«Polititjenestemenn har et sterkt og særskilt behov for personvern»
Regjeringens personvernkommisjon må styrke politiansattes personvern, mener fagforeningen. Høringsfristen er nå ute, men Politidirektoratet har ikke gitt noe svar.
Publisert
Tidlig i juli ba Justisdepartementet om innspill til mandatet til Regjeringens nyopprettete personvernkommisjon. I tråd med Jeløya-plattformen skal kommisjonen blant annet se på personvern i justissektoren.
Da høringsfristen gikk ut 31. august, hadde Politiets Fellesforbund (PF) levert inn sin uttalelse, som tar utgangspunkt i et økende press mot politiansattes personopplysninger.
«PF opplever at personopplysninger knyttet til ansatte i politiet er svært utsatt, og ikke beskyttes i henhold til gjeldende regelverk, herunder personopplysningsloven og -forordningen (GDPR). […] PF anser at polititjenestemenn har et sterkt og særskilt behov for personvern. […] Det er slik vi ser det i tråd med Jeløya-erklæringen å sikre personverninteressene til ansatte i politiet», skriver fagforeninga i høringsuttalelsen.
Identitet som våpen
Politiforum har tidligere skrevet om hvordan en rekke politiansattes personalmapper har blitt helt eller delvis utlevert, inkludert informasjon som navn, adresse, fødselsnummer og telefonnummer. I noen tilfeller har mappene i sin helhet blitt publisert på nett.
Det er også en økende bekymring knyttet til at politiansatte identifiseres med den hensikt å bruke informasjonen til utpressing eller trusler mot konkrete polititjenestepersoner.
Fagforeningen understreker i sin høringsuttalelse at det finnes «flere eksempler på innsynsbegjæringer fra personer som antas å være knyttet til kriminelle miljøer, som gjennom bl.a. innsynsbegjæringer kartlegger ansatte i politiet som arbeider innenfor deres område».
«Vi har også eksempler på at kriminelle anmelder polititjenestepersoner til Spesialenheten for politisaker med det formål å få kjennskap til tjenestepersonens identitet», skriver PF i uttalelsen.
Fagforeningen foreslår med bakgrunn i dette at personvernkommisjonen skal vurdere:
- Polititjenestemenns behov for personvern og tilhørende risikofaktorer.
- Rettslige sider ved behandling av slike personopplysninger ved innsynsbegjæringer, herunder forholdet mellom personopplysningsloven, offentleglova og forvaltningsloven § 13.
- Behovet for endringer i gjeldende lovverk og/eller klargjøringer av eksisterende lovverk.
Blir hørt i september
En rekke privatpersoner og organisasjoner – deriblant Advokatforeningen, Juristforbundet, PST og Riksadvokaten – kom med høringsuttalelser i løpet av de snaue to månedene før høringsfristen gikk ut.
Politidirektoratet (POD) er imidlertid ikke en av dem. Begrunnelsen, ifølge en e-post fra PODs kommunikasjonsavdeling 4. september, er at høringsfristen er utsatt «ut september 2018».
Dette er ikke helt presist, ifølge Justisdepartementet.
«I denne saken som i andre høringssaker, tar departementet i den grad det er mulig også i betraktning innspill som kommer etter fristen. POD har i epost til departementet bedt om fristforlengelse uten å konkretisere en bestemt dato. POD fikk da i svar at det ikke gis en fristforlengelse, men at departementet så godt det lar seg gjøre vil ta hensyn til innspill som kommer etter fristen, og at POD kan legge til grunn at departementet vil ta hensyn til PODs innspill hvis det kommer i løpet av september», skriver departementets kommunikasjonsavdeling.
POD opplyser mandag til Politiforum at høringssvaret ennå ikke er ferdig, men vil bli sendt innen 30. september.
