Skal vi late som vi ikke forstår problemene i Sør-Øst?

Gjennom et innlegg på Politiforum.no 25. juli, skriver enhetslederne Lena Reif og Nina Karstensen Bjørlo i Sør-Øst politidistrikt at det synes som vi har satt oss fast i en sannhet om alt er galt. De som ønsker å jobbe med de nye mulighetene ikke har noen stemme eller tør ikke å bruke den. De kjenner seg ikke igjen i kritikken av politimester og at det fører til fryktkultur i ledergruppen.

De er kritiske til at tillitsvalgte har gått ut i media og beskrevet dagens situasjon som «krise» og «synkende skip». Reif og Bjørlo mener at veldig mye går bra i distriktet. 

Jeg synes det er bra at Reif og Bjørlo som ledere i distriktet kommenterer det som skjer i distriktet og reformen. Det jeg ikke forstår er at de ikke med et ord går inn på hvorfor politimester og øverste ledelse har mistet tilliten hos mange ansatte.

Jeg kjenner ikke alle politiansatte i Buskerud. Men jeg tillater meg å si at jeg kjenner mange av dem. Jeg overdriver ikke når jeg sier at Reif og Bjørlo ikke har mange av dem med seg i sitt syn «veldig mye går bra i distriktet».

Når tillitsvalgte bruker ord som «krise» og «synkende skip» så er Reif og Bjørlo i sin fulle rett til å mene at det lager negative overskrifter. Jeg støtter de tillitsvalgte og føler at de fremmer de ansattes syn på dagens situasjon i Sør-Øst politidistrikt. 

Det har vært synlig fra høsten 2016 at POD sin planlegging for gjennomføringen av reformen ikke holder mål. POD dekker seg bak at de har forholdt seg til rapporten «Politianalysen». Det er vel som å banne i kirka når jeg sier vi burde gjøre noen betraktninger om arbeidet som er gjort i Politianalysen. Det er snakk om mer eller mindre kvalifisert synsing som ender med konklusjon på at en politiavdeling som er stor er god og effektiv. Dokumentasjon på hvordan de kom frem til dette mangler. Politidirektøren var sentral i utarbeidelsen av «Politianalysen» og har hovedansvaret for gjennomføringen av «Nærpolitireformen».

Tar man et blikk på svensk politi som gjorde det samme for noen år siden så får man dokumentasjon på at det ikke har gått så bra. Svensk politi stiller seg i dag uforstående til at norsk politi går i samme spor.

Ved store endringer er det viktig med gode prosesser. Dette har sviktet i Sør-Øst politidistrikt. Når ledernivået under politimester ikke var ansatt i stillingene sine og fikk demonstrert at den som ønsker å diskutere andre løsninger enn malen til Politidirektoratet (POD) blir presset ut av lederposisjon så er det noe som setter seg i organisasjonen.

Gjennom media kunne tjenestemenn og -kvinner i februar 2018 lese at POD hadde brukt et advokatfirma til å se på klagene som var kommet inn om prosessene som var gjennomført i Sør-Øst politidistrikt. Det ble beskrevet at POD skulle ta ansvar for tiltak i Sør-Øst politidistrikt for å styrke samarbeid og kommunikasjon og løse opp konflikter som er i distriktet.

I flere endringer er det vel politimester og en eller to andre personer som utarbeider forslag om endringer slik POD ønsker det. Så legges dette frem for en ledergruppe som vedtar det. Ferdig behandlet. Så orienteres involvert personell om at sånn blir det.

Når ledere da stiller seg uforstående til misnøyen blant ansatte, så er tiden moden for å se på hvorfor vi ikke lykkes i Sør-Øst politidistrikt. Kommunikasjon er et nøkkelord. Den kan ikke bli dårligere enn hva den har vært frem til nå. Det som er fremkommet i artikler gjennom media siste tiden om status i Sør-Øst politidistrikt har vært forsøkt belyst internt uten at det har ført til noe som helst.

Mitt ærbødige forslag til ledelsen i Sør-Øst politidistrikt er å starte dialog med POD. Jeg skjønner det er farlig sent.  Belyse i det offentlige rom endringer de krever som helt innlysende gjør distriktet mindre kostnadseffektivt. Det sier seg selv at henter vi ressurser fra et sted og flytter til et annet sted så er det noe som blir forsterket – og noe blir nedprioritert. Jeg har ennå til gode å høre politimester eller politidirektør snakke om hva vi egentlig nedprioriter.

Så må ansatte involveres i endringene. Ansatte har frem til nå vært holdt helt utenfor endringene som vedtas for deres arbeidsplass.

Det skaper enorm frustrasjon når endringer gjennomføres på arbeidsplassen og eneste forklaring er at POD ønsker det. Arbeidsoppgavene er de samme, ressursene er noe mindre, systemet som var innarbeidet gjennom år med prøving, forbedring og effektivisering er tatt bort. Så skal vi følge en mal fra POD som ikke fungerer. I Sør-Øst tenker vi ikke. Vi gjør som POD sier.

Vi klager over at vi har for lite økonomiske ressurser. Jeg er helt ening i argumentet. Samtidig må vi stikke fingeren i jorda og se på hvordan ressursene vi har brukes mest mulig fornuftig. Det forsvant mer eller mindre da vi startet med «Nærpolitireformen».

Jeg utfordrer Reif og Karstensen å ta tak i problemene slik sentrale tillitsvalgte i Sør-Øst politidistrikt har gjort. Tilliten til politimester og øverste ledelse er mildt sagt tynnslitt. Det løser ingen ting å late som problemene ikke er der. Da er en god start å lytte til de som har skoa på. Det gjøres ikke i Sør-Øst politidistrikt i dag.