BREMSESPOR: Slik endte patruljen fra Sogn og Fjordane da de opplevde at bremsene og rattet ikke fungerte. Andre steder i landet er det flere som har opplevd lignende hendelser.
BREMSESPOR: Slik endte patruljen fra Sogn og Fjordane da de opplevde at bremsene og rattet ikke fungerte. Andre steder i landet er det flere som har opplevd lignende hendelser. (Foto: Arne Veum)

Skrekkeksempler på bilstandarden

Han ønsker ikke å overdramatisere - men hvis rattet hadde låst seg i 160 km/t hadde nok ikke politibetjenten kunne fortalt om sin opplevelse.

Det satses unektelig på politiet - men bilparken forfaller. På 90-tallet kjøpte Oslo politidistrikt alene 100 biler i året. I fjor fikk hele Norge kun 169.

– Jeg tror ikke publikum er klar over den skremmende bilsituasjonen i politiet, sa en politibetjent fra Nordre Buskerud politidistrikt tidligere til Politiforum.

Sammen med makkeren sin opplevde han alle sjåførers mareritt under en helt ordinær patruljekjøring med en utslitt gammel politibil: Rattet låste seg og bremsene sluttet å virke.

Dette er ikke det eneste eksempelet Politiforum har blitt kjent med:

Kunne gått veldig mye verre

– Jeg har egentlig ikke ord til å beskrive det som skjedde. Jeg og makkeren min ønsker ikke å overdramatisere, men vi hadde ikke gått like godt på begge bein i dag om det hadde skjedd et annet sted, sier en politibetjent fra Rogaland politidistrikt. Også han ønsker å være anonym.

For ett år siden rykket betjenten ut på oppdrag for å undersøke en melding om en mann som snoket rundt i et nabolag mellom Sandnes og Bryne. Det hadde vært flere innbrudd i området og mistanke om en aktiv innbruddsliga. På vei dit kjørte patruljen i 160 km/t. Da søket startet senket de farten til rundt 40 km/t. I starten av søket kommer de til en skarp sving – så låser rattet seg. Etter svingen retter veien seg ut og makkeren får stoppet bilen.

– Det er utrolig flaks at det skjedde der det skjedde. Hvis vi hadde opplevd at rattet låste seg i svingen, eller i 160 km/t, nei, vi hadde utrolig flaks.

Politibetjenten sier at han ikke føler seg trygg. Han stiller spørsmålstegn ved vedlikeholdsrutiner og HMS. Han opplever en trøttende situasjon der det er brukerne som må trykke på for at bilene vedlikeholdes, repareres og sendes på service.

gRAF2.jpg
gRAF2.jpg

Under forventet standard

I starten av juli var det en lignende hendelse i Sogn og Fjordane politidistrikt. Under utrykning opplevede en patrulje fra Årdal lensmannskontor at varsellyset i Mercedes Vitoen slås på - på vei inn mot en rundkjøring. ABSen skal ha feilet og styringen sluttet å fungere. Dermed endte utrykningen i rundkjøringen.

– Jeg er utrolig glad for at det gikk slik, for det kunne gått så mye verre, sier regionlensmann i Sogn Arne Johannessen.

Ingen av de involverte tjenestemennene ble skadet i hendelsen.

Johannessen ønsker ikke å spekulere i årsaken til hendelsen, og understreker at konklusjonen etter kontrollen bilen ble sendt på ennå ikke er klar. Der er derfor ikke mulig å slå fast at dette skjedde på grunn av teknisk svikt. Men etter patruljens forklaring så er det sannsynligvis grunnen.

Ulykke 5. juli i Sogn og Fjordane.
Ulykke 5. juli i Sogn og Fjordane. Foto: Arne Veum

– Hva tenker du om at nivået på politiets biler fører til slike hendelser?

– Det er selvsagt langt unna den standarden som skal være, svarer Johannessen.

I sommer har distriktet opplevd at to cellebiler, begge Mercedes, har havarert. Den gode naboen Hordaland har lånt dem én cellebil, så inntil videre går det greit. Men Johannessen sier det er behov for å investere i nye biler.

Hovedverneombud for politi- og lensmannsetaten Audun Buseth sier det er opplagt at politiets biler brukes på en helt annen måte, og krever en annen type oppfølging enn en vanlig familiebil. Det er tre nivåer der bilene kvalitetssikres: hos politiets fellestjenester ved anskaffelse, service og vedlikehold i driftsenheten og brukerens kontroll.

– Det er til syvende og sist førerens ansvar at bilen kjøres på en ansvarlig måte. Men det er et felles ansvar å sørge for at bilene som brukes til enhver tid er innenfor det forsvarlige, sier Buseth.

Trenger tolv nye biler

De som jobbet i etaten på 90-tallet husker kanskje at Oslo politidistrikt alene kjøpte 100 biler i året.

gRAF1.jpg
gRAF1.jpg
I 2014 ble det kjøpt 169 i hele Norge. I Nordre Buskerud, distriktet som bruker mest penger på reparasjon og vedlikehold av bilparken i forhold til innkjøp av nye biler, gjør dagens bilsituasjon det problematisk å drive polititjenesten. For at distriktet skal opprettholde dagens beredskap må tolv nye biler på plass.

− Paradoksalt nok opplever vi at vi kan ha flere politifolk tilgjengelig enn biler - og det er ikke fordi at vi har spesielt god bemanning, sier Ole Haraldseth, leder av PF Nordre Buskerud. Politistasjonen i Hønefoss har opplevd å måtte transporteres en fange til fots da han skulle fremstilles for fengsling i rettslokalet.

Til toppen