Dengrunnleggende og mest alvorlige mangelen er at programmet er personorientert ogikke saksorientert.
I siste utgave av Politiforum fortalte direktør Per Waageved Statens innkrevningssentral (SI) at dataprogrammet SIAN nå fungertetilfredsstillende, og at utviklingsperioden nå går mot slutten.
I slutten av mars gikk de fire største namsfogdene i landettil det skritt å lage et felles seks siders notat til Politidirektoratet (POD).I skarpe ordelag påpekte de en rekke feil og mangler med programmet. Someksempel nevner de at dataprogrammet kun forholder seg til innklagedes ogsaksøktes adresse i Folkeregisteret.
– Folk flytter på seg, og Folkeregisteret er ikke oppdaterttil enhver tid. Enkelte har endog rett til å ha flere adresser, spesielt undermidlertidig opphold og under skolegang. Namsfogdene og andre alminneligenamsmenn er representert lokalt der folk bor og oppholder seg, og har ofte enbedre oversikt over hvor de forskjellige parter befinner seg. Ifølge loven skalen tvangsforretning avholdes der saksøkte bor. Det kan være på et annet stedenn adressen som er registeret i Folkeregisteret. Det går på rettssikkerhetenløs når SI etter registrering endrer den innlagte adresse og resultatet er atpålegg om tilsvar og varsel om tvangsforretninger går til feil adresse.Saksgangen blir forsinket og saksøktes/innklagedes mulighet til å gjøre opp forseg svekkes, sier namsfogden i Bergen, Olav Valland, en av namsfogdene som harundertegnet notatet.
Mangler kompetanse
I brevet heter det blant annet:
«På denne bakgrunn vil det være helt meningsløst og i stridmed loven utelukkende å varsle saksøkte på en gammel folkeregistrert adressedersom saksøker og namsfogden har positiv kunnskap om at saksøkte bor på enannen adresse».
Videre står det blant annet at «konklusjonen så langt levnerliten tvil om at SI tar kraftig feil når de mener at namsfogdene bare skalforholde seg til folkeregistrert adresse. Namsfogdene er forbauset over at SI,som særnamsmenn, ikke har tilstrekkelig kompetanse på dette området til åforstå at det er feil å forholde seg til folkeregistrert adresse»
Notatet viser også til at hele jobben med å avholdetvangsforretninger på feil sted kan gjøre at hele saken kan bli underkjent avretten. Og feil sted kan faktisk være folkeregistrert adresse når saksøkte boret annet sted. «…det er liten grunn til at SIAN skal medføre en rettsendring pådette punktet» heter det videre i notatet.
Samtidig påpekes det hvor uheldig det er at SIAN nå endrernamsfogdenes og namsmennenes adresseregister med en «vasking» motFolkeregisteret. Det gjør at namsfogdene nå er utrygge på at det er riktigadresse som brukes. Namsfogdene mener å ha funnet feil adresser på opp mellom10 og 20 prosent av sakene som har grunnlag i uteblivelsesdommer. Selv benekterSI at dette skjer, hevder namsfogdene i notatet.
Frykter store erstatningskrav
Namsfogdene krever nå at SI tilbakestiller samtlige adresserslik de var før SI begynte å foreta endringer på egenhånd. De påpeker atnamsmennenes arbeid kan bli underkjent av retten. Det kan føre til at kreditorgår på store økonomiske tap som følge av tapte pengekrav. I sitt notatutelukker ikke namsfogdene store erstatningskrav mot namsfogdene ut fra atvarsler og tvangsforretninger ikke har forholdt seg til faktiske adresser. Ogde er sterkt kritisk til at SI og SIAN nå har tiltatt seg adgang til å endreadressene som namsfogdene og namsmennene har bygd opp.
Hele produksjonen kan stanse opp.
Namsfogdene mener at dette viser noe av svakheten med atSIAN er personorientert, og ikke saksorientert. Dette er en alvorligproblemstilling for den totale funksjonaliteten i SIAN. I notatet til PODadvarer nå namsfogdene mot at det omstendelige systemet rundttvangsinndrivelse av til dels betydelige beløp stopper opp med den følge detfår for næringslivet og arbeidsplasser. Konsekvensene av de uautoriserteendringene av adresser for arbeidet i forliksrådene, er at flere og flere sakermå tas ut av det «automatiske» produksjonsløpet og behandles manuelt, fordi manikke lenger har kontroll over hvor forsendelser til partene blir sendt. Detteer svært ressurskrevende, og var trolig ikke hensikten med innføring av et nyttsaksbehandlingssystem.
Forliksrådet i Bergen har i dag en saksbehandlingstid på ca.ni måneder. Verdien av den årlige «omsetningen» i forliksrådet er på ca. 700mill. Rentekostnadene som saksbehandlingstiden påfører partene er derfor merenn en halv million pr. måned bare i Bergen, sier Valland.
Restansene bygger seg opp
Politiforum har fått tilgang til et notat fra BergenForliksråd adressert til Justiskomiteen fra februar i år. Der påpekes det atantall saker inn til forliksrådet har hatt en betydelig nedgang i antallsaker, men likevel så stiger restanselisten. I notatet skriver Svein Eriksen som er lederav Bergen forliksråd at forliksrådsarbeidet er nedvurdert til fordel fornamssiden og at sekretariatene grovt er underdimensjonert. Nær halvparten avrettsmøtene har de vært nødt til å avlyse fordi sekretariatet har værtunderbemannet.
Skandale
Eriksen mener at SIAN er helt uegnet til forliksrådsarbeid,og tar i notatet til orde for at det må umiddelbart settes i gang tiltak for åutvikle et saksbehandlingssystem som tilfredsstiller så vel prosessuelle kravsom krav til effektiv saksbehandling. Han påpeker at forliksrådene allerede forett år siden har påpekt en rekke mangler, men at ingenting har skjedd. Hanbeklager at Forliksrådene ikke var involvert i utviklingen av SIAN. Også hanpåpeker rettssikkerhetsproblemer ut fra at maler i programmet gjør at partenekan miste sine prosessuelle og materiale rettigheter. Han påpeker atforliksrådene er fratatt retten til egne dokumenter fordi at de nektes adgangtil domstolens saksbehandlingssystem.
– Det fratar oss mulighet til tilsyn i sakens dokumenter ogovervåkning av sekretariatenes arbeid for domstolen, skriver Eriksen. Han ersterkt kritisk til at Statens Innkrevningssentral både er systemleverandør ognamsmann, og kaller denne rolleblandingen som maktmisbruk. Han krever at dennesammenblandingen må opphøre umiddelbart, og ber Justiskomiteen starte arbeidetmed å overføre forliksrådsordningen til Domstolsadministrasjonen.
Ikke bare lovmessige mangler
I tillegg til de manglene som er beskrevet i brevet til POD,eksisterer det en lang liste med feil og mangler som PODs faggruppe for SIANhar laget. I tillegg beskrives selve dataprogrammet som lite brukervennlig.
– Det blir feil at SI skylder på at våre saksbehandlere ikkeer vant til å jobbe med moderne datasystemer. Systemet er for omstendelig ogkrever for mange tastetrykk, systemet jobber tregt med skjermbildeskifter, ogdet er fremdeles for mye avbrudd når systemet går i heng. Vi bruker omtrent 20prosent mer ressurser på innregistrering av sakene enn vi gjorde før, sier OlavValland til Politiforum. Valland presiserer imidlertid at brukerne er 100prosent innstilt på fortsatt å bidra til at saksbehandlingssystemet skalfungere etter forutsetningene. Vi er fortsatt innstilt på å avgiressurspersoner til samarbeid med SI for å bidra til en positiv utvikling avsystemet.
– Etter vår vurdering er det fortsatt så mange oppgaver medendring og forbedring av SIAN, at utviklingsperioden må forlenges. Dersomutviklingsperioden avsluttes nå er vi redd for at de prioriterte, og heltnødvendige, forslagene til forbedringer vil stoppe opp, advarer Valland.
-
Må løse problemene selv
Prosjektleder Knut Kværner i POD er godt kjent medproblemene knyttet til at SI ikke er tilfredsstillende med tanke på håndteringav adresse-opplysninger.
– Vi er helt avhengig av at vi finner en løsning på dette.Problemene med uriktige adresser er en av mange feil vi har fått meldt inn. Vier ikke fornøyd med hvordan dette er løst, og vi har som kunde stilt krav tilSI om at dette blir rettet opp. Det kan ikke være slik at namsmennene leggerinn en adresse de vet er riktig, og at adressen deretter blir endret, sierKværner.
Han sammenligner det som nå skjer med at saksbehandlere gjørferdig dokumentene i en sak, og at det deretter kommer noen inn på kontoret og endreropplysninger i saken. Måten SIAN nå fungerer på åpner for at adressene kanendres fra saken blir registrert til brev og dokumenter sendes ut tilpartene i en sak. Dette medfører ekstra ressursbruk på oppfølging og kan ienkelte tilfeller berøre rettssikkerhetsmessige sider ved saksbehandlingen.Kværner forteller at POD nå prioriterer å få en løsning på problemet.
– Vi tror ikke at løsningen ligger i å tilbakestilleadressene slik forliksrådet i Bergen ber om. Poenget er å få orden påadresseproblematikken. Da vil dette løse seg på sikt. Jeg kan forsikre at PODtar dette alvorlig særlig fordi dette har et rettssikkerhetsaspekt i seg som måløses. I tillegg ser vi at vår etat bruker mer ressurser på saksbehandling avsivile saker enn tidligere. Det kan vi leve med i en overgangsperiode, men ikkepå lengre sikt, sier Kværner.
Kværner avklarer at det er SI som eier dataprogrammet SIAN,men at det er den enkelte namsmann som eier alle opplysningene på egne saker,og som har ansvaret for at opplysningene i sakene er riktige.
– Det er derfor uheldig at SIAN er bygget opp slik at andrekan endre namsmannens saksopplysninger. Det er tydelig at en felles databasefor namsmannsfunksjonen fører til problemer viikke har hatt før. Det må SIsnarest mulig ordne opp i, sier Kværner. Han legger til at POD har opprettet enegen faggruppe for forvaltningen av SIAN. Denne gruppen skal være PODsrådgivere for videre utvikling av systemet.
