- Ser ikke problemet med samlokalisering

Politiet i Søndre Buskerud deler ikke skepsisen om en samlokalisering av nødmeldesentralene.

  • Endret

Politiet i Søndre Buskerud deler ikke skepsisen om en samlokalisering av nødmeldesentralene. Resultatet blir en helhetlig løsning med brann og helsetjenesten hvor publikum er vinneren.

- Målet er selvsagt å sikre best mulig tilgjengelighet, bedre ressursutnyttelse og bedre samhandling, sier prosjektleder Per Henriksborg i Søndre Buskerud politidistrikt. Søndre Buskerud blir landets første sted hvor det er inngått en avtale om samlokalisering av nødmeldesentralene brann, politi og helse. Men det er foreløpig ikke tatt noen endelig avgjørelse på om det blir ett felles nødnummer eller ikke. Målet er at prosjektet er oppe og står før sommerferien.

Tydelig regjering

En arbeidsgruppe har frist til å legge frem sin anbefaling til 1. juni. Etter dette vil det være opp til justisdepartementet og helse og omsorgsdepartementet å behandle saken videre. Regjeringen har likevel gitt klart uttrykk for at de ønsker seg ett felles nødnummer slik store deler av Europa har. Konklusjonen, som kom allerede i 2004, la regjeringen vekt på følgende:

  • 112 bør innføres om eneste nødnummer i Norge
  • Hele eller deler av nødmeldingstjenestens oppgaver bør organiseres som en felles tjeneste
  • Nødmeldingstjenesten bør ha ett organisatorisk tilknytningspunkt
  • Antall nødmeldesentraler bør reduserer betydelig (69 i dag red. anm)

Elisabeth Aspaker fra Høyre sitter i Justiskomiteen på Stortinget og mener det er en klar fordel at ulike fagmiljøer sitter sammen, og hun ser ingen betenkeligheter med prosjektet i Drammen.

- Inntil noen kan motbevise meg om at dette ikke er en smart løsning, synes jeg dette er noe å bygge videre på. Jeg mener det er en kjempefordel at nødetatene sitter sammen, sier Aspaker.

Positive

Tradisjonelt har det vært mye skepsis når det er snakk om samlokalisering mellom nødetatene og spesielt har representanter fra helseforetakene vært negative på grunn av taushetsplikten.

Både politiet i Vestfold og Nord-Trøndelag har forsøkt på et lignende samarbeidsprosjekt med brann og helse, som det som nå gjøres i Drammen, men begge har strandet. Nå forsøkes det med en løsning hvor alle tre parter er positive og ser etter løsninger og ikke begrensninger.

- Vi har et klart ønske om et bedre tilbud til publikum og det er det som er det overordnede målet med dette prosjektet. Samtidig får vi en tettere kommunikasjon og forbedret samhandling mellom nødetatene, sier Henriksborg.

Henriksborg er likevel tydelig på at de også står overfor flere utfordringer. Han trekker spesielt frem tre ulike etatskulturer som nå skal samarbeide.

- I tillegg har vi tre forskjellige tekniske plattformer og tre ulike geografiske operasjonsområder. Det kan by på utfordringer, men vi velger heller å se på hvordan vi sammen skal løse eventuelle problemer som oppstår, påpeker Henriksborg.

Gevinster

Ifølge Henriksborg er det store gevinster å hente ut av et samlokaliseringsprosjekt:

  • Et bedre tilbud til publikum
  • Bedre trippelvarslingsrutiner og kortere responstid
  • Forbedret samhandling ved store hendelser (flom, naturkatastrofer, ulykker etc.)
  • Kompetanseutvikling - flinke folk i de tre etatene som kan dra nytte av hverandre
  • Bedre ressursutnyttelse for samfunnet
  • Nærhet styrker kommunikasjon

- Resultatet av dette prosjektet vil kunne ha direkte påvirkning på flere nasjonale avgjørelser med tanke på fremtidig organisering av nødmeldetjenesten, sier Per Henriksborg.

I Stortingsmelding nummer 22, Samfunnssikkerhet, kommer det frem at samlokaliseringen i Drammen bør gi et godt grunnlag for å kunne trekke ut erfaring og læring som både regjeringen og andre kan ha nytte av i arbeidet med å planlegge for felles nødmeldesentraler.

10 millioner

- Totalt har dette en kostnadsramme på litt i underkant av ti millioner kroner. Hvis man tenker langsiktig er det selvsagt store kostnadsbesparelser å hente ved å gjøre dette, mener Per Henriksborg.

I dag er det 69 nødmeldesentraler i Norge. Dette antallet kan kuttes ned betraktelig. Et forslag som er lansert, er å ha en sentral pr 500.000 innbygger i Norge. Dermed kan antallet ende ned på 10 sentraler på landsbasis. Dette vil frigjøre mye politifolk.

Kristian Rosvold, daglig leder i Vestviken 110 IKS (Brann i Drammen), er positiv til samlokalisering mellom de tre blålysetatene og gleder seg til å «komme i gang».

- Jeg ser på dette som en god læringsarena for alle tre parter. Jeg er vant til å se etter løsninger og ikke problemer. Derfor mener jeg det er en god anleding for å gi publikum best mulig service, sier Rosvold.

Samlokalisering

Helsefaglig direktør ved sykehuset i Buskerud, Martin Olsen er positiv til en samlokalisering.

- Vi mener det er en samfunnsøkonomisk gevinst ved å flytte sammen. Vi har funnet en løsning som gjør det mulig å ivareta taushetsplikten på en betryggende måte, sier han.

Gode erfaringer

I Finland, som i Norge, er det strenge krav til taushetsplikt rundt personopplysninger. Dette har vært et av argumentene i Finland rundt å gjøre myndighetenes samband avlyttingssikkert. Ikke bare behovet for å skjerme befolkningen fra å lytte på personopplysninger, men også for at sensitiv informasjon ikke fritt skal flyte fra etat til etat. I Virve, (Virve landsdekkende for finske nødetater, et digitalt sambandssystem for alle offentlige etater. Avlyttingsfritt for politiet og de andre involverte. Og nødetatene kan snakke sammen på ulykkesstedene), er de forskjellige samtalegruppene helt skjermet fra hverandre, og det er ikke mulig for politiet å lytte på samtaler helsepersonell imellom hvis det ikke er ment for politiet.

Til toppen