PST: Dette er de største truslene mot Norge

I dag la PST fram trusselvurderingen for 2020. Her lister de opp tre trusler, som er ansett som de mest alvorlige. Dette er: 

• Spionasje mot regjeringen, Stortinget og Forsvaret. 
• Digital kartlegging og sabotasje av kritisk infrastruktur. 
• Terrorangrep utført av enkeltpersoner motivert av høyreekstrem eller ekstrem islamistisk ideologi. 

Ifølge VG er dette første gang PST har sidestilt trusselen fra høyreekstrme og islamister. 

PST skriver i trusselvurderingen at «Det vurderes nå som like sannsynlig at en terrorhandling vil utføres av høyreekstremister som av ekstreme islamister». De legger til at trusselen fra høyreekstremisme i Norge utviklet seg i negativ retning i løpet av 2019, og har foreløpig resultert i ett terrorangrep. 

PST skriver videre at de forventer at det lave omfanget av radikalisering til ekstrem islamisme i Norge forventes å vedvare i 2020, og at «antall ekstreme islamistiske terrorangrep mot Vesten har gått dramatisk ned sammenliknet med toppåret 2017». 

Russisk, kinesisk og iransk

Når det gjelder statlig etterretningsvirksomhet, skriver PST at utenlandske etterretningstjenester forventes å rette sin spionasje mot politiske myndigheter, mot naturressurser og næringsliv, mot forsvar og beredskap, og mot forskning og utvikling. 

De vurderer at russisk, kinesisk og iransik etterretningsvirksomhet har størst skadepotensial, men presiserer at også andre statersfordekte aktiviteter kan påføre Norge, norske virksomheter og enkeltindivider skade. Trusselbildet vil i stor grad være uendret fra 2019, ifølge PST. 

PST peker på at et digitalisert samfunn fører til økt sårbarhet og åpner for spionasje, manipulasjon og sabotasje.

Mye skjer digitalt

I trusselvurderingen beskriver PST at stadig mer av trusselaktiviteten rettet mot grunnleggende nasjonale interesser foregår i det digitale rom. Denne utviklingen påvirker trusselbildet på alle PSTs ansvarsområder. PST påpeker at et digitalisert samfunn og dets avhengighet av elektronisk kommunikasjon også fører til økt sårbarhet og gir muligheter for spionasje, manipulasjon og sabotasje. 

«Vi ser også at mye av kontakten mellom ekstremister skjer digitalt, og i mange tilfeller over landegrenser. Internett vil fortsatt være en viktig arena for å spre terroroppfordrende propaganda. Mye av radikaliseringen til ekstremisme og oppfordring til voldsutøvelse vil også skje på sosiale medier ved at propaganda konsumeres og likesinnede diskuterer anonymt. Kommunikasjonen er i økende grad kryptert og foregår i lukkede fora», skriver PST. 

De trekker også frem at myndighetspersoner og andre folkevalgte, blant annet lokalpolitikere, kan bli utsatt for sjikane og trusler, som hovedsaklig fremsettes over internett. Dette kan svekke demokratiet fordi flere vegrer seg for å stille til valg, eller for å delta aktivt i samfunnsdebatten.

«Samlet sett er potensialet for skade forårsaket av den digitale trusselaktiviteten dermed stort. Enkeltmenneskers liv og virke blir påvirket, og det blir også viktige samfunnsfunksjoner og de folkevalgtes utøvelse av demokratiet», skriver PST.