Sjøulken og landkrabben

Det skjedde i de dager da jeg var lensmannsbetjent ved Lyngdal lensmannskontor i Agder politidistrikt. Det var søndag og jeg hadde reservetjeneste.

  • Endret

I de dager, som nå, var det viktig å ikke bruke for mye penger, og når man hadde reservetjeneste hendte det ofte at man rykket ut alene.

Som kvinnelig, ganske nyansatt lensmannsbetjent i et den gang mannsdominert distrikt, var jeg veldig opptatt av at jeg skulle være like dyktig og «tøff» som mine mannlige kolleger.

Jeg fikk melding fra Mandal politistasjon om at et lasteskip hadde gått på grunn ved Korshamn. Jeg rykket ut til stedet og så et digert skip som vaklet på «halv åtte» cirka 100 meter fra Korshamn. Det var sterk vind og bølgene hadde hvite topper.

Vaktsjef Jørgensen, en ordentlig sjøulk fra Mandal, tilkalte kystvakten som kom til stedet. Jørgensen fikk via VHF kontakt med kapteinen på skipet som hadde gått på grunn. Jørgensen meldte tilbake at kapteinen snøvlet og virket temmelig beruset. Kapteinen ville ikke forlate skipet, men om nødvendig gå ned med mann og mus, pikk og pakk.

Jeg vurderte situasjonen dit hen at jeg måtte komme meg om bord i skipet. En av mannskapet på kystvakten kjørte meg ut på en sjømoped (det var det jeg meldte tilbake til Jørgensen i Mandal).

Jeg satte meg bakpå. Det blåste friskt og gynget fælt.

Da vi ankom skipet, ble det heist ned en taustige fra skipet. Jeg spurte litt skjelvende om sjåføren på sjømopeden ville være med om bord, men han sa at det var risikabelt da skipet når som helst kunne kantre.

Jeg, som den kvinnelige, «like god som mennene»- lensmannsbetjenten jeg var, hadde ikke noe valg, men klatret opp stigen uten å se ned. Da jeg kom opp på det enorme dekket på skipet så jeg ingen. Jeg ropte og fikk øye på to personer i vinduet i styrehuset. Jeg sprang opp trappene og møtte to personer i styrehuset. De var begge svært beruset, snøvlet og luktet alkohol. Jeg spurte hvem som var kaptein og ba ham blåse i et alkometer som jeg selvfølgelig hadde med meg.

Da sprang begge mennene ned trappene fra førerhuset.

Jeg meldte da fra til Jørgensen i Mandal: «Nå sprang begge mennene ned i kjelleren på båten!»

Det endte godt. Assistanse kom og mennene ble fraktet i land. Men ettermælet på historien ble: «Nå sprang begge mennene ned i kjelleren på båten!»

Sjøulken Jørgensen hadde mye moro med at landkrabben meg kunne mene at det var kjeller på en båt.

Jeg utfordrerJan Åge Sakariassen, Farsund lensmannskontor, Agder politidistrikt

Til toppen