Polititoppene om IKT-kaoset: – Det er alvorlig og kan vare i flere måneder

Polititoppene om IKT-kaoset: – Det er alvorlig og kan vare i flere måneder

To av toppene i Politidirektoratet forteller om IKT-situasjonen.

Forrige torsdag ble datasystemet BL slått ut. Den siste uka har det helt nødvendige datasystemet, der dokumentasjon i alle straffesaker lagres, vært svært ustabilt. I praksis har det vært nede for de ansatte mye av tiden.

I et intervju med Politiforum forteller nå fungerende IKT-direktør Wilfred Østgulen og direktør for Politifagavdelingen, Kristin Kvigne, at problemene med BL ikke vil være over med det første. Politiet står overfor en av de mest alvorlige IKT-hendelsene de har vært borte i.

– I den ukentlige briefen for Krisestøtteenheten og justis- og beredskapsministeren har vi i dag informert om at vi rigger oss for at problemene kan bli langvarige. Det betyr at det kan ta måneder, sier Wilfred Østgulen.

I én uke har 20 personer fra Politiets IKT-tjenester, leverandører av programvaren BL og leverandører av databasene sittet sammen for å forsøke å finne ut av hva som gjør BL ustabilt. Det har ikke lyktes, og nettopp det gjør at Politidirektoratet og Politiets IKT-tjenester nå forventer at problemene kan vedvare. Det kommer etter alt å dømme ingen løsning på kort sikt.

Er dette en av de mest alvorlige datakræsjen dere har opplevd?

– Før sommeren gikk alle systemer i svart. Det var alvorlig, men da kom vi oss forholdsvis raskt opp igjen. Ser vi på langtidskonsekvensene nå, så er dette minst like ille, sier Østgulen.

Kjører på én tredel - har ikke mistet data - trolig ikke hacking

Så langt har Politiets IKT-tjenester funnet ut at problemene med BL tiltar med mengden brukere. Til vanlig er rundt 3000 politiansatte inne i BL til enhver tid. Per nå er BL oppe og går, men BL vil ikke være åpent for mer enn rundt én tredel av det normale antallet brukere.

Antallet brukere som nå er inne, er fordelt på distrikter og særorganer. Distriktene og særorganene har navngitt hvilke brukere som trenger tilgang til BL. Slik håper man å sikre at de viktigste funksjonene innen straffesaksarbeidet har tilgang til BL. Distriktene kan selv bestemme hvilke brukere som skal ha tilgang, og polititoppene anbefaler derfor politiansatte å kontakte eget distrikt hvis de trenger tilgang.

– Politiets IKT-tjenester monitorerer systemet hele tiden og stopper pålogging hvis man ser at problemene tiltar. Tirsdag valgte vi for eksempel å ta ned BL i 19 timer. Alternativet var å få det opp etter fire timer, men da hadde vi mistet data. Vi har ikke mistet noen data. Det viktigste for oss er å unngå det, samt å sørge for at en begrenset andel politiansatte rundt i distriktene har tilgang til BL, slik at straffesaksarbeidet kan fortsette, forteller Østgulen.

Årsaken til feilen med BL og hva som faktisk er galt er fortsatt helt ukjent, tross iherdig feilsøking i en uke. Østgulen presiserer at de har undersøkt om ekstern påvirkning, for eksempel hacking, kan ha vært årsaken. Så langt tyder ingenting på det, og derfor er ikke dette et spor politiet følger videre nå. Politidirektoratet ser også gjennom alle endringer som er gjort på systemet tilbake i tid, for å se om årsaker kan ligge her.

Må endre arbeidsrutinene

Politidirektoratet må nå se på hvordan politiet kan jobbe best mulig med begrenset tilgang til det viktige datasystemet. POD henter nå inn ansatte i politiet som har kjennskap til det daglige straffesaksarbeidet, og som kan bidra sentralt med å planlegge hva slags oppgaver og prioriteringer som bør gjøres for å holde straffesakskjeden i gang.

– Vi må se om vi kan gjøre noe med arbeidsflyten for å sikre at ikke vi må legge ned arbeidet. Akkurat nå utstedes ikke politiattester, fordi vi er usikre på om informasjonen de bygger på er oppdatert. Vi er usikre på informasjonen som ligger til grunn for SARA, et risikostyringsverktøy i forbindelse med vold i nære relasjoner, også er korrekt. Den første tiden nå må vi kartlegge hvordan dette påvirkes, sånn at vi kan sørge for at kritiske prosesser kan gå sin gang, sier Kristin Kvigne, avdelingsdirektør for politifag.

Kristin Kvigne, direktør for politifag i Politidirektoratet.
Kristin Kvigne, direktør for politifag i Politidirektoratet. Foto: PU.

Ansatte i politidistriktene forteller nå at restansene kan øke og at saker hoper seg opp. Den bekymringen deler også Politidirektoratet.

– Vi deler de ansattes bekymring og kartlegger hva som kan være langtidskonsekvensene. Vi må gjøre estimater på hva slags arbeid man ikke får gjort og vi må prioritere hvilke oppgaver som skal gjøres. Dette er jo veldig uheldig, blant annet fordi distriktene har vært veldig dyktige i å få ned restansene i år. Nå kan de øke igjen, forklarer Kvigne.

– Hva med systemene som henter informasjon fra BL. Er de også rammet?

Vi kartlegger dette nå. Men så langt dreier det seg nok mest om hvor raskt disse systemene får hentet informasjon fra BL, sier Østgulen.

Anbefalingen til de ansatte er å følge med på informasjonen som kommer på intranettet og forholde seg til kontaktpersoner lokalt. Politidirektoratet sier de har tett kontakt med politimesterne om situasjonen.

– Et symptom på IKT-utfordringene i politiet

IKT-direktøren sier IKT-kaoset som nå har rammet politiet får følger for resten av politiets utviklingsprosjekter på IKT-siden. Det er innført full prosjektstopp nå. Kreftene må brukes på på å løse BL-problemene.

Videre jobber Politiets IKT-tjenester med å komme seg gjennom feilen og problemene det skaper. Men ettersom de ikke er nærmere noen løsning på over en uke, rettes nå fokuset i større grad over på hvordan politiet kan jobbe i en mer langvarig situasjon der få ansatte har tilgang til BL.

– Det har lenge vært oppmerksomhet rundt politiets IKT-etterslep. Er dette et stort utslag av det etterslepet?

– Ettersom vi ikke vet årsaken ennå, kan vi ikke si at det er en direktelink mellom et gammelt system og at systemet er nede. Men det er jo et symptom på det bildet vi har tegnet tidligere. Vi har gamle systemer og det er en risiko at de er lite tilpasningsdyktige. Systemene våre er tett tilknyttet politiets lokale struktur, i stedet for å være nasjonale. Dermed må vi ofte gjøre endringer på selve systemet. Det medfører risiko for at noe går galt, sier Østgulen.

– Nå sier dere at dette kan vare i flere måneder. Skal man bare fikse systemet til slutt og fortsette videre med BL etter det?

Fram til nå har vi jobba med å se på hendelsen. Nå må vi planlegge for et lenger perspektiv og se på alternativer.

– Alternativer til BL?

Ikke til BL, men hvordan vi gjør ting. Det finnes planer for utskifting av deler av systemet. For eksempel hvis problemet ligger i databasene, sier Østgulen.

– Uansett, så jobber vi videre med uforminsket styrke.

Justis- og beredskapsdepartementet har ikke besvart Politiforums henvendelse.

Til toppen