Kristin Aga, leder av Oslo politiforening.
Kristin Aga, leder av Oslo politiforening. (Foto: Erik Inderhaug)

Setter på håndbrekket for reformen

Kravet om å holde tidsfrister er viktigere enn resultatet av politireformen, sier Kristin Aga, leder av Oslo politiforening.

Hun er alvorlig. Vil gjerne smile. Men får det ikke til. Som Bodø-jente er hun vant til å kunne snakke fra levra. Men noen år i hovedstaden har mildnet språkbruken. Hvis ikke, hadde hun sagt: «Æ e førbanna!»

For nå går det ei kule varmt mellom Politiets Fellesforbund (PF) og Politidirektoratet (POD) om den pågående politireformen.

– Jeg opplever at de gode intensjoner vi ble lovet om medvirkning for å få et bedre politi, ikke lenger følges. Jeg tenker mer og mer på hva jeg som tillitsvalgt er med på. Jo mer jeg tenker, jo mer vanvittig blir det. Nå trekker vi i håndbrekket, sier Kristin Aga, leder av OPF og styremedlem i PF.

Ikke tid til dypdykk

Hun forteller om en motivasjon som var der. En motivasjon for å bli med på omorganisere politiet for å få til et bedre politi for befolkningen.

– Hele intensjonen med reformen var bedre kvalitet og bedre polititjeneste ut til publikum. Men nå føler jeg det har blitt endring for endringens skyld, sier Aga.

Hun har sluttet å bruke ordet «Nærpolitireform».

– Begrepet har ikke lenger rot i virkeligheten. Jeg har hørt av folk som melder at justis- og beredskapsminister Anders Anundsen i møter sier han er mer opptatt av å holde tidsfristen, enn fokus på kvalitet. Er tidsfristen i realiteten Stortingsvalget 2017? Jeg er ikke interessert i å være med på tidsfrister som settes av et politisk valg. Det er ikke slik vi utvikler politiet, sier Aga.

Hun opplever at politireformen prioriteres slik at tidsaspektet er viktigst, deretter økonomi. Til slutt kommer kvalitet og selve polititjenesten.

– For meg handler det om at jeg er valgt på tillit. Når jeg gjør ting, skal jeg være ansvarlig. Men nå føler jeg at jeg ikke lenger vet hva jeg er med på. Fremdriften i forhold til alle delmålene i politireformen går nå så fort, at arbeidsgiver lokalt erkjenner at det ikke er tid til å gå i dybden. Hvordan kan jeg si til mine medlemmer at jeg er overbevist om det vi gjør er rett, når arbeidsgiver ikke rekker å gjøre analyser? Det er trist å se hvordan lederne nå tilkjennegir en slags maktesløshet fordi de i realiteten ikke er med, sier Aga.

Hør også podcasten «Politiradioen»

– Skaden har skjedd

Hun forteller at det var gode lokale prosesser i starten på politireformen, og at samarbeidet med politimestrene var godt.

– Jeg har advart PODs prosjektleder om at POD ikke måtte ødelegge det gode arbeidet vi fikk til lokalt med å sette så tette tidsfrister at de lokale prosjektene ble ødelagt. Men det lyttet de ikke til. Nå har skaden skjedd, sier Aga.

Aga mener politidirektør Odd Reidar Humlegård har et ansvar for å si i fra til politisk ledelse om at det løpet som nå er lagt, har forutsetningene mot seg for å lykkes.

– POD leder oss inn i noe som de må skjønne ikke går bra. De kan ikke ha unngått å høre om vanskene ute i politidistriktene, sier Aga.

Hun mener toppledelsen i POD ikke kan kjenne den etaten de leder.

– De burde vært interesserte i gode analyser som kan gjøre dem i stand til å foreta gode beslutninger. De burde sett på hva som fungerer, og hva som ikke fungerer. De burde sett på hvilken saksportefølje og hvilke oppgaver man skal ha hvor, og hva slags mannskaper som trengs og hva slags volum man skal regne med. Men lederne i Oslo politidistrikt er overfor meg åpne på at de ikke har tid til slikt. Jeg opplever derfor at kravet til fremdrift gjør at vi ikke tar oss tid til den viktigste delen. Tidsfrister og antall bokser er blitt et mål i seg selv, det er uholdbart, sier Aga.

Lederne må si i fra

Hun opplever at POD glemmer at det er mennesker i boksene.

– Det tegnes organisasjonsbokser og strukturer over en lav sko med tidsfrister som det viktigste. Vi mennesker trenger forutsigbarhet og trygghet på jobben. Slik er det ikke nå. De som skal jobbe i boksene, blir ikke ivaretatt. Som ansvarlige tillitsvalgte kan vi ikke være med på dette lenger. Jaget etter tidsfrister har blitt for stort, sier hun.

Hun sier hun forstår at det må være et krav til fremdrift.

– Men når vi får så mange signaler om at dette ikke går fra fagfolkene i politiet, må politidirektøren ta dette inn over seg. Hvordan han med åpne øyne kan fortsette dette løpet, og stå som en garantist overfor justis- og beredskapsministeren at dette kan lykkes, skjønner jeg ikke, sier Aga.

– De trer rene akademiske øvelser over hodet på politilederne. Rent teoretisk hadde det vært perfekt å gjennomføre kartleggingssamtaler med de ansatte, for å finne ut hva de kan, og hvor de gjøre best nytte for seg i ny organisasjon. Men oppe i en fra før hektisk politihverdag, hvor justisministeren oppretteholder sitt leveringskrav til politiet, skal politilederne nå gjennomføre flere tusen kartleggingssamtaler med sine ansatte. Samtidig sitter de med en usikkerhet i forhold til egen jobb. Det går bare ikke. Jeg etterlyser flere tydelige stemmer fra det politifaglige holdet. Nå må flere ledere si i fra. De må huske at det er de som ledere kommer til å bli stilt til veggs når det viser seg at det løpet som legges nå, ikke klarer å levere en bedre polititjeneste enn før. Intensjonene med reformen forsvinner på veien, sier Aga.

Hun bedyrer at hun ønsker å være en konstruktiv bidragsyter.

– Men nå har hele formålet med reformen blitt sekundært. Publikum fortjener at dette lykkes.

POD: Åpner for justering

Håkon Skulstad, prosjektleder for Prosjekt nye politidistrikter i POD, sier POD ikke er fremmede for å justere tidsrammene.

– I nærpolitireformen er det aller viktigste å heve kvaliteten på polititjenesten ovenfor publikum. Vi skal ha fremdriftsplaner som både gjør det mulig å sikre god kvalitet, og som gjør at vi kan ta godt vare på våre medarbeidere underveis, sier Skulstad.

Han viser til at POD er i tett og løpende dialog med politimesterne og de lokale prosjektlederne.

– Jeg har de siste ukene også reist rundt i møter med samtlige politidistrikter, der også tillitsvalgte har vært med. Det har vært gode og konstruktive møter om hvordan vi skal sikre en god gjennomføring i distriktene. Flere har vært tydelige på at tiden er knapp. Det er forståelig og det tar vi på alvor, sier Skulstad.

Han erkjenner at politidistriktene står foran et krevende gjennomføringsløp, og at tidsfristene er stramme.

– Men det er ennå for tidlig å dra endelige konklusjoner om hva som er det samlede gjennomføringsbildet. Planleggingen av gjennomføringen pågår nå i distriktene. De lokale gjennomføringsplanene vil gi oss bedre svar på hva som er realistisk fremdrift i det enkelte distrikt. Hvis vi ser at risikoen blir for stor, eller vi ikke tror det er mulig å gjennomføre ansvarlige prosesser, må vi selvsagt gå i dialog med de politidistriktene det gjelder og finne løsninger. Det kan i enkelte tilfeller bli aktuelt å endre milepæler, utsette frister eller på andre måter sikre at distriktet har ansvarlige og gode rammebetingelser. Man kan ikke drive endring med planer som er hugget i stein, sier Skulstad.

Politidirektoretat har over lang tid hatt tett og god dialog med Justis- og beredskapsdepartementet om gjennomføringen av reformen, understreker han.

– Dette inkluderer også tett kontakt om tidsfrister, fremdrift og risiko. Denne dialogen vil fortsette når vi har fått tilbakemeldingene fra alle distriktene, slik at vi har det samlede bildet av gjennomføringen. Alle parter er opptatt av å sikre god kvalitet på prosessene, i tillegg til god fremdrift i reformen, sier Skulstad.

Til toppen