Tillit under omorganisering
Politiet er preget av å være under omstilling og endring, strukturelt og kvalitativt. Et av endringsprosjektene er en mulig flytting av transport og framstilling av fanger fra arrestforvarere i politiet til Kriminalomsorgen.
«Pilotprosjektet transport og fremstilling» er nå igangsatt. Den første transporten foretatt av Kriminalomsorgen ble gjennomført 19. august. Justis- og beredskapsminister Anundsen og Politidirektør Humlegård gikk begge ut i media samme dag og beskrev prosjektet som en suksess. Det til tross for at evalueringsrapporten ikke skal foreligge før midten av juni 2015.
Hva om evalueringen viser noe annet enn ledelsen og justisministeren ønsket på forhånd? Vil det føre til et prestisjenederlag slik at evalueringen legges i en skuff eller bortforklares på noen måte?
Arbeidstakerorganisasjoner ble ikke involvert eller informert før beslutninger og planer ble lagt. Sågar ble organisasjonene informert om prosjektet gjennom sosiale medier hvor frustrerte ansatte deler sine bekymringer. Sen involvering og lite informasjon fører til at prosjektet kommer skjevt ut fra starten og allerede her skapes det et tillitsbrudd mellom ansatte og ledelse.
Budsjettet for pilotprosjektet har en helårsvirkning på 40 millioner i 2015. Hvis de berørte distriktene hadde fått de 40 millionene ville de da ha valgt pengene eller prosjektet? Vår påstand er at ressursutnyttelsen ville blitt bedre om distriktene hadde blitt tilført midlene. Ved at arrestforvarere hadde utført transportoppdragene ville man fått en bedre ressursutnyttelse da man i større grad kan bruke disse til andre oppgaver ved ledig kapasitet. Dette vil i større grad frigjøre politikraft.
Per i dag er prosjektet finansiert ved ekstraordinære midler. Hvordan blir dette etter 2015? Vi tror at en videreføring av prosjektet etter 2015 vil medføre en reduksjon av politiets budsjett med 40 millioner. Det vil være utopi å tro at man vil få i både pose og sekk.
Vi oppfordrer politimestrene i de berørte distrikt til å få et klart svar fra politikerne om dette vil få noen negativ konsekvens for politiets budsjett.
I tillegg til Pilotprosjektet, er det satt ned en arbeidsgruppe som skal se på det samme som pilotprosjektet tester ut, nemlig overføring av arbeidsoppgaver i forhold til arrest og fremstilling til en annen aktør. I denne arbeidsgruppen er det ingen representanter fra fagforeningene i politiet. Her skal det vurderes om x antall ansatte skal ut av politiet.
Hvordan er det da mulig at gruppen ikke er representert ved fagforeningsrepresentanter fra politiet? Den ledes og koordineres av Kriminalomsorgsdirektoratet. Denne gruppen skal levere sluttrapport ultimo 2014.
Normalt skulle pilotprosjektet blitt gjennomført, og erfaringene derfra tatt med til arbeidsgruppen, som deretter konkluderer i sin rapport. I bakvendtland kan alt gå an.
Politiets Fellesforbund er opptatt av at medlemmer og ansatte blir ivaretatt på en best mulig måte i forbindelse med de endringer som pågår i politiet. Det er krevende å være i en boble av usikkerhet. Ord som prosess, involvering, arbeidsgrupper, styringsgrupper og ikke minst tillit blir flittig brukt. Caroline Fische (cand.polit. psykologi) skriver i en artikkel for MAGMA (tidsskrift for økonomi og ledelse) at «Tillit er en forutsetning for lederskap».
Politiets Fellesforbund mener at også for å lykkes i en omstillingsprosess er man avhengig av tillit i organisasjonen. Vi får tilbakemeldinger fra medlemmer at de ikke har tillit til politiets ledelse i forhold til «Pilotprosjektet transport og fremstilling». Ut fra beskrivelsene over forstår vi det godt.
Vår oppfordring til Justis- og beredskapsministeren er at det ikke må gå politisk prestisje i å få gjennomført endringer i politiet. Løsningene som blir bestemt må være til det beste for både ansatte og publikum.
