Skaper uheldige hull i etterforskingen i dag

Kort lagringstid av trafikkdata skaper hodebry i kampen mot den organiserte kriminaliteten.

  • Endret

En blanding av medarbeidere med ulik fagbakgrunn gjør Sentral etterforsknings- og utlendingsenhet i Østfold spennende på mange områder. Men alt for kort lagringstid av trafikkdata skaper hodebry i kampen mot den organiserte kriminaliteten - der også.

Det tverrfaglige samarbeid ved Sentral etterforsknings- og utlendingsenhet (SEUT) i Østfold politidistrikt skal være med å knekke organiserte kriminelle miljøer som blant annet bedriver narkotikaimport og menneskehandel. Tom Erik Guttulsrød er leder av politienheten som ligger i Sarpsborg. Han ser lyst på fremtiden.

Men det er spesielt et område han ser skaper problemer:

- Teleoperatørenes korte lagringsfrister hindrer oss i å sikre bevis. Her står vi overfor en stor utfordring for å komme i mål - spesielt med tanke på måten vi skal forholde oss på i retten, sier Tom Erik Guttulsrød.

Store huller

Avsnittsleder ved analyse- og dataavsnittet ved SEUT i Østfold politidistrikt, Espen Norenberg Olsen, innrømmer at politiet møter flere problemstillinger på grunn av de korte lagringsfristene til teleselskapene.

- Telenor lagrer i tre måneder, mens NetCom har fem måneder. Når vi jobber med saker knyttet til organisert kriminalitet er dette som oftest alt for korte frister å forholde seg til. I praksis betyr det at vi får store huller i etterforskningen. Forsvarerne bruker dette for å rette søkelyset over på andre enn tiltalte. Vi snakker om saker som har opp mot 21 års strafferammer, og da er det et paradoks at kort lagringstid av trafikkdata skal være med på ødelegge etterforskningen, sier Espen Norenberg Olsen.

Norenberg Olsen opplyser at politiet ved en rekke anledninger har måttet «kaste inn håndkledet» i flere saker.

- Klart dette er uheldig for oss og ikke minst med tanke på det internasjonale politisamarbeidet.

Organisert kriminalitet

I trendrapporten til Østfold politidistrikt for 2009-2011 står det følgende om organisert kriminalitet. Markedet er stort, og bruken av kokain er i fremmarsj. Fortjenesten er meget stor, siden smuglerne benytter forholdsvis dyre metoder. De bruker en kurer til å frakt 6- 800 gram narkotika innvendig i kroppen. Dette er en smuglingsform som var vanlig på 80-90 tallet, men som nå brukes stadig oftere. En av årsakene er også lavere priser på billetter med fly og buss. En strøm av flyktninger fra Afrika brukes som kurerer. Selv om det fraktes relativt små mengder i hver tur, viser det seg at kurerene har hyppig reisevirksomhet til Norge.

- Bare det siste halve året har Sentral etterforsknings- og utlendingsenhet i Østfold politidistrikt etterforsket saker som følge av Tollvesenets beslaglag av ca 1000 kilo hasj. Det sier litt om hvor stort markedet er. Med dagens praktisering av trafikkdatalagring, havner politiet i bakleksa, sier Tom Erik Guttulsrød.

Tett samarbeid

Tollvesenet er også representert ved Sentral etterforsknings- og utlendingsenhet i Østfold politidistrikt. Henning Jan Vatn har siden i sommer sittet side om side ved avsnittsleder Geir Arne Lind og han lovpriser det tverrfaglige samarbeidet med Tollvesenet og politiet.

Ifølge Tom Erik Guttulsrød er Tollvesenet den fremste samarbeidspartneren til politiet med tanke på beslag av narkotika.

- Klart det er gunstig for oss å se hvordan politiet behandler og jobber med «sakene» de får av oss. Det gir oss bedre kunnskap til vår egen kontrollvirksomhet. Dessuten gjør det saken mye enklere at vi fysisk sitter sammen med politiet. Jeg ser bare positive sider ved å jobbe så tett sammen med politiet, sier Henning Jan Vatn.

En gammel trend som både politiet og tollvesenet ser er på vei inn igjen i de kriminelle miljøene når det gjelder smugling av narkotika, er personer svelger opp mot 100 «narkotika-egg». Eggene inneholder som oftest kokain.

- Det vi ser er at kriminelle tar store sjanser for å tjene raske penger. 10 til 15 Euro er ikke en uvanlig pris per egg. For oss er det småpenger, men for personene som utfører disse handlingene kan det bety en helt ny start. Vi ser ofte at det er personer fra afrikanske land som opererer som «kurerer» i disse sakene, sier Geir Arne Lind.

Sivile

Under vår rundtur i lokalene til Sentral etterforsknings- og utlendingsenhet i Østfold politidistrikt treffer vi polske Beata Wilmann. Hun jobber som sivil analytiker ved analyse og dataavsnittet.

Fra tidligere har hun jobbet med analysesaker hos politiet i England. Ifølge Tom Erik Guttulsrød har hun en meget spennende måte å angripe saker på.

- Jeg har en mastergrad i strategi og internasjonal sikkerhet og kan bruke mye av det jeg lærte i England også her i Norge. Jeg trives veldig godt. Hyggelige kollegaer og spennende arbeidsoppgaver, sier Beata Wilmann.

Og det er nettopp kombinasjonen av de ulike menneskene, på tvers av grensene, som Tom Erik Guttulsrød trekker frem som et suksesskriterie for å lykkes.

- Vi har fått en gruppe mennesker som jobber godt sammen og vi har oppnådd mye allerede. Vi har økoteam, jurister, sivile, tollere og skattemedarbeidere under samme tak. Nå venter vi på en samfunnsviter og en dataingeniør. Jeg innrømmer at jeg gleder meg til fortsettelsen, sier Tom Erik Guttulsrød.

Til toppen