Klepp-evalueringen: Politiet leverte godt under ekstreme forhold

– Etter utvalgets kunnskap, så fremstår Klepp-hendelsen som en av de mest ekstreme skuddvekslingene norsk politi har vært involvert i.

Slik innledet politidirektør, Håkon Skulstad, fremleggelsen av evalueringen av skyteepisoden på Klepp, hvor to mennesker mistet livet. Deriblant politibetjent Markus Botnen (25). 

Evalueringen viser at politiet i hovedsak håndterte situasjonen godt, men samtidig at det er mye å lære fra den tragiske hendelsen. 

– Vi skal bruke innsikten fra denne rapporten til å lære og til å styrke politiets operative håndtering i framtidige oppdrag, fortsetter Skulstad. 

Reagerte riktig 

– Først og fremst må jeg få understreke hvor vondt det er å miste en av våre egne i tjeneste. De som var på jobb den natta, er fremdeles sterkt preget av det som skjedde. Noen sliter med skyldfølelse og tanker om hva de kunne gjort annerledes, sier Skulstad.

Stemningen er tung da Politidirektoratet legger fram evalueringen onsdag. Hendelsen på Klepp rommet alt politiet frykter i et oppdrag: uforutsigbarhet, hastighet og livsfare.

Kvelden utviklet seg på sekunder. En bil ble stanset i en busslomme. Føreren steg ut med hendene i været, og situasjonen virket under kontroll. 

Men da politiet nærmet seg, avfyrte gjerningspersonen plutselig skudd uten forvarsel. 

Alt endret seg. Over 50 skudd ble løsnet i løpet av under ett minutt. To tjenestepersoner ble truffet på kloss hold, og Markus Botnen mistet livet. 

Det gjorde også gjerningspersonen. Spesialenheten har vurdert maktbruken som nødvendig. 

– Det å oppleve en person som direkte går til angrep på politiet for å ta livet av tjenestepersoner, er helt uvanlig. Det gjør naturligvis veldig sterkt inntrykk, sa Skulstad.

Utvalget slår fast at patruljene, gitt situasjonen og informasjonen de hadde, reagerte riktig og profesjonelt i møte med et akutt og livsfarlig angrep.

Positivt helhetsinntrykk 

– Rapporten viser at politiets innsats under helt ekstreme forhold var god. Livreddende førstehjelp ble gitt så godt som det var mulig å gjøre, og ivaretakelsen av folka våre etter hendelsen var god, sier Skulstad.

Utvalgsleder Steinar Vee Henriksen, som la frem selve detaljene i rapporten, bekrefter dette. 

– Situasjonen tatt i betraktning, så har det vært gjort mye godt arbeid i Sør-Vest politidistrikt med hendelsen. Politibetjentene ble utsatt for et angrep som de verken forutså eller kunne håndtere før to av dem allerede var skutt, sier Henriksen. 

Politiets førstehjelp, koordineringen med nødetatene, og ivaretakelsen av involvert mannskap trekkes frem som eksempler på god praksis. 

Mannskapene ble også raskt samlet på politihuset i Stavanger, hvor kollegastøtte, innsatsleder, personalledere og medisinsk personell tok dem i mot. 

– Det er viktig for videre operativ tjeneste, og ikke minst viktig for de som er involvert som mennesker. Det å komme i en så ekstrem situasjon preger naturligvis livene deres, understreker Skulstad.

Selv om helhetsinntrykket av politiets innsats er positivt, peker evalueringen på tre tydelige læringspunkter.

Disse dreier seg om tverretatlig informasjonsdeling, situasjonsforståelse og rollefordeling.

– Informasjonsdeling er avgjørende

– Når først den situasjonen utvikler seg, så ble den håndtert på en veldig god måte etter omstendighetene. Utfallet ville blitt tragisk uansett, derfor er det viktig å hindre at situasjoner som dette skjer i utgangspunktet. Informasjonsdeling mellom helsevesenet og politiet er derfor helt avgjørende, sier Skulstad. 

Dette var ett av de tydeligste funnene i rapporten. 

I flere av de mest alvorlige sakene de siste årene har det vært sammenfall mellom psykisk ustabilitet og tilgang på våpen. 

Evalueringen anbefaler derfor å styrke mulighetene for informasjonsdeling, med særlig vekt på vurderinger fra helsevesenet.

– Hvis det er noen som har kunnskap om den personen, enten politiet selv eller helsevesenet, så er det i mange tilfeller helt avgjørende for å få en god situasjonsforståelse, sier Skulstad.

Og situasjonsforståelsen ble også satt på prøve denne kvelden. 

Underveis skal alvorlighetsgraden flere ganger ha blitt nedtonet, blant annet som følge av motstridende opplysninger om gjerningspersonens intensjoner.

– Dette skal vi jobbe videre med

Det som først ble oppfattet som en mulig brannstiftelse, ble senere justert til at faren ikke var truet. Politiet måtte fortløpende vurdere hvor alvorlig situasjonen egentlig var. 

Samtidig gikk det lenger tid enn forventet før gjerningspersonen dukket opp, noe som bidro til at alvorlighetsgraden ble tonet ned, før den brått eskalerte i et angrep uten forvarsel.

– Situasjonsbildet kan endre seg underveis. Politiet må hele tiden oppdatere. Det gjorde de her, men bildet kan skifte fort, sier Skulstad.

Hendelsen avdekket også hvor sårbar forskjellige roller kan være når en situasjon utvikler seg eksplosivt.

Innsatsleder i denne saken var eksempelvis både første på stedet og samtidig ansvarlig for koordinering, taktiske vurderinger, kommunikasjon og løpende ledelse på svært kort tid og under stort press.

– Innsatslederen har gjort en formidabel innsats. Men når du har så mange arbeidsoppgaver, kunne operasjonssentralen i større grad gått inn og avlastet. Dette er en del av det vi skal jobbe videre med, sier Skulstad.

– Læring er avgjørende

Evalueringen av Klepp-hendelsen står igjen som en påminnelse om hvor raskt et oppdrag kan skifte fra uoversiktlig til livsfarlig – og hvor avgjørende riktig informasjon, gode vurderinger og tydelige roller er når sekundene teller. 

For utvalgsleder Steinar Vee Henriksen handler oppfølgingen nå om å sikre at læringen faktisk omsettes i praksis.

– Denne rapporten handler ikke om å plassere skyld, men om å finne forbedringspunkter som kan styrke politiets håndtering av alvorlige hendelser i hele landet. Informasjonsdeling, situasjonsforståelse og bedre avlastning i kritiske roller er områder vi nå må jobbe systematisk videre med, sier Henriksen.

Han understreker at evalueringen viser en etat som sto i noe av det mest krevende norsk politi har opplevd, og som likevel klarte å levere godt under ekstremt press.

– Situasjonen tatt i betraktning ble det gjort mye godt arbeid. Men slike hendelser viser hvor sårbart systemet kan være. Derfor er læring og forbedring avgjørende, konkluderer han.