Riksrevisjonen: Sterkt kritikkverdig at Justisdepartementet ikke har gitt PST virkemidler
PST står overfor nye, komplekse og ressurskrevende oppgaver. Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at Justisdepartementet ikke har tatt grep tidligere.
Publisert
Sist oppdatert
«Ressursene PST rår over, samsvarer ikke med et vesentlig forverret trusselbilde og radikalt økte oppgaver», skriver Riksrevisjonen i en pressemelding.
– Vi mener det er sterkt kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har tatt grep tidligere, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt Pedersen, som torsdag presenterte en ugradert versjon av rapporten om PST.
«Sterkt kritikkverdig» er den sterkeste kritikken Riksrevisjonen kan gi, og den brukes svært sjeldent.
– Kun når vi finner alvorlige svakheter, feil og mangler som vil kunne få svært store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet. Det sier noe om sakens alvor, sier Schjøtt-Pedersen i pressemeldingen.
PSTs kapasitet vesentlig begrenset
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har i flere år stått i en utfordrende situasjon med sterkt økende informasjonsmengder, nye oppgaver, flere alvorlige hendelser og et høyt trykk på samtlige kjerneoppgaver, skriver Riksrevisjonen.
– Undersøkelsen viser at PSTs kapasitet til å fylle oppgaven som sikkerhets- og etterretningstjeneste har vesentlige begrensninger, forteller Schjøtt Pedersen.
PST har gjentatte ganger rapportert til Justis- og beredskapsdepartementet om gap mellom trusler og kapasitet.
– Departementet har ikke bidratt tilstrekkelig til at PST har nødvendige virkemidler til å fylle rollen som innenlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste, gitt de senere års endring i trusselsituasjonen. At de ikke har tatt grep tidligere, mener vi er sterkt kritikkverdig, sier Schjøtt-Pedersen.
Svak og utydelig ledelse fra departementet
Justis- og beredskapsdepartementet har det faglige, budsjettmessige og administrative ansvaret for PST. Undersøkelsen viser at styringen fra departementets side har vært svak, utydelig og lite enhetlig.
Riksrevisjonen mener at det de kaller silopreget arbeid og manglende koordinering mellom ulike deler av departementet, kombinert med at den øverste ledelsen og saksbehandlerne i avdelingene har ulik tilgang på informasjon, har ført til et mangelfullt beslutningsgrunnlag og en uklar styringsdialog med PST.
– Det er urovekkende at det har tatt så lang tid for departementet å følge opp signalene om det stadig mer alvorlige trusselbildet, og anerkjenne rekkevidden av PSTs utfordringer, sier Schjøtt-Pedersen.
