skal dekke både konsultasjon og analyse på eksternt laboratorium.».

Politiforum stilte Politidirektoratet spørsmål om saken onsdag, men har ikke fått svar på henvendelsene.

Tips Politiforums journalist om forhold vedrørende saken her.

Til toppen