Samfunnsfag er basis- kompetanse for kriminalitets- forebygging
I et innlegg i Politiforum nummer én 2014, går Bernhard Duncan Lyng i rette med mitt forsvar av samfunnsfagenes plass i politiutdannelsen.
«Ønsker vi et politikorps av flere hundre akademikere som ‘forstår’ mye og kan diskutere mye, men som ikke er i stand til å takle operative krisesituasjoner?», spør han.
Jeg minner om at kriminalitetsforebygging er en av de viktigste oppgavene politiet er pålagt i sitt samfunnsoppdrag, slik det er nedfelt blant annet i Politiloven. Som for alle andre av politiets primæroppgaver krever kriminalitetsforebygging at politifolkene har en basiskunnskap for å kunne gjennomføre dette oppdraget.
For å etterforske kriminelle handlinger må man ha en basiskompetanse i juridiske fag, med strafferett og straffeprosess. Ordenstjeneste forutsetter at man kan arrestasjonsteknikk, våpenbruk, juss og mye annet. Og for å kunne drive effektiv kriminalitetsforebygging må man ha kunnskap om hvordan kriminalitet oppstår, hvorfor noen blir kriminelle, voldelige eller rusavhengige og hva som får personer til å slutte med kriminalitet.
Det er denne viktige basiskompetansen kriminologi, sosiologi og psykologi skal gi politistudentene. Kriminalitetsforebygging som ikke er basert på forskningsbasert kunnskap om disse sosiale og psykologiske prosessene, blir bare velmenende «bamsepoliti», og ikke kunnskapsbasert politiarbeid.
