Promillekontroll med pustebesvær

Slike kontroller ble spesielt prioritert til utfartsdager, og fredag før midsommer er jo en slik dag. Selv om vi nordmenn har et visst forhold til Sankthans, er det beskjedent i forhold til midtsommerfeiringen i Sverige.

Samtidig er det mange østlendinger som reiser over til Sverige for å delta i feiringen der. Hva er da mer naturlig enn at kontrollen ble avholdt på riksvei 2 ved Kongsvinger.

Rutinekontroll kalte vi slike kontroller den gang, og rutine ble det jo også etter hvert. Førerkort, vognkort og blås. Førerkort, vognkort og blås. Derfor husker jeg lett episoder som brøt litt med rutinen. Her er en slik en:

Godt ut i kontrollen kom en ekvipasje inn i kontrollfeltet der jeg sto. En passe stor bil med ei passe stor vogn og ført av ei passe stor kjerring. I passasjersetet satt gubben, begge identisk kledd i en fiolettglinsende grilldress, begge i midten av 40-åra.

Gubben hadde allerede startet festen, og var godt i gang med i hvert fall den første ølboksen, mens fruen rattet bil og vogn med den største selvfølgelighet. Mine antagelser om svensketur ble raskt bekreftet, Sunne var målet.

Kontroll av førerkort og vognkort gikk raskt og greit. Klasse BE holdt i massevis. På med blåserør og værsågod blås. Det gikk ikke. Lufttrykket som kom hadde neppe rørt mye ved flammen på et stearinlys. Ok, sa jeg.

«Fyll lungene godt opp med luft og blås så kraftig at du hører det piper og fortsett til jeg sier i fra». Puffet som kom fikk ikke fram noen som helst lyd. Nytt forsøk med samme resultat, og etter fjerde eller femte forsøket så hun opp på meg og sa: «Vet du, polti, je klarer itte å blåse je!»

Da snudde gubben seg som inntil da hadde konsentrert seg om ølboksen og det som skjedde utenfor på kontrollplassen. Han bøyde seg ned og fram slik at han fikk øyekontakt med meg og sa:

«Men itte så aller værst tel å suge!».