REDNINGSAKSJON: Store ressurser ble sendt ut for å hjelpe en person man trodde var i ferd med å drukne i Bunnefjorden.
REDNINGSAKSJON: Store ressurser ble sendt ut for å hjelpe en person man trodde var i ferd med å drukne i Bunnefjorden. (Foto: Erik Inderhaug )

Ressursene som fant hverandre

Fem båter, to helikoptre, seks biler og flere titalls mannskaper jobber på spreng for å redde et enkelt menneske i nød. Det er et voldsomt skue.

Det er en helt ordinær torsdag. Helt til lyden av sirener og rotorblader overdøver summingen fra solhungrige badegjester. Plutselig er torsdagen alt annet enn ordinær.

Meldingen er denne: Noen har observert et menneske i ferd med å drukne i fjorden. Mer skal ikke til. Nødetatene trykker på den store, røde knappen.

«Store ressurser er satt inn i søket», melder Øst politidistrikt på Twitter.

Det er lyden av de store ressursene som høres. Lyden av Luftambulansen som leter etter et sted å lande. Lyden av brannbiler. Av politiets innsatslederbil. Av ambulansen som ankommer brygga.

Nysgjerrige badegjester strekker på nakkene. På Rygge i Østfold klargjøres et av Hovedredningssentralens Sea King-helikoptre for take off.

Det er en ekkel følelse for oss hjelpeløse tilskuere.

Dykkere fra det lokale brannvesenet er allerede i gang med å søke gjennom området hvor de håper å finne et menneske i live. De er i ferd med å få selskap. Oslo brann- og redningsvesen har sendt sin båt og sine dykkere over fjorden.

Badegjestene innser at dette er alvor. At en person kan ha druknet bare noen hundre meter unna, og at aksjonen som utspiller seg foran øynene deres, handler om liv og død. Det er en ekkel følelse for oss hjelpeløse tilskuere.

På sjøen kommer Oslo-politiets to båter til. Mens Sea King-helikopteret dundrer inn over fjorden, er også redningsselskapet på plass med to båter.

Fem båter, to helikoptre, seks biler og flere titalls mannskaper jobber på spreng for å redde et enkelt menneske i nød. Det er et voldsomt skue.

Ute i fjorden søker dykkerne hvileløst videre. «Det pågår fortsatt søk i området. Ingen funn foreløpig», melder Øst politidistrikt.

Det er over en time siden alarmen gikk. Håpet om å finne personen i live, er i ferd med å svinne. Badegjestene innser at de kan bli vitne til at en død person hentes opp av vannet. Flere drar hjem.

Det samme gjør etter hvert de to helikoptrene fra Luftambulansen og Hovedredningssentralen. Sirenene har for lengst stilnet. Lyden av sommer er tilbake. Redningsmannskapene senker skuldrene. Dykkerne stopper opp. De store ressursene legger ned arbeidet.

«Det er ikke funnet noen person i sjøen etter et omfattende søk. Det er heller ikke noen som har meldt noen savnet. Ressursene avslutter på stedet», melder Øst politidistrikt på Twitter, nøyaktig to timer etter at de sendte ut sin første melding.

Ingen har druknet. Heldigvis. Det var bare en falsk alarm.

Mannskapet fra nødetatene samles til en debrifing på brygga. Så drar de hjem til sitt, én etter én. Klare til å rykke ut neste gang alarmen går.

Tilbake står badegjestene og andre tilskuere og lurer på hva som traff dem. Torsdagen ble ikke som de hadde sett for seg. I to timer sto de midt oppi i en stor og omfattende redningsaksjon. Det var dramatisk.

Samtidig er også redningsaksjonen et bilde av det norske samfunnet på sitt aller beste. For badegjestene var det midt oppi alt alvoret betryggende å se hvordan nødetatene stiller opp for et menneske i nød; både til sjøs, fra land og fra lufta.

Langt fra de trange budsjettrammene som også rammer nødetatene, hadde mannskapene fullt fokus på oppdraget: Å redde et liv. Med alle midler.

Uten tanke på den økonomiske kostnaden, ble store ressurser sendt ut for å hjelpe en enkelt person. Langt fra målstyringen, effektiviseringskuttene og de trange budsjettrammene som også rammer nødetatene, hadde mannskapene fullt fokus på oppdraget: Å redde et liv. Med alle midler.

Det er ikke godt å si hva redningsaksjonen kostet. På ett eller annet regneark i en eller annen administrasjon er den kanskje illustrert med røde tall. Det bryr ikke mannskapene seg om. De gjorde jobben sin.

Og heldigvis er nødetatene våre fulle av slike mennesker. Folk som vil gjøre en forskjell. Mannskaper som setter hensynet til personer i nød foran hensynet til trange budsjettrammer, fordi liv og helse er så mye viktigere enn å spare budsjettkroner.

Til alle flinke ansatte i alle nødetater: God sommer.

Til toppen