Sprengt grensekapasitet

Dagens grensetrafikk mellom Russland og Norge er krevende for Østfinnmark politidistrikt, og innføringen av grenseboerbevis vil øke presset ytterligere. Grenseovergangens kapasitet er allerede sprengt.

I fjor passerte 140.300 personer gjennom Storskog, som er Norges eneste grenseovergang for kjørende trafikk inn og ut av Schengen-området. Politiet tror antallet grensepasseringer kan passere 280.000 årlig allerede mot slutten av 2012 – det er nesten tre ganger mer enn dagens kapasitet på 100.000 passeringer.

– Det er satt ned et utvalg som skal se på kortsiktige og langsiktige tiltak for å møte en ny situasjon. Det blir mange tiltak. Vi må gjøre noen grep i forhold til infrastrukturen på Storskog, noe som nødvendigvis vil bety flere ansatte, sier Lars Blix Olsen, politiinspektør og FOE-leder i Østfinnmark politidistrikt.

Første møte i utvalget ble avholdt onsdag 5. januar, og det skal etter planen sendes inn en innstilling til departementet den 15. mars.

– Detaljene vil komme som et resultat av den jobben som er iverksatt. Det er veldig kort tid, medgir Blix Olsen.

Midlertidige løsninger

Allerede i 2009 ble det utarbeidet en behovs- og funksjonalitetsanalyse for grenseovergangsstedet ved Storskog. Der skisseres alternativene for en langsiktig løsning.

– Men den ligger i hvert fall tre år fram i tid. I og med at lokal grensetrafikk er iverksatt før det, er vi nødt til å finne midlertidige løsninger.

I tillegg til konsekvensene av lokal grensetrafikk, må politidistriktet også forberede seg på økt grensetrafikk ved at stadig flere russere bosatt i Murmansk fylke benytter seg av det såkalte ”Pomor-visumet”. Det gir to millioner innbyggere i Murmansk og Arkhangelsk muligheten til å reise til Norge uten en forutgående invitasjon.

– Det er en type visum som gir tilgang til hele Schengen, og er et såkalt multivisum. Det vil si at en kan reise fram og tilbake flere ganger på samme visum. Det mest nærliggende potensialet for oss er befolkningen i Murmansk-regionen, som ligger innenfor en tre timers biltur til Kirkenes. Dette må også ses i sammenheng med en styrket kjøpekraft blant den alminnelige russer, forklarer Blix Olsen

Signerte avtale

Norges eneste Schengen-yttergrense strekker seg 196 kilometer mellom Finnmark og Russland. Rundt 45.000 russere og 9000 nordmenn antas å kunne søke om grenseboerbevis, ifølge Utenriksdepartementet. Det vil påvirke trafikken over grensen.

I november i fjor signerte utenriksminister Jonas Gahr Støre og hans russiske kollega Sergej Lavrov avtalen om grenseboerbevis. Avtalen, som er ventet å tre i kraft mot slutten av 2011, gir nordmenn og russere som bor nærmere enn tre mil fra grensen, adgang til å søke om et bevis som gjør at de kan krysse grensen uten visum.

Avtalen vil også gjelde tredjelandsborgere, og stiller blant annet krav til at en må ha vært lovlig bosatt i grenseområdet i minst tre forutgående år for å få grenseboerbevis. Med et grenseboerbevis kan innehaveren oppholde seg i det andre landets grenseområde i opptil 15 dager etter hver kryssing.

På lag med klimaet

Schengen-avtalen fra 1990 gir innbyggerne i de nå 26 medlemslandene visum- og passfri ferdsel i hele Schengen-området. For Østfinnmark politidistrikt, som kontrollerer Norges eneste Schengen-yttergrense, innebærer avtalen ivaretakelsen av nasjonale forpliktelser knyttet til avtalen.

Schengen-yttergrensen gir samtidig utfordringer ved at det alltid vil være et trykk for å komme seg inn i Schengen-området – både på lovlig og ulovlig vis. Problemet er spesielt stort i middelhavsland som Italia og Hellas. Sistnevnte vurderer nå å etablere et fysisk hinder langs den tyrkiske grensen for å få bukt med strømmen av mennesker.

– Der kommer det et større antall personer ulovlig over grensen hver dag. Og fra det tidspunktet Hellas har klart å stoppe den trafikken, så vil problemet gå et annet sted. Da vil de selvfølgelig forsøke å finne ut hvor det er enklest å ta seg inn i Schengen, sier Blix Olsen.

Han frykter imidlertid ikke for greske tilstander langs den 196 kilometer lange russergrensen i Finnmark.

– Her har vi Moder Jord som en god alliert, med et forholdsvis tøft vinterklima. Det krever både utrustning og kompetanse å bare overleve i terrenget her, noe som bidrar til å gi et lavt trusselbilde og liten risiko for ulovlig migrasjon. I tillegg gjør russerne en veldig god jobb på den andre siden. De pågriper et sted mellom 10 og 30 personer hvert år, som fysisk prøver å ta seg over grensen, forklarer han.

Samarbeid

For Østfinnmark politidistrikt innebærer også grenseutfordringene et omfattende bilateralt samarbeid med Russland. Formålet med samarbeidet er både å oppfylle overordnede, politiske avtaler, og å finne gode, lokale løsninger for de felles utfordringene som både Russland og Norge står overfor.

Både russisk grensevakt, politiet i Murmansk og FSB er blant Østfinnmark politidistrikts samarbeidspartnere.

– Vi ivaretar og utvikler også norske forpliktelser knyttet til trelandssamarbeidet mellom Finland, Russland og Norge, sier Blix Olsen.

Til toppen