Store forventninger

De som ønsker å påvirke bemanning og kompetanse ipolitiet må nå kjenne sin besøkelsestid.

Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen forpliktet seg tilen gjennomgang av utdannings- og bemanningssituasjonen i politiet. Stortingethar i tillegg anmodet Regjeringen om å utrede behovet for tilgang på personelletter politireformens fase II. Ute i politiet og landets kommuner er det nånaturlig nok store forventninger til det arbeidet som nå er i gang. POD har nåsatt sammen en topptung prosjektgruppe som skal håndtere prosjektet.

Fremtidig kriminalitetsutvikling

­- I prosjektet kommer vi til å legge stor vekt påsamarbeidet med alle aktører. Det er viktig at det resultatet vi kommer fremtil blir brukt på en positiv måte. I arbeidet vi skal gjøre skal vi særliglegge vekt på en forventet fremtidig kriminalitetsutvikling og et fremtidigbehov for kompetanse hos alle kategorier ansatte i politi- og lensmannsetaten.Det ligger naturlig nok mye kartlegging for å dokumentere dagens situasjon, ogjeg ber om forståelse ute i politidistriktene for det merarbeid vi vil påleggedem i forbindelse med dette. Men arbeidet er viktig for å kunne skaffe grunnlagfor politiske og faglige valg i forhold til hvordan samfunnet ønsker atpolitiet skal være bemannet og utdannet i fremtiden, sier prosjektleder KnutKværner.
Prosjektet er delt opp i flere delprosjekter.

Delprosjekt: Politi og samfunn

Dette underprosjektet ledes av seniorrådgiver Bård Ulebergog skal se på kriminalitetsutviklingen, nye typer kriminelle ogkriminalitetstyper. Prosjektet skal se på koblingen mellom utviklingen i samfunnetog utviklingen i politiet.
- Her vil vi blant annet ta utgangspunkt i den eksisterendekriminaliteten og fremskrive den, sier Kværner.

delprosjekt: Hvilken kompetanse og hvilken mengde

- Vi skal her se på hvordan kompetansen skal fordeles mellomsærorgan og politidistriktene, og vi skal se på forholdet mellom generalist ogspesialist. Politisk er det fremdeles et ønske at politiet skal bestå avgeneralister, men vi ser samtidig at generalistrollen er i endring. Det leggesnå stadig mer kompetanse inn i generalistrollen enn hva tilfellet vartidligere, sier Kværner.
Han nevner eksempler på sikring og oppbevaring av DNA-sporsom tidligere var en spesialistrolle, men som i fremtiden vil ligge innenforgeneralistrollen. Det samme gjelder for narkotikaanalyse, etterretning,etterforskning av IKT-kriminalitet, kommunikasjonskontroll (KK). Prosjektlederfor dette delprosjektet er politiinspektør Ole Johan Strømman.
- Datakriminalitet og nettkriminalitet hvor pedofile harfunnet sin kanal synliggjør at det ikke bare for spesialenhetene, men også forpolitidistriktene vil være naturlig å knytte til seg spesialister fra andremiljøer enn bare det rent politifaglige. Vi har sett at det er svært nyttig åsette sammen etterforskningsgrupper bestående av spesialister, politifolk ogjurister, sier Kværner.
Delprosjektet skal også beskrive hvordan politiet skal møteandre etater som selv etterforsker og skaffer bevis før de anmelder tilpolitiet. Problemstillingen er hvordan politiet kan samordne seg tidligere meddisseetatene.

delprosjekt: kartlegge hvor vi er i dag

Prosjektet skal beskrive hvordan politiet kompetansemessigog utstyrsmessig nivåmessig er i dag.
- I dette ligger at vi også skal vurdere konsekvenser av dennye Arbeidsmiljøloven og de nye arbeidstidsbestemmelsene (ATB). Med den nyearbeidsmiljøloven kan man ikke i samme grad som tidligere kjøpe seg ut avekstreme arbeidsperioder med overtidsgodtgjørelse, men må nå kompenseremerarbeidet med fritid. Selv om vi har fått en avtale om nye arbeidstidsbestemmelsersom til en viss grad opprettholder mulighetene for intensivt arbeid, er detneppe noen tvil om at arbeidsmiljøloven får ressursmessig betydning., sierKværner.
Delprosjektet skal også se på et mulig bortfall av allreservetjeneste. Foreløpig går politiets reservetjeneste på en dispensasjon iArbeidsmiljøloven frem til 1.1.09. Det er åpenbart at eventuelt bortfall avreservetjenesten vil få konsekvenser for bemanningen..
Prosjektet skal også ta for seg vakt og beredskap. Hvilkeressurser må ligge i bunn. Forhold som geografiske størrelser,befolkningstetthet, fjord, fjell, mye eller lite kriminalitet er forhold somspiller inn.
- Igjen blir det et politisk valg om politiet skal ha ensterkere rolle enn politiet har i dag, sier Kværner.
Leder for delprosjekt 3 er seniorrådgiver Annar Hansen.

Politiets egenandel

Kværner heller kaldt vann i blodet til dem som tror atprosjektet skal ende opp i en rapport som ensidig vil foreslå å fylle opppolitiet med store ressurser.
- Vi kommer til å se på hva politiets egenandel skal være.Det er ikke tvil om at politiet må jobbe smartere og utnytte ressursene endabedre. Riktig kompetanse og maksimal utnyttelse av teknologi vil være med på ågi gode bidrag. Evalueringen av politireformen viser at politiet får godeskussmål for god ressursutnyttelse, men vi må ikke stanse med det, sierKværner.
Han har store forhåpninger til at ny teknologi for eksempelgjennom nytt nødnett kan være en slik teknologisk nyvinning som vil gi politiet nye og effektivearbeidsformer. Nye datasystemer som det nye «Indicia» er et annet eksempel.
Personlig er Kværner helt klar på hva som er den viktigsteenkeltfaktoren.
- Det er å ha motiverte ledere og medarbeidere. Kombinerervi motivasjon med trekanten organisasjon - teknologi og kompetanse har viverdens beste utgangspunkt, sier Kværner.

Endringer i pensjonsalderen

Prosjektet skal også peke på konsekvenser ved endring avsæraldersgrensen for politifolk. Med overgangsordninger vil konsekvensenefremdeles være langt unna.
- Men fra et personalpolitisk ståsted må vi ta inn over ossat det politiske grunnkonseptet er at folk skal stå lenger i jobb. Spørsmåleter hvordan politiet skal håndtere et større antall 65-åringer. Disse besitteren stor kompetanse. Utfordringen blir å holde motivasjonen oppe. Fraarbeidsgivers ståsted ser vi at folk har bygd kompetanse i 30-40 år, hvor skaldu hente tilsvarende, spør Kværner.
Han påpeker at politiet må være villig til å tenkeannerledes.
- Problemet er at vi har innrettet oss personalpolitisk oghar holdninger til at folk går av når de er 60. Denne holdningen må i fremtidenbli at vi ikke tenker på når kollegene skal slutte, men hvor lenge de kan ogvil jobbe, sier Kværner.

Politiets responstid

- Dette er en problemstilling ingen har gått dypt innitidligere. For å komme på riktig spor har vi nedsatt et eget forprosjekt for åfinne en riktig tilnærming til spørsmålet. Spørsmålet er komplekst, og igjenvil forholdet mellom by og land, fjord og fjell spille inn, sier Kværner.
Han vil ikke nå det nåværende tidspunkt gi noen føringer forhvor konklusjonene for denne delen av prosjektet vil lande.
- Nå er jeg opptatt av å levere en troverdig rapport med godkvalitet innenfor mandatet og fristen. Rapporten skal gi et kvalifisertgrunnlag for å kunne mene noe om politiets bemanning og kompetansebehov.Mesteparten skal inn i rapporten før årsskiftet. Et endelig dokument skalleveres fra POD til Justisdepartementet 1.6.08.

Et av PFs viktigste prosjekt

Leder av Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, leggerikke skjul på at fagforeningen har store forventninger tilbemanningsprosjektet.
- For oss vil dette være ett av våre viktigste prosjekt videltar i fremover. Her vil vi få en rik anledning til å spille inn våresynspunkter gjennom min deltagelse i styringsgruppen, sier Johannessen.
I justispolitiske kretser er det kjent at PolitietsFellesforbund har vært politisk aktiv for å spille inn momenter til bådeRegjeringens og Stortingets engasjement i saken.
- Ja, vi har vært sterke pådrivere for å få nedsatt detteprosjektet, innrømmer Johannessen som er veldig fornøyd slik prosjektetfremstår.
- Ikke minst i et HMS-perspektiv er dette viktig. Vi ser at arbeidsbelastningenfor sivilt tilsatte har økt sterkt etter som denne gruppen av våre medlemmerhar fått masse nye oppgaver. Og de nye arbeidstidsbestemmelsene forpolitiansatte gir nye utfordringer, sier Johannessen.
Johannessen er enig med Kværner i at det ligger utfordringeri å diskutere generalistrollen som i fremtiden vil være annerledes enn i dag.Han viser til at leger er spesialister i almenmedisin, og bruker det som etargument. - For å være generalist, må man i dag ha spisskompetanse på en rekketing, sier Johannessen.

By uten politi

Hammerfest politistasjon nå har innført reservetjeneste(hjemmevakt) i stedet for døgnkontinuerlig vakt for å spare inn på personellressurser.

- Ordningen vi nå innfører som følge av de nyeArbeidstidsbestemmelsene gir meg alvorlige bekymringer. En allerede høy terskelfor utrykning blir enda høyere. Får mine tjenestemenn en utrykning på sinhjemmevakt om ettermiddagen eller kvelden, står Hammerfest by utenpolititjeneste frem til neste vaktbytte klokken seks om morgenen. En utrykningnummer to er forbeholdt rene livsnødvendige utrykninger. Det gjør noe med denpublikumsservicen vi ønsker å ha, og som publikum har all grunn til å forvente,sier politistasjonssjef Jørn Schjelderup ved Hammerfest politistasjon.
Han viser til at siden vaktbytte blir kl. 06 om morgenen,gjør det at de ikke vil vekke den som går av vakt for å overlevere tjenestebilog vakttelefon. Det gjør at ingen kan ta med tjenestebil hjem på hjemmevakt, ogstasjonen kan nå ikke ha en vakttelefon som overleveres ved vaktskifte. Detmedfører at tjenestemenn som får utrykning hjemmefra først må kjøre tilpolitistasjonen og hente nødvendig utstyr, og deretter kjøre til åstedet. Iverste fall må de da kjøre forbi alvorlige åsteder, og komme tilbake mednødvendig utstyr en stund senere,sier Schjelderup. Han ser ikke bort fralignende situasjoner som natt til 1.mai i Bardu der politiet ikke kunnehåndtere alvorlige ordensforstyrrelser.

ATB gjør at politiet må ha flere ansatte

- Til sjuende og sist må vi ha flere folk for å gjennomførekonsekvensene av arbeidstidsbestemmelsene, sier lensmann i Nesseby, Alf-ErlingIsaksen.
Alf-Erling Isaksen er bekymret for ATBs virkning påreservetjeneste som arbeidsform.
- Dette vil trolig medføre redusert aktiv tjenestepåfølgende dag og vil kunne gå ut over publikum. Ny ATB vil dermed medføre atmåten vi jobber på vil bli vanskeliggjort i forhold til tidligere, sierIsaksen.
I Troms forbereder de seg på å utvide vaktregionene for åstå rustet mot den kommende ATB-avtalen.

Driftsleder ved Bardu og Målselv lensmannskontorer, AndreasNilsen, mener at de nye arbeidstidsbestemmelsene fører til at vaktregionene iTroms politidistrikt må utvides fordi tjenestelistene ved lensmannskontorene måendres. For å dekke opp beredskapen i helgene vil det nå gå med firetjenestemenn der det før ble brukt to. Politimesteren har ennå ikke konkludertnår det gjelder vaktregioner. Et av alternativene som er til vurderinginnebærer 40 mil fra ytterpunkt til ytterpunkt. Det er selvsagt uheldig med såstore vaktregioner, sier Nilsen, og påpeker at det er ikke så mange reellealternativer.

- Vi kommer til å finne en løsning på dette, men det ser uttil at tjenestemennene som skal utføre reservetjeneste må tåle en betydelig meroppstykket tjeneste enn tidligere. Jeg registrerer at mange av de ansatte ernegative til denne konsekvensen av ATB. De nye arbeidstidsbestemmelsene vilogså stille store krav til arbeidsgiversiden, herunder betydelig ressursbruk påpersonelladministrasjon. Datasystemet TTA inneholder jo foreløpig ingen verktøyfor å administrere personellet opp mot ny ATB. På sikt tror jeg også vi vilhavne i en situasjon hvor opprustning på bemanningssiden tvinger seg frem, sierNilsen.